Immun mot covid-19
Det er ni uker siden lock-down startet, og samfunnet er i ferd med å åpne igjen. Til nå har 8100 nordmenn testet positivt for SARS-CoV-2, men hvor mange flere har hatt viruset? Et foreløpig anslag fra Folkehelseinstituttet tyder på at bare rundt 2% av oss har antistoffer mot koronaviruset.
Det store spørsmålet nå er: Betyr antistoff mot viruset at man er immune mot covid-19? Kan vi utstede sertifikat på at man er blitt immun etter gjennomgått infeksjon?
Fritatt og forberedt
Immun betyr fritatt for byrder. Når det gjelder sykdom, betyr ordet å være fritatt for å bli syk.
I utgangspunktet er ingen immune mot SARS-CoV-2, siden dette koronaviruset er helt nytt for alle mennesker. Men etter at man har fått viruset inn i kroppen, innenfor kroppens barrierer, vil immunforsvaret oppdage viruset, bekjempe det og deretter huske at det har møtt viruset tidligere.
Slik hukommelse for tidligere infeksjon, gjør at immunforsvaret er forberedt. Det kan reagere raskere og mer effektivt om viruset kommer tilbake. Det er den siste oppgaven vi tenker på som immunitet.
Det er ikke nødvendig å være syk for å forberede immunforsvaret på hva som kan komme. En vaksine med biter av virus, vil gi nok stimulering av immunforsvaret så det utvikler hukommelse og blir forberedt.
Immunitet i praksis
Å være immun mot en infeksjonssykdom kan bare demonstreres i praksis. Man må bli utsatt for smitten på nytt og likevel forbli frisk.
Vi kan derfor ennå ikke vite sikkert om man blir immun mot covid-19 etter å ha vært syk, siden det ikke har gått lang nok tid med koronaviruset blant oss. Først må mange nok bli smittet og deretter friske. Så må det gå en stund, minst noen uker, før man kan begynne å følge med på om noen av de som har vært syke, blir syke på nytt.
Det vil derfor fortsatt ta tid før man får det endelige svaret på hvor god immunitet folk får etter gjennomgått covid-19-infeksjon. Av samme grunn vil det ta tid før vi får en vaksine som er vist å beskytte mot sykdommen.
Immunreaksjon mot virus
Det som avgjør om man er blitt immun mot et virus, er at det tilpassete immunforsvaret har dannet såkalte hukommelsesceller mot viruset. De oppstår i forbindelse med at noen få, bestemte T-celler og B-celler oppdager at viruset er kommet inn i kroppen.
For at vi skal få mange nok celler som kan reagere på viruset, vil disse få T- og B-cellene dele seg flere ganger og bli mange. Deretter vil T-drepeceller drepe virusinfiserte celler, mens B-cellene vil produsere antistoffer mot viruset. Antistoffene hindrer viruset i å komme inn i cellene.
Når viruset er fjernet fra kroppen, vil de fleste T- og B-cellene som utførte oppgaven bli fjernet. De begår stille og rolig «selvmord» for celler.
Hukommelsesceller
Men noen av disse T- og B-cellene blir værende igjen som hukommelsesceller i mange år etter at viruset er ute av kroppen. T-hukommelsesceller som har drept virusinfiserte celler i lungene, blir gjerne værende i lungevevet klar til å reagere hvis cellene blir infisert av samme virus en gang til.
B-hukommelsesceller holder til i beinmargen, lymfeknutene eller milten. Noen av disse cellene produserer virus-antistoff som skilles ut til blodet eller slimhinnene år etter år. Hvis viruset kommer tilbake, vil det bli nøytralisert av antistoff, og dermed hindret i å komme inn i cellene våre.
B-hukommelsesceller vil også begynne å produsere mer antistoff hvis viruset kommer på nytt. Hvis viruset har rukket å endre seg siden sist, vil disse B-hukommelsecellene snart lage forbedret antistoff som er bedre tilpasset det nye viruset.
Immunitet mot covid-19
Det er foreløpig ikke så mye vi vet om immunreaksjonen mot covid-19.
De siste ukene har det kommet flere (ikke fagfellevurderte) rapporter om antistoff-testing etter gjennomgått covid-19 infeksjon.
Den hittil mest omfattende er fra New York, der tilnærmet alle de 624 som tidligere hadde testet positivt for SARS-CoV-2 viruset, utviklet målbare IgG antistoffer 1 til 7 uker etterpå.
Basert på sammenlikning med andre koronavirusinfeksjoner (SARS, MERS og koronavirus som gir forkjølelse) er det god grunn til å tro at vi også etter covid-19 infeksjon vil bli immune mot viruset, iallfall for ett år eller to.
Personer som overlevde SARS eller MERS hadde antistoffer mot viruset to år etter infeksjonen, mens T-celler mot viruset kunne påvises opptil ti år etter.
SARS og MERS var så farlige at det er uaktuelt å teste direkte om disse personene er immune mot ny infeksjon.
Men det har vært gjort forsøk med re-infeksjon av personer som utviklet antistoff mot vanlig forkjølelses-koronavirus. Slike personer var delvis immune mot ny infeksjon med samme virus året etter og fikk ikke symptomer på sykdom.
Antistoff = immun?
Det er ikke alle antistoffer som dannes i løpet av en immunreaksjon beskytter mot ny virusinfeksjon.
Antistoffene må binde seg til utsiden av viruset for å hindre viruset i å infisere celler. Likevel er det ikke alle antistoffer mot virusets utside som virker «nøytraliserende» og hindrer viruset i å binde seg celler. Gode tester forsøker på ulike måter å avklare om antistoffene er «nøytraliserende»
Antistoff mot andre deler av viruset, er tegn på gjennomgått infeksjon, men vil ikke nødvendigvis beskytte mot ny infeksjon.
Det finnes ulike klasser av antistoff, og som gir beskyttelse på ulike måter og steder. IgA antistoff på kroppens barrierer kan være viktig for å hindre infeksjon i første omang, mens IgG kan være viktigst for å hindre videre spredning om viruset skulle klare å infisere noen celler. Grundig antistofftesting vil typisk også avgjøre hva slags klasse antistoffene tilhører.
T-celler er en viktig del av immunforsvaret mot virus, inkludert SARS-CoV-2, og er dermed også viktig for hukommelsen for gjennomgått infeksjon.
Ideelt sett burde man også teste for om man har fått virus-spesifikke hukommelses-T-celler etter gjennomgått infeksjon. Det er mulig å undersøke dette i en blodprøve, men det er tungvint og dyrt.
B-cellenes produksjon av IgG og IgA antistoffer er avhengig av hjelp fra T-celler. I praksis er derfor IgG (og IgA) antistoff i en blodprøve en indirekte indikasjon på at også T-celler har vært aktivert i forbindelse med immunreaksjonen.
Blir vi immune?
Ja, vi må regne med at vi blir immune etter gjennomgått covid-19 infeksjon. Selv om viruset er nytt, så er det ikke så annerledes enn andre koronavirus, som vi vet vi blir immune mot. Hvor lenge immuniteten varer, gjenstår å se.
En utfordring for immunforsvarets hukommelse er virus som endrer seg ofte. Da varer selvfølgelig ikke immuniteten lenge heller. Heldigvis ser ikke SARS-CoV-2 viruset ut til å endre seg vesentlig.
Så lenge viruset sirkulerer i befolkningen, vil immunforsvaret bli minnet om dets eksistens. Selv om antallet virus-spesifikke hukommelses T-celler og B-celler faller over tid, vil nye tilfeldige møter med viruset fungere som en liten vekker, som holder hukommelsen ved like.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 10. mai 2020
- IgG: immunoglobulin (Ig) G
- SARS: Severe acute respiratory syndrome
- MERS: Middle east respiratory syndrome
Tidligere innlegg i serien «Immunforsvar i koronaens tid»:
Immunforsvar i koronaens tid – II: Viruset
Immunforsvar i koronaens tid – III: Den vakre barrieren
Immunforsvar i koronaens tid – IV: Oksygen
Immunforsvar i koronaens tid – V: Overlever serum
Immunforsvar i koronaens tid – VI: SARS-CoV-2-tester
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.
ImmunGlimt 
2 svar på “Immunforsvar i koronaens tid – VII”
Hei!
Takk for spennende og viktig lesestoff!
Har du noen teorier rundt hvorfor noen ikke blir friske etter Corona og andre infeksjoner?
Les gjerne denne: https://www.washingtonpost.com/health/could-covid-19-cause-long-term-chronic-fatigue-and-illness-in-some-patients/2020/05/29/bcd5edb2-a02c-11ea-b5c9-570a91917d8d_story.html?fbclid=IwAR1daGZy9q3B_mX1ysDxurei_KhCMJhuCU6eNNZKFcnw7dgNZzwHfcHJTxU
Hei igjen
Beklager sent svar her.
Nei, jeg har ikke egentlig noen gode teorier for hvorfor noen bruker så lang tid for å bli friske etter koronainfeksjon (eller andre infeksjoner).
Hvis spørsmålet begrenses til bare å handle om koronavirusinfeksjon, er det mulig at dette delvis handler om infeksjon av celler i nervesystemet, og dermed et rikholdig utvalg av mulige symptomer knyttet til forbigående (eller i verste fall mer varig) endring i hvordan nervecellene oppfører seg. Vi vet at SARS-CoV-2 reseptoren ACE2 og hjelpemolekylet TMPRSS2 finnes også i endel nerveceller, altså er det mulig at viruset hos noen også infiserer nervesystemet.
Et kjent covid-19 symptom nå er jo tap av luktesans og smakssans. Etter en stund kommer disse sansene tilbake igjen, når viruset er blitt bekjempet og de relevante cellene er blitt normale igjen. Tilsvarende kan jeg tenke meg at andre funksjoner i kroppen som styres eller påvirkes av nerver (og det er jo nærmest det meste av funksjoner på en eller annen måte), for en periode kan være påvirket slik at pasienten får ulike former for smerter, kløe, brennende eller sviende følelse her og der i kroppen, endret hjertefrekvens, blodtrykk, temperatur, tarmaktivitet, respirasjonsfrekvens, evne til å tenke klart, humør, ja listen er potensielt lang.
Siden nerver repareres langsomt, kan det ta tid før slike endringer kommer tilbake til det normale. En muskelnerve som kuttes over og blir sydd sammen igjen, vil typisk vokse tilbake med 1 mm i døgnet. Da vil det altså typisk ta 100 dager for den nerven å vokse 10 cm.
Så foreløpig, siden covid-19 er en så ny sykdom, og siden vi foreløpig ikke har hatt så veldig lang tid å observere slike langtrukne rekonvalensens/sykdomsforløp, tenker jeg at foreløpig er det all grunn til å tro at de aller fleste som har hatt covid-19 etterhvert vil bli friske, selv om det kan ta mer enn 100 dager.
Hilsen Anne S