Kategorier
COVID-19

Immunforsvar i koronaens tid – III

Tredje tekst i bloggserien «Immunforsvar i koronaens tid» handler om barrieren i luftveiene.

Den vakre barrieren

SARS-CoV-2 viruset har nå stengt ned Norge i over en uke. I media går diskusjonen om tiltakene er strenge nok eller for strenge. Immunforsvaret mot viruset starter ved kroppens yttergrense.

Porten inn

Koronaviruset smitter i all hovedsak via dråper som hostes eller snakkes ut av munnen på en som er smittet. Dråpene havner på overflater som du siden tar på. Når du tar deg til ansiktet neste gang, kan viruset komme i kontakt med slimhinnene i munnen, nesen eller øynene. Eller ørsmå dråper av vann med virus blir med når du trekker pusten. Eller du får viruset i deg når du kysser en ny tinderdate eller drikker fra samme flaske som en tilfeldig bekjent.

Men det er ikke nok for viruset å komme inn i kroppen.

Viruset må også komme tett på cellenes overflate. Her må viruset feste seg til bestemte molekyler (kalt ACE2) på celleoverflaten. Det gjør at viruset kommer seg inn i cellene. Det er først da viruset kan skade.

Mucocilliær transport (MCC): Luftveiscellene har flimmerhår som slår i retning av svelget. Noen av cellene produserer slim, som dekker alle cellene. Slimet fanger opp bakterier og virus som virvler ned i luftveiene. Ved hjelp av flimmerhårenes bevegelser fraktes slim og mikrober til svelget. Slimet inneholder også antimikrobielle stoffer, produsert av luftveiscellene, for ytterligere beskyttelse. (Antistoffer er ikke med i skissen, for enkelhets skyld).

Grensemuren

Kroppens yttergrense er bygget for å hindre mikrober i å trenge inn i vevet. Også slimhinnene i munnen og luftveiene er en del av kroppens yttergrense. Selv om dette faktisk er inne i kroppen, er disse hulrommene stadig «utenfor» vevet.

I de øvre luftveiene, i nesen og i luftrørene består yttergrensen av ett enkelt lag med avlange, høye celler som står tett i tett sammen. Cellene er bundet sammen med solide fortøyninger. Dette forsegler mellomrommet mellom cellene så mikrober ikke slipper inn til vevet under.

Skades luftveiscellene, vil skaden bli reparert i løpet av et halvt døgn. Så viktig er det at denne grensen mot luften er helt tett.

Øverst, ut mot luften, er luftveiscellene kledd med bevegelige flimmerhår. Innimellom luftveiscellene finnes det enkelte celler som produserer slim. Slimet brer seg ut over alle cellene og dekker hele innsiden av luftveiene, inkludert flimmerhårene.

Vask av luftveiene

Slimet og flimmerhårene er en viktig del av kroppens yttergrense. De bevegelige flimmerhårene slår alltid i en bestemt retning. Det dytter slimet hele tiden opp mot svelget.

Slimet fungerer som et fluepapir. Støv og mikrober som virvler ned i luftveiene vil stort sett bli fanget opp av slimet. Drevet av flimmerhårene er slimet et transportbånd for mikrobene tilbake og opp til svelget, der det svelges. I magesekken er det saltsyre. Den sure magesaften tar stort sett knekken på både virus og bakterier.

Slimtransporten må fungere for å unngå infeksjoner i luftveiene. Hos noen, for eksempel pasienter med cystisk fibrose, er slimet tørt og seigt. Andre har en sjelden genetisk feil som gjør at flimmerhårene ikke beveger seg. Disse personene har ofte lungebetennelse. De får ikke viftet opp slimet der støv, bakterier og virus har festet seg.

Tørr luft, seigt slim

Transporten av slim i luftveiene kan påvirkes av mange ulike faktorer, inkludert relativ luftfuktighet i omgivelsene. Lav luftfuktighet gir seigere slim, og transporten går tregere.

Det øker sjansen for infeksjon av for eksempel influensa- eller forkjølelsesvirus. Det kan være en av forklaringene på at vi typisk er forkjølet eller får influensa om vinteren, når luften er tørrere.

Det har vært spekulert på om det samme gjelder for koronavirus, at vi vil bli mindre mottagelige for viruset etter hvert som det blir vår og varmere i været.

«Antibiotika»-slim

Slimet som dekker overflatecellene er ikke bare transportbånd for mikrober. Det inneholder også antibiotika-liknende stoffer som dreper bakterier eller inaktiverer virus. Disse stoffene produseres av luftveiscellene.

I tillegg inneholder slimet også antistoffer mot infeksjoner vi har hatt tidligere. Når vi er blitt immune mot en mikrobe, vil det ligge antistoffproduserende celler i vevet rett under overflaten. Antistoffene disse cellene skiller ut, blir transportert gjennom luftveiscellene og ut i slimet.

Mikrober som kommer ned i luftveiene møter derfor et effektivt grensevern (som, vil jeg påstå, er langt mer mer sofistikert enn Trumps «beautiful wall, a big one that really works...»)

Åpning i barrieren

Virus som gir luftveisinfeksjoner infiserer hovedsakelig luftveiscellene. Luftveiscellene har en rekke virkemidler for å begrense og kontrollere viruset. Virus på sin side har tatt i bruk mange ulike strategier for å omgå disse virkemidlene.

Denne dragkampen mellom virus og luftveisceller er som å balansere på en knivsegg. For mye eller for lite reaksjon kan ende med å gjøre stor skade.

Ofte er den største og mest dødelige faren at bakterier får mulighet til å trenge inn i lungevevet mens luftveiscellene jobber med å kontrollere viruset og reparere skader i barrieren.

I senere innlegg skal jeg skrive mer om dette, og spesielt om hva vi foreløpig vet om luftveienes immunreaksjon mot koronaviruset og hvordan det kan forklare hvordan COVID-19 sykdommen arter seg.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 22. mars 2020

  • ACE2: angiotensin converting enzyme 2
  • MCC: Mucocilliær transport. Slim og flimmerhår i samarbeid i luftveiene

Tidligere innlegg i serien:

Immunforsvar i koronaens tid

Immunforsvar i koronaens tid – II: Viruset

Neste innlegg i serien:

Immunforsvar i kornaens tid – IV: Oksygen

ANNONSE:

Pandemi-aktuelt påsketilbud, spesielt til mine lesere og følgere: Immun til 60% rabatt fra nettbutikken til Spartacus.no. Tilbudet gjelder ut april 2020.

Kjøp boken her

Ved utsjekking i nettbutikken, bruk rabattkode IMMUN2020 og få «Immun» til 60 % rabatt (før pris kr. 399, nå kr 160 inkludert frakt)

5 svar på “Immunforsvar i koronaens tid – III”

Jeg bruker denne ypperlige bloggen i nett-undervisningen om immunforsvaret i biologi 1 på Senja videregående skole. Flott beskrivelse av et dagsaktuelt tema.

Hei igjen Roar
Takk for hyggelig tilbakemelding!

Du bruker kanskje også siste utgave av Bios1, der jeg nettopp har revidert immunologikapitlet.

Uansett, supert at du underviser elvene om immunforsvaret i disse tider. Det er jo super-relevant nå i pandemien, og også den egentlige årsaken til at vi alle sammen må være hjemme mest mulig og heller ha smittefri kontakt med hverandre digitalt.

Jeg kommer til å skrive flere innlegg her, så fort jeg klarer det innimellom alt annet her på hjemmekontoret…:-)

Hilsen Anne S

Svar

Takk for hyggelig tilbakemelding! Vi bruker Bios1, ja. Siste utgave med dine revisjoner. Så supplerer vi med bloggen din 🙂

Hei igjen Nina

Det er det vanskelig å si noe sikkert om. Vi vet jo foreløpig veldig lite om risikofaktorer for å bli smittet av koronaviruset som herjer nå. Rikshospitalet er igang med en innsamling av informasjon om dette, som alle er invitert til å delta på. Så kanskje det kan komme litt mer informasjon derfra om noen uker.
https://oslo-universitetssykehus.no/kliniske-studier/risiko-for-a-bli-smittet-av-koronavirus-i-norge

Utifra at slimet i luftveiene er endel av barrieren og dermed immunforsvaret, så kan man jo tenke seg at tørre slimhinner er mer mottagelige for virus og bakterier.

Men så spørs det jo hva tørre slimhinner egentlig er da. Det er et ganske vidt begrep, som kan omfatte alt fra litt irriterte slimhinner som kjennes tørre ut, uten at de egentlig er så tørre, til faktisk unormalt tørre slimhinner på grunn av en eller annen sykdom eller svikt.

Jeg beklager at jeg ikke kan være mer konkret her.

Hilsen Anne S

Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s