Kategorier
COVID-19

Covid-19 vaksine

I går handlet Debatten, NRK, om hvem som vil få covid-19 vaksinen først. Jeg bidro med en samtale om hva vaksiner er.

For å stanse koronavirus-pandemien er vi avhengig av en vaksine mot covid-19. I går spurte Fredrik Solvang i Debatten: – Hvem vil få vaksinen først? Jeg bidro med en samtale med Solvang (fra 12.40) om hva vaksiner er. Her er en utvidet versjon av det vi snakket om, huskelappen til intervjuet så og si.

Hva er en vaksine?

En vaksine er en behandling som fungerer som en liten jukse-infeksjon med et virus eller en bakterie. Den første vaksinen var faktisk en ekte infeksjon med en ufarlig virus fra kuer (kukopper), som liknet mye på et svært farlig og dødelig virus, nemlig kopper. Kukopper heter på latin vaccinia, så behandlingen (som ble oppdaget i 1796) ble kalt vaksine.

80 år senere oppdaget Louis Pasteur (han med pasteurisering av melken) at det var mulig å lage svekkete bakterier som beskyttet mot sykdom forårsaket av den egentlige bakterien. Siden denne behandlingen beskyttet mot sykdom på samme måte som kukopper beskyttet mot kopper, ville Pasteur at behandlingen også skulle kalles vaksine, for å hedre den første oppdagelsen.

Hva er hensikten til en vaksine?

Hensikten med en vaksine er å få immunforsvaret til å reagere og produsere forsvarsstoffer og forsvarsceller slik at vi ikke blir syke hvis vi skulle bli infisert med det «ekte» viruset (eller bakterien).

Immunforsvaret vår består av to deler. Den ene delen er medfødt, virker bredt og generelt i starten av en infeksjon.

Hvis det medfødte immunforsvaret ikke er nok til å kontrollere infeksjonen tilkalles den andre delen av immunforsvaret, som tilpasses til det behovet vi har, og som virker direkte beskyttende mot bestemte virus.

Vaksiner gjør at det tilpassete immunforsvaret blir forberedt til å kunne beskytte oss allerede fra starten av infeksjonen med det aktuelle viruset.

Hvordan lages de?

Den første vaksinen (fra 1796) var jo et liknende men ufarlig virus, som var tilstrekkelig likt det farlige koppeviruset til at det beskyttet mot infeksjon.

Skisse av ulike vaksine, for eksempel mot koronavirus. Venstre kolonne: Når viruset kommer inn i kroppen vil det stimulere immunforsvaret til blant annet å lage antistoffer mot deler av viruset, som beskytter mot infeksjon og hindrer ny sykdom. Høyre kolonne: Vaksiner må inneholde noe som minner om viruset, og får immunforsvaret til å reagere på samme måte. Det kan være selve viruset i svekket eller drept versjon, eller det kan være et hybrid, der et ufarlig virus tilføres en bit av viruset vaksinen skal beskytte mot. Eller vaksinen kan inneholde bare denne biten eller subenhet. Den siste muligheten er at vaksinen bare inneholder informasjonen (i form av RNA eller DNA) som kroppens egne celler trenger for å lage virus-biten som immunforsvaret så reagerer på.

Senere ble vaksiner laget enten ved å svekke eller drepe den aktuelle bakterien eller viruset, eller ved å bruke bare en del av viruset eller bakterien. Difteri og tetanus er begge sykdommer som skyldes et giftstoff som bakteriene lager. Og vaksinen består av en inaktivert form av dette giftstoffet.

Mer moderne vaksiner består ofte bare av en bit av viruset, den eller de delene som immunforsvaret må reagere på for å kunne beskytte oss mot infeksjonen.

Den nyeste teknologien, som ennå ikke har vært tatt i bruk på bred basis, går ut på å bruke bare RNA eller DNA med informasjonen om virus-bitene som vaksine, og la kroppens egne celler bruke den informasjonen for å lage virusdelene selv.

For at vaksiner skal virke godt må de også inneholde noe som får det medfødte immunforsvaret til å reagere. I mange vaksiner er dette «noe» et aluminiumsalt som får det medfødte immunforsvaret «snakker med» det tilpassete immunforsvaret. Aluminiumsalt har vært brukt i vaksiner i mange ti-år og er trygt.

Er det ulike stadier for utviklingen av en vaksine?

Vaksiner utvikles typisk i flere stadier.

Aller først blir vaksinen testet i dyr, for å se om den får immunforsvaret til å reagere.

Så testes den i tre faser hos mennesker. Den første fasen går ut på å finne ut om vaksinen er trygg, eller om den gir alvorlige bivirkninger.

Den andre fasen går ut på å finne ut om vaksinen gir en immunreaksjon hos dem som får den. Her må man sammenlikne med personer som får kontrollvaksine.

Den tredje fasen går ut på å teste om vaksinen beskytter mot infeksjonen den skal beskytte mot. Her må man inkludere mange flere frivillige forsøkspersoner, som helst bør være utsatt for et visst smittetrykk, slik at det er mulig å se om de er beskyttet mot infeksjon sammenliknet med de som bare får kontrollvaksine.

Hva er utfordringen ved å lage en vaksine?

En viktig utfordring er viruset selv.

Det er ikke alltid mulig å lage en vaksine mot et virus. HIV er et godt eksempel der vi fortsatt ikke har en vaksine. Grunnen til det er at det endrer seg hele tiden, og avhengig av hvilken kropp det oppholder seg i.

Om det lykkes å lage en vaksine, kommer an på virusets egenskaper og hvordan det samspiller med kroppene våre.

Foreløpig ser det jo ut som om vi klarer å lage en vaksine mot koronavirus, men det vi ennå ikke vet er om vaksinene som er under arbeid faktisk beskytter mot infeksjonen.

Hvor lenge virker vaksiner?

Det varierer hvor lenge effekten av en vaksine virker. Immunologer forstår ennå ikke fullt ut hvordan den immunologiske hukommelsen fungerer. For noen vaksiner varer effekten livet ut, og immunforsvaret «husker» at det har møtt vaksinen (eller infeksjonen tidligere), for andre vaksiner må man vaksinere seg på nytt med jevne mellomrom.

Når er en vaksine vellykket?

En vellykket vaksine behøver ikke å være 100% effektiv, slik at man ikke en gang blir infisert av viruset. Det kan være nok at man ikke blir alvorlig syk. Poliovaksinen er et eksempel på det. Den beskytter ikke mot infeksjon, men mot alvorlig forløp av infeksjonen.

For Covid-19 kan det være bra nok at folk ikke blir alvorlig syke av infeksjonen, slik at viruset bare gir en mild luftveisinfeksjon.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 11. september 2020, sist oppdatert 14. september 2020

ANNONSE:

Pandemi-aktuell bok. Les «Immun» og forstå mer om hva som skjer når immunforsvaret møter et helt nytt virus.

Fram til 20. september 2020 er boken på salg i «Forlagenes store boksalg» på haugenbok.no

6 svar på “Covid-19 vaksine”

Hei igjen

Takk for hyggelig tilbakemelding.
Figuren inneholdt mer informasjon enn vi faktisk kommenterte i studio, så jeg tenkte det var en god ide å publisere den her på bloggen også, sammen med notatene jeg gjorde på forhånd.

Anne S

Svar

Forskningen på en vaksine mot Covid måtte stoppes forleden pga alvorlige bivirkninger. Hva slags type vaksine var det? Og har noen av metodene større fare for alvorlige bivirkninger enn andre?

Hei igjen
Det var utprøvingen av AstraZenecas vaksine, en «hybrid type» vaksine utviklet i Oxford, som ble midlertidig stanset denne uken fordi en av de som deltar i fase 3 utprøvingen har fått en betennelses-sykdom (angivelig i ryggmargen), som må undersøkes nærmere før studien fortsetter. Det er ikke noe dramatisk i dette foreløpig, men saken skal undersøkes nærmere. Når man setter opp en studie der mange tusen personer skal delta, er det det fullt mulig at noen blir syke, helt uavhengig av at de er med i forsøket. Prosjektet har en uavhengig komite som skal granske om denne hendelsen kan knyttes til vaksinen. Så foreløpig få vi vente og se. John Arne Røttingen ble spurt om dette i starten av Debatten i går.
Anne S

Svar

Tusen takk for innslag på Debatten og blogginnlegget. Jeg lurer veldig på hvilke mekanismer som påvirker hukommelsen til immunforsvaret. Forskes det mye på dette i Norge og har man identifisert «noe» som kan være med å påvirke hvor lenge en immunrespons huskes?

Hei igjen
Takk for hyggelig kommentar.

Som jeg sa på debatten er det en god del vi foreløpig ikke vet om hvordan hukommelsen i immunforsvaret vedlikeholdes. Det forskes på dette både i Norge og andre steder.

Norske immunologer har relativt nylig relativt nylig relativt nylig kunnet vise ved hjelp av prøver fra pasienter som er blitt transplantert med biter av tarm, at det finnes hukommelsesceller i tarmveggen som produserer antistoffer mot virusinfeksjoner man typisk får som barn. Disse cellene har derfor sannsynligvis vært i tarmveggen nesten hele livet.

Immunologisk hukommelse er også avhengig av at man har langlivete T-celler, og også her har den samme norske gruppen vist at det finnes langlivete T-celler i tarmen hos de transplanterte pasientene.

Men akkurat hva som skal til for å få slike langlivete antistoff produserende celler og langlivete hukommelses T-celler, er fortsatt gjenstand for intens forskning. Dette får jo konsekvenser for hvordan man skal lage vaksiner, for eksempel.

En aktuell teori er at cellene må møte det aktuelle viruset eller bakterien av og til, så de blir minnet om at det finnes. For T-celler kan det være nok at de blir aktivert med noe som likner.

Hilsen Anne S

Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s