Kyllingfilet

I ukene før jul falt salget av rå kyllingfilet dramatisk. Antibiotikaresistente mikrober i  norsk kylling førte til nærmest hysteriske medieoppslag, som anbefalte å bare ta i kyllingfiletene med gummihansker og skrubbe kjøkkenet med klorin etterpå.

Vi hadde trodd at norske kyllinger var bedre enn ellers i Europa, der antibiotikaresistente bakterier har vært et økende problem lenge. Så viste det seg at også Norge bruker bakteriedrepende narasin i fôret, som gjør at kyllingene holder seg friskere og vokser raskere. Les videre

Usynlig inntil det svikter

(English version of this post here)

Det er ikke ofte det dukker opp helt nye sykdommer som får verdensomspennende oppmerksomhet, enorme sosiale og helsemessige konsekvenser, og som i tillegg bidrar til å belyse viktige biologiske prinsipper for folk flest.  Jeg er gammel nok til å ha fulgt med AIDS-epidemien fra starten.

I 1981 ble en gruppe tidligere friske unge menn i USA rammet av uvanlige sykdommer. Noen fikk en sjelden hudkreft som tidligere bare var sett hos eldre menn. Andre hadde fått lungebetennelse forårsaket av sopp som ellers bare forekom hos sterkt svekkete personer. Noen av de unge mennene hadde både hudkreft og lungebetennelse, og flere av dem døde kort tid etter at sykdommene ble påvist. Det eneste de unge mennene hadde felles var at de hadde hatt sex med menn.

Dette var urovekkende. Tilstanden fikk raskt navnet «Aquired immunodeficiency syndrom» eller AIDS. Snart ble det oppdaget liknende tilfeller blant narkomane sprøytebrukere og blant blødere, personer som er avhengig av hyppige blodoverføringer for å holde seg friske.

Kjæresten min bodde i Zambia på 80-tallet, mens Dagbladet publiserte urovekkende nytt om AIDS i Afrika.

AIDS ble på kort tid en sykdom alle hadde hørt om gjennom media. Det var opplagt at den nye sykdommen var farlig, og at den kunne overføres via blod eller seksuell kontakt. I 1984 fant franske forskere det første tegnet til at AIDS skyldtes en virus, og året etter ble det mulig å teste for om en person var smittet av humant immunsviktvirus eller HIV.  Da ble det snart klart at dette dreide seg om en raskt voksende verdensomspennende epidemi.

HIV infiserer først og fremst en undergruppe av hvite blodlegemer, nemlig de CD4+ T-cellene. Dette er immunforsvarets generaler, som styrer aktiviteten til mange av de andre immuncellene. Når disse «generalcellene» forsvinner, blir pasienter med HIV blir alvorlig syke av infeksjoner som for alle oss andre er harmløse.

AIDS og HIV viste med all tydelighet at vi har et usynlig immunforsvar som holder oss friske. Men når viktige deler av immunforsvaret blir borte, er konsekvensene dramatiske. I vår del av verden er HIV nå blitt en sykdom man kan leve med, takket være medisiner som holder viruset i sjakk. Men fortsatt er HIV en trussel mot folkehelsen i fattige land. Unge voksne dør av infeksjoner de normalt ville ha overlevd, hvis immunforsvaret deres ikke var svekket og ødelagt av HIV.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, 28.8.12