Kategorier
COVID-19

Immunforsvar i koronaens tid – II

Andre tekst i bloggserien «Immunforsvar i koronaens tid» handler om viruset.

Viruset

I desember dukket koronaviruset SARS-Cov-2 opp i Wuhan i Kina. Nå, snart tre måneder senere, har viruset bragt Norge i lockdown i fem dager. Pandemien er et faktum.

Usynlig og ikke levende

Virus er ørsmå pakker med arvestoff. De trenger våre celler for å mangfoldiggjøre seg, og klarer seg ikke lenge utenfor kroppen. Virus inneholder bare akkurat så mye genetisk informasjon at det kan lages nye kopier av det, men bare ved hjelp av maskineriet i våre egne celler.

Virus er derfor ikke levende vesener. Levende vesener har med seg alt som trengs av arvelig informasjon for å skape nye kopier av seg selv.

A: Skisse av koronaviruset B: Koronaviruset fester seg til en celle i luftveiene, taes inn i cellen, slippes løs i cellevæsken og cellen tvinges til å lage nye virus som knipes av fra overflaten

Koronaviruset vi nå kjemper mot er bittelite. Fasongen er rund, og diameteren er ikke mer enn 100 nanometer. Det er mindre enn mange andre virus. Vi kan ikke se det i vanlig lysmikroskop. Vi må bruke elektronmikroskop. Det er så lite at det slipper igjennom de mest finmaskete filtere. Det er plass til 10 000 virus etter hverandre på en millimeter, mens 100 millioner virus får plass på en kvadratmillimeter.

Med fettkappe og krone

Arvestoffet i koronaviruset er RNA. Det inneholder oppskriften til omtrent 27 proteiner som viruset trenger for å være virus.

Virus-RNA er pakket inn i en kuleformet kappe av fettstoffer. Denne kappen inneholder også sukker-protein. Det stikker ut fra overflaten som tagger og gir viruset sitt karakteristiske utseende.

Taggene får viruset til å minne om en krone, derav navnet koronavirus.

Fettkappen som beskytter virusets arvestoff gjør at såpe er effektivt mot viruset. Såpevann er vel så effektivt som sprit eller antibac for å fjerne koronavirus fra huden og andre overflater.

Taggene er nøkkelen til viruset

Taggene er nøkkelen til koronaviruset. Viruset bruker taggene for å feste seg til celler i luftveiene. De fungerer litt som en borrelås. Den ene delen av borrelåsen (viruset) har tagger med mothaker som fester seg i løkker på den andre siden av borrelåsen (cellene våre).

Borrelåser slutter å virke når tagggene er blitt dekket med fibre fra klærne våre. På samme måte kan koronaviruset slutte å fungere hvis noe dekker over taggene.

I løpet av infeksjonen med koronavirus vil kroppen danne antistoffer mot taggene. Det hindrer viruset i å feste seg til cellene. Da kan ikke viruset formere seg og lage nye virus. Det stopper infeksjonen.

Taggene kan også være målet for nye medisiner mot viruset eller for å utvikle tester som kan brukes til å påvise viruset.

Viruset overtar cellen

Når et koronavirus har festet seg på overflaten til en celle, vil viruset komme seg inn i cellen gjennom cellens normale «spise-funksjon» . Inne i cellen slipper virus-RNA ut i cellevæsken. Det tvinger cellen til å kopiere virus-RNA og produsere nye virusproteiner og viruspartikler.

Når koronaviruset forlater cellen, tar den med seg noe av cellens yttermembran og bruker som sin egen. Det er derfor koronavirus er kledd i en kappe av fett, og ikke bare av protein, slik mange andre virus er.

Cellens forsvar mot virus

Når en celle blir infisert av virus, er det viktig å begrense skaden så mye som mulig. Hver enkelt av cellene våre trenger derfor å kunne oppdage at noe er galt.

En viktig forandring er at det plutselig er fremmed RNA i cellen. Det har cellen mekanismer for å oppdage. Den syke cellen trenger også å kunne melde fra til nabocellene om at noe er galt, så de kan forberede seg før de også blir smittet med viruset.

Det blir omtrent som en liten lokal epidemi inne i kroppen vår. Immunforsvaret bruker noen av de samme strategiene som helsemyndighetene nå har satt i verk for å hindre spredningen av viruset.

Hvordan det foregår i kroppen skal jeg komme tilbake til i neste innlegg i denne serien.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 18. mars 2020, sist oppdatert 31. mars 2020

  • Virus: Opprinnelig betydning «gift» eller «smitte» som gir epidemier.
  • RNA: ribonukleinsyre. En form for arvestoff. Likner DNA, som er arvestoffet i våre celler

Tidligere innlegg i serien «Immunforsvar i koronaens tid»:

Immunforsvar i koronaens tid

Neste innlegg i serien «Immunforsvar i koronaens tid»:

Immunforsvar i koronaens tid – III: barrieren

Immunforsvar i koronaens tid – IV: Oksygen

Immunforsvar i koronaens tid – V: Overlever-serum

«Frisk nok!» rett fra trykken

ANNONSE:

«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.

Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.

Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.

10 svar på “Immunforsvar i koronaens tid – II”

Hva med oss som er immunsupprimert og har ikke dannet antistoffer selv etter 3. vaksinedose? Er vi sikra gjennom såkalt T-celle respons?

Hei igjen

Ja, et stykke på vei vil man få beskyttelse gjennom T-cellerespons, forutsatt at årsaken til at man er immunsupprimert er knyttet til produksjon av antistoffer (for eksempel behandling med medisin som fjerner B-celler) og ikke også demper andre deler av immunforsvaret.

T-cellerespons blir vanligvis ikke målt. Men så vidt jeg vet foregår det nå et prosjekt i regi av FHI og OUS, der man undersøker i hvilken grad personer som er immunsupprimerte og får lite eller ingen antistoffer etter vaksinering, likevel får T-cellerespons.

Ellers er det jo gode nyheter for immunsupprimerte at det nå er kommet medisin som kan blokkere virusets evne til å formere seg. Dette kan tas som tabletter, og vil virke i dagene etter at man har fått en positiv SARS-Cov-2 test. Jeg tror ikke medisinen ennå er godkjent i Norge, men det kommer sannsynligvis veldig snart.

Anne S

Svar

Hei Anne,

Takk for at du deler din kunnskap. ❤

Hva er dine tanker rundt munnbind?
Du forteller at størrelseorden på covid19 er så lite at det slipper igjennom de mest finmaskete filtere og at det er plass til 10 000 virus etter hverandre på en millimeter, mens 100 millioner virus får plass på en kvadratmillimeter.

.Hildebrandt.
I frekvensen av ❤
solbakkenyoga.no

Hei igjen

Ja, når det gjelder munnbind, kan ikke munnbind stanse viruspartikler når de kommer en og en, til det er filtreringskapasiteten til et munnbind alt for dårlig. Men viruspartiklene opptrer i all hovedsak sammen med små vanndråper som kommer fra luftveiene. De er såpass store at munnbind fanger opp det meste av det, avhengig av hvor effektivt munnbindet er.

Medisinske munnbind vil kunne filtrere vekk kanskje 95% av partikler over en viss størrelse (>300 nm (eller 0,3 mikrometer), evt enda mindre partikler).
Hjemmelagete munnbind av tekstil filtrerer ikke like godt, men fanger iallefall opp de større vanndråpene fra luftveiene.

Pålegg om munnbind i de sammenhengene der man ikke klarer å holde 1 meter avstand eller mer, handler mest om å redusere muligheten for å smitte andre (om man skulle være smittet uten å vite det). Men det beskytter også til en viss grad personen som har munnbindet på seg.

Det har vært vanskelig å dokumentere sikkert at munnbind faktisk reduserer smitte (selv om det er mulig å vise at dråper fra luftveiene blir stanset). Men nå har det nylig kommet et studie fra Tyskland, som viser at allment påbud om bruk av munnbind i offentligheten reduserer smitte med 40%. Forskerne kunne sammenlikne regioner i Tyskland som innførte munnbindpåpud i april 2020, med regioner som innførte munnbind først da det kom pålegg om dette fra statlig hold. Regionene som innførste munnbind først, fikk en klar reduksjon i antall nye smittetilfelle de neste 2-3 ukene sammenliknet med regioner som gjorde ingenting.

Anne S

Svar

Såpe ødelegger fettkappen til koronavirus. Innebærer det at koronavirus ikke kan overleve på et såpestykke? Kan man i så fall si at såpestykke er bedre til håndvask enn flytende såpe fra pumpeflaske?

Takk for informativ blogg!

Hei igjen
Nja. Jeg tror ikke det. Det er jo på hendene viruset sitter og det er derfra det skal fjernes. Om det sitter noen virus på såpen etterpå er ikke så relevant.

Ellers takk for ros! Jeg setter pris på at bloggen blir lest!

Anne S

Svar

Legg igjen en kommentar