Gjenkjent

Skam sesong 3 tok 10 dagers pause forrige helg med et 14 sekunders klipp av nakne kropper i bevegelse. Og det på et tidspunkt der det er høyst uklart hvordan det vil gå med Isak og hans første kjærlighet, Even.

Norske og internasjonale fans startet umiddelbart strevet med å gjenkjenne kroppene. Det er umulig ved første gjennomseing å se hvem som er i klippet og hvor mange det er. Den som først publiserte en troverdig analyse var den danske Politikens journalist, Jonas Proshold, som konkluderte med at det var vår egen Isak sammen med Even i klippet.

For å unngå at vi får immunreaksjoner og betennelser uten grunn, er det kritisk nødvendig at immunsystemet vårt kontinuerlig gjør denne øvelsen: «Er det vi ser nå, denne lille fliken av informasjon, noe vi kjenner fra før, som er del av vår egen kropp, eller er det noe nytt?» Så lenge det er noe immunsystemet gjenkjenner som en del av kroppen, er alt som det skal være og ingen ting å reagere på. Men er det noe nytt og fremmed, er det sannsynligvis behov for en reaksjon.

Tre ulike strategier for å gjenkjenne fremmede.

Tre ulike strategier immunsystemet bruker for å gjenkjenne det som er fremmed. I: NK-celler reagerer på fravær av det som er kjent. II: Makrofager (MØ) reagerer på fremmede strukturer som ikke finnes i egen kropp. III: T-celler er trent til å gjenkjenne selv (MHC) pluss fremmed (peptid; en bit av et protein)

Denne evnen til å skille mellom eget og fremmed, mellom selv og ikke-selv, er immunsystemets aller viktigste egenskap. Utfordringen kan løses på mange ulike måter. En strategi er å begrense seg til å kjenne igjen det som er kjent og konkludere med at alt annet er fremmed og dermed farlig. Dette er slik naturlige drepeceller opererer. Det tilsvarer Skamfans som gjenkjenner Even og Isak på føflekkene som så vidt er synlige i klippet og så slår seg til ro med at Isak er sammen med en vi kjenner. Altså ingen grunn til å bekymre seg.

En annen strategi er å ha systemer for å kjenne igjen strukturer som normalt ikke finnes i kroppen, men som mikrober svært ofte benytter seg av. Det er slik makrofager oppdager bakterier, og dermed blir i stand til å varsle resten av immunsystemet om at det er fare på ferde. Dette er en ganske krevende øvelse, hvis utvalget fremmede er stort. Det tilsvarer at enhver Skamfan må kunne kjenne igjen enhver fremmed Tinderdate som Isak kunne ha vært sammen med i klippet. Helt urealistisk for Skam-fansen selvsagt, men faktisk en immunstrategi som alle flercellete organismer, inkludert oss, benytter seg av i en eller annen variant.

En tredje strategi er å være åpen for absolutt alle muligheter, men passe på å trene systemet slik at det bare reagerer når det blir endringer i det som er kjent. T-celler trenes opp i thymus til å skille mellom kroppens egne proteiner og alle andre. T-celler undersøker innholdet i gropa på HLA-molekyler, som finnes på overflaten av alle celler. Hvis T-cellene oppdager noe nytt, vil de kunne bli aktivert for at den mulige faren blir fjernet. Selv om vi har mange T-celler, kan hver T-celle bare reagere på noen få ulike fremmede proteiner. En T-celle som har gjenkjent et fremmed protein bundet til kroppens egne HLA-molekyler, vil derfor dele seg flere ganger, og i løpet av en tid gi opphav til en mengde kopier av seg selv, en såkalt klon. Vi får mange av akkurat den vi trenger. I Skamuniverset vil det tilsvare at én eller noen få Skamfans klarer å gjenkjenne (korrekt, får vi håpe) at Isak er sammen med en person forskjellig fra Even. På kort tid vil akkurat denne fansens stemme bli den dominerende i strømmen av meldinger om #Skam på sosiale medier, ved at meldingen retweetes og deles og dermed spres over alt.

Nå er det heldigvis bare to dager igjen, så er spekulasjonene over, og Skam sesong 3 fortsetter med nye klipp.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 12. november 2016

 

Lego og Lord Garmadon

Lego er et genialt leketøy. De senere årene har de faste legobrikkene blitt supplert med figurer og fortellinger på TV og nettbrett. For noen er det figurene og filmene fra Ninjago som gjelder.

Sensei Wu og Lord Garmadon er brødre. Da faren døde, fikk Wu og Garmadon ansvar for å forsvare Ninjago ved hjelp av de fire gyldne våpnene. Dessverre ble Garmadon bitt av den onde slangen Storslukeren. Det er utgangspunktet for konflikten mellom den kloke Sensei Wu og den onde Lord Garmadon og deres respektive ninja-disipler.

På Rikshospitalets  barneavdeling foregår det for tiden et klinisk forsøk som har likhetstrekk med Lego og Ninjago: Barn med akutt leukemi der den vanlige cellegiftkuren ikke har noen effekt, kan nå reddes ved hjelp av sine egne T-celler.

Leukemi er en kreftsykdom som oppstår i beinmargen. Beinmargen er også fødested for alle blod- og immuncellene. Immunceller og leukemiceller er søsken, på samme måte som Sensei Wu og Lord Garmadon. Der immuncellene vokser opp til å bli gode allierte mot ytre fiender, har deres søsken leukemicellene på et tidlig stadium blitt varig endret (gjennom endringer i arvestoffet) og dermed blitt «infisert med ondskap». På samme måte som Lord Garmadon truer Ninjago, truer leukemicellene med å ødelegge beinmargen og deretter resten av kroppen.

Når et barn har fått leukemi, har kreftcellene motstått alle forsøk fra immuncellene på å holde dem i sjakk. Det er her legene på Rikshospitalet nå har fått tilgang til et gyldent våpen som har vist seg svært effektivt i kampen mot kreftcellene.

IMG_9446

CAR er nytt våpen mot leukemi, som kombinerer egenskaper fra B og T-celler. I) CD3Z er en del av TCR som sender signaler inn i cellen. Men hvis kreftcellene mangler HLA-molekyler, kan ikke T-cellen reagere. II) B-celler kan lage antistoffer mot det meste, inkludert CD19 molekyler på leukemiceller. III) Kimær antigenreseptor består av gen for CD3Z spleiset med gen for anti-CD19 antistoff (Fab). Når CAR-konstruksjonen settes inn i T-celler kan de binde og drepe leukemicellene med CD19 på overflaten

Våpenet kalles kimær antigen reseptor (CAR). Enkelt sagt er dette en kombinasjon av immunforsvarets viktigste virkemidler, antistoffer og T-celler. Pasientens egne T-celler blir utstyrt med CAR, en antistoffbasert reseptor, så de effektivt oppdager og dreper kreftcellene.

CAR består av et antistoff som binder seg sterkt til leukemicellene på den ene siden og til T-cellenes indre maskineri på den andre siden. Med CAR blir T-cellene i stand til å kjenne igjen leukemicellene og drepe dem.

Genteknologi er et genialt verktøy. Å jobbe med gener ligner på å  bygge med Lego. Gener består i hovedsak av basene A, G, C og T. Disse molekylene kleber seg parvis til hverandre (A med G og C med T). Det gjør at gener kan hektes sammen like lovmessig og enkelt som legoklosser.

Det er genteknologi som gjør det mulig å utstyre T-cellene med CAR. I tillegg til CAR-genet, inneholder CAR-konstruksjonen også deler av et retrovirus. Det gjør at CAR-genet integreres i T-cellenes egen arvemasse, og dermed følger med «på lasset» hver gang T-cellene deler seg.

CAR-konstruksjonen som Rikshospitalet bruker er laget i USA. Denne våren er fire barn og unge med livstruende leukemi blitt behandlet med CAR i Oslo. T-cellene deres er blitt hentet ut fra blodet og sendt til USA for å få tilført CAR-konstruksjonen. Deretter er cellene fraktet tilbake igjen og gitt til pasienten som en enkel blodoverføring. Hittil har resultatene vært helt i tråd med erfaringene fra USA. Alle de fire pasientene er nå ute av sykehuset og i god behold.*

Det er ennå for tidlig å si om pasientene som behandles med CAR-T-celler mot leukemi vil bli helt friske, men for mange ser det lovende ut. Emily Whithead (10), en av de første som fikk denne behandlingen i USA i 2012, er erklært frisk. Nylig var hun invitert til Det hvite hus. Hun har fortsatt lappen fra president Obama,  som bekrefter at hun hadde gyldig fravær den dagen.

(Og hvordan gikk det med Lord Garmadon i Ninjago? Han ble til slutt renset for ondskap og forenet med broren Sensei Wu. At Garmadon på et senere tidspunkt ender sine dager med å ofre seg i kampen mot ondskapen er en annen historie.)

* Jochen Büchner: Clinical Implementation of CART cell therapy in Oslo, Rikshospitalets stabsmøte, 10.6.2016

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 22. juni 2016
Oppdatert 24. juni 2016

Skamløs?

Skam sesong 2, som avsluttes denne uken, har den siste tiden hatt et enormt gjennomslag langt utenfor målgruppen jenter 16+-.  Serien har løftet fram i media tema ungdom bør vite mer om (bl.a. seksuelle overgrep). I tillegg har mange (meg inkludert) valgt å bruke Skam som metafor i andre sammenhenger.

Det er ofte nyttig å kunne klargjøre et abstrakt fenomen ved å vise til en parallell situasjon som er allment kjent. Når alle snakker om Skam, er det fristende å forklare starten av en immunreaksjon ved å sammenlikne med Noora og Williams første omfavnelse.

Tittelen på ungdomsserien er i seg selv et blinkskudd. Serieskaperne har fortalt at det var ungdom på audition som etter omfattende idemyldring valgte «Skam» som navn på serien.

Mye av handlingen og konfliktene i Skam drives fram av karakterenes ulike grad av skamfølelse. Skamfølelse er en negativ kontrollmekanisme som gjør at man behersker seg i sosial sammenheng. Den skamløse kan være morsom (Eskild), men like ofte konfliktskapende (Niko).

En viss grad av skamfølelse er nødvendig for at vi skal kunne leve bra med hverandre. Det gjelder også i immunforsvaret. Etter at en naïv T-celle er blitt aktivert i møte med en antigenpresenterende celle (jamfør Noora og William) deler den seg og blir til mange like T-celler. Disse dattercellene utvikler kraftfulle egenskaper som er potensielt farlige for kroppen. En aktivert T-celle kan blant annet skille ut stoffer som dreper andre celler. For å unngå at friske celler skades må T-cellen først registrere at den andre cellen faktisk er endret, før den kan frigjøre cellegiften den har produsert.

Så lenge det finnes virusinfiserte celler i kroppen, for eksempel ved en influensainfeksjon, er det hensiktsmessig at T-cellene får operere fritt, slik at vi blir fortest mulig friske. Men det tar ikke mange dager før ulike kontrollmekanismer slår inn. De aktiverte T-cellene får molekyler på overflaten (blant annet CTLA-4 og  PD-1) som sender negative signaler inn i cellen. T-cellene begynner å «føle skam». De demper seg og går ikke lenger så aggressivt til verks.

Normalt vil de fleste aktiverte T-celler dø når viruset er fjernet fra kroppen. Vi sitter bare igjen med noen få hukommelses T-celler, som til gjengjeld vil reagere svært raskt neste gang samme virus kommer inn i kroppen.

Men noen ganger klarer ikke immunsystemet å fjerne viruset, og infeksjonen blir kronisk. Da er negative signaler fra molekyler som CTLA-4 og PD-1 nødvendige for å hindre T-cellene fra å ødelegge kroppens eget vev. «Skamfølelsen» gjør T-cellene handlingslammet. Immunologer kaller slike T-celler for «utslitte».

Fra T-cellenes side er kreftceller og virusinfiserte celler samme sak, og en etablert kreftsvulst er som en kronisk virusinfeksjon. Når  T-cellene ikke lykkes med å bekjempe kreften i første omgang, kan de bli utslitt og overveldet av skam.

IMG_9445

I: En aktivert T-celle får aktiverende signaler via sin TCR når den er bundet til HLA+peptid på en kroppscelle. T-cellen dreper deretter den andre cellen med cellegift. II. En utslitt T-celle har PD-1 og/eller CTLA-4 på overflaten, som gir T-cellen negative signaler som overdøver det positive signalet fra TCR. III: Antistoffer mot PD-1 og/eller CTLA-4 blokkerer de negative signalene fra disse molekylene, og den utslitte T-cellen kan igjen drepe den syke kroppscellen/kreftcellen.

I de siste månedene har det vært mange medieoppslag om ny, lovende (men også kostbar) kreftmedisin. Flere av disse medisinene er antistoffer som gjør T-cellene «skamløse», ved å blokkere enten CTLA-4 eller PD-1, slik at de negative signalene blir borte. Det har i mange tilfelle vist seg fantastisk effektivt. Forutsetningen for at behandlingen skal virke er at pasienten allerede har T-celler som hindres fra å angripe kreftcellene på grunn av negative signaler. Det er det ganske mange kreftpasienter som har.

Immunologer kaller denne behandlingsstrategien for «sjekkpunkt blokkade«. Mange av oss tror at James Allison, forskeren som første gang foreslo denne strategien, er den neste immunologen som får Nobelprisen i medisin.

Det er fristende avslutningsvis å snu metaforen: Skam sesong 2 fungerer som revolusjonerende ny medisin mot overdreven skamfølelse hos unge jenter. Skam-elskere i målgruppen har fått en verktøykasse av konstruktive handlingsalternativer. Nå vet jentene hva de bør gjøre hvis de selv eller deres nærmeste skulle oppleve noe liknende som Noora, som lenge trodde hun var blitt seksuelt misbrukt på festen til Niko.

Ikke rart vi voksne også elsker Skam!

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 1. juni 2016

Skam

Fortiden får «Skam» på NRK p3 fortjent oppmerksomet. Skam er en tidsriktig ungpikeroman med daglige video/ oppdateringer og moderert kommentarfelt. Temaet er unge jenters voksesmerter anno 2016. Akkurat nå er kommentarfeltet fylt av bekymring for framtiden til Noora og William som hun nesten er kjæreste med.

Krigsmetaforer er gjerne brukt om immunsystemet. Men kjærlighetsmetaforer passer ofte like bra: Sterke, uerfarne Noora, 17, faller for smellvakre «fuckboy» William, 19. «De er som skapt for hverandre«, skriver kommentarfeltet.

Slik er det med immunsystemets celler også. Vi har noen få uerfarne T-celler som er som skapt for noen få erfarne antigenpresenterende celler. En immunreaksjon starter når en slik T-celle møter og «kysser» en antigenpresenterende celle dekket med biter av en bestemt mikrobe.

Men hvordan skal Noora finne sin William, blant alle guttene i Oslo? Hun begynner tilfeldigvis på Nissen, der hun på ulike måter trekkes mot ham.

Slik er det med T-cellene også. De treffer sin antigenpresenterende celle ved å møte opp I en tilfeldig lymfeknute. Her trekkes de mot de erfarne antigenpresenterende cellene, og vil kanskje, men bare kanskje, finne en å omfavne. Det intense møtet mellom de to cellene resulterer etter hvert i en immunreaksjon, der T-cellen deler seg og blir til mange like T-celler som rydder opp i kroppens utfordringer.

Så langt vil nok ikke NRK og manusforfatterne ta historien om Noora og William. Men det er fortsatt mye viktig som skal skje fra den første omfavnelsen for noen episoder siden til vi vet hvordan det går med den naïve Noora som aldri tidligere har opplevd den store kjærligheten.

Immunreaksjoner kan være potensielt skadelige for kroppen. Det er derfor viktig at de er rimelig dimensjonert. Hvordan dette avgjøres handler om summen av ulike forhold: Historien til de to cellene som møtes, hva har de opplevd før, hvilke signaler de sender ut og gir hverandre, hvilke signaler omgivelsene gir dem. Signalene tolkes inn i en sammenheng som resulterer i den endelige immunreaksjonen. Ofte er det best å ikke reagere, vi bør tåle maten vi spiser og støvet som omgir oss.

I. T-cellen gjenkjenner pollenpeptid i HLA-molekyler på antigenpresenterende celle (APC). II. T-cellen og APC etablerer en tett kontakt, en immunologisk synapse i 8-9 timer. III. Den nå erfarne T-cellen stimulerer B-celler til å lage IgE. IV. IgE binder seg til overflaten av mastceller via Fc receptor E (FCRE). Når pollen binder seg, frigjøres histamin.

I. En naiv T-celle gjenkjenner pollenpeptid i HLA-molekyler på antigenpresenterende celle (APC). II. T-cellen og APC etablerer en tett kontakt, en immunologisk synapse i minst 8-9 timer. III. Den nå erfarne T-cellen stimulerer B-celler til å lage IgE. IV. IgE binder seg til overflaten av mastceller via Fc receptor E (FCRE). Når pollen binder seg, frigjøres histamin, som gir symptomene ved allergi.

På denne tiden av året er mange plaget av pollenallergi. Allergi skyldes at noen T-celler og antigenpresenterende celler har oppfattet pollenet som en uvelkommen parasitt, og dermed fått B-celler til å lage IgE antistoffer rettet mot pollenkornene. IgE fester seg til mastceller, en type immunceller vi har mye av i hud og slimhinner. Når pollenkornene binder seg til IgE på mastcellene slippes det umiddelbart ut histamin til vevet. Det får blodkarene til å utvide seg, det irriterer nervetrådene, det får kjertlene til å skille ut slim og luftveiene snevres inn.

Har man først fått en slik reaksjon mot pollen, vil den komme tilbake hver vår i pollensesongen, fordi en viktig egenskap ved T- og B-celler er at de har hukommelse. Har man først hatt en immunreaksjon mot en mikrobe eller mot pollen, vil den komme raskere og gjerne sterkere igjen ved neste møte.

I helgen ble Noora dopet ned av broren til William, mens William var på russetreff. Omstendighetene er uklare. Hverken vi eller Noora vet hva som skjedde. Kanskje ble hun seksuelt misbrukt. Kommentarfeltet er full av gode innspill på hva Noora bør gjøre nå.

Jeg velger å tro at det ender godt, og at hun ikke utvikler «allergi» mot gutter generelt og William spesielt. Hvordan det går vil være avhengig av signalene som nå kommer fra William og fra omgivelsene. Uansett er NRKs Skam ög diskusjonen i kommentarfeltet vaksine mot at andre jenter havner i samme situasjon som Noora.

Når det gjelder naïve T-celler, vet vi ennå ikke nok om hvordan vi kan forebygge og behandle allergi. Kanskje har vi det for rent rundt oss. Kanskje får våre moderne T-celler for få utfordringer og feil signaler, slik at de lettere mistar stoffer i omgivelsene som potensielt farlige. For å holde meg til metaforene: Det blir for mye krig og for lite toleranse og kjærlighet rett og slett.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 10. mai 2016

Fugleperspektiv

Immunologi  er tettpakket med detaljer og begreper, som kan være vanskelig å forstå og der det er lett å gå seg vill. Av og til er det godt med et fugleperspektiv på det hele. La detaljene ligge, og heller forsøke å se det store bildet.

Denne bloggen har som mål å gjøre immunsystemet lettere å forstå for folk flest og samtidig gi studenter og kolleger små inspirerende avbrekk fra lærebøker og fagartikler. Jeg ønsker å bidra til å innta fuglens perspektiv på immunsystemet og ikke bare sneglens.

Bloggen kan leses på ulike måter. Den er ikke hverken en lærebok eller et leksikon. Kronologien er baklengs, og det siste innlegget jeg har publisert kommer først (det du leser nå), mens det første innlegget jeg skrev 2012 finnes helt til sist.

Hvis man ønsker å lese bloggen kronologisk, kan man bruke arkivet, som finnes i kolonnen til høyre. Søkefeltet øverst til høyre kan brukes for å finne fram til bestemte innlegg som har nevnt søkeordet. Stikkordene på høyre side er mine merkelapper på innleggene. Størrelsen på ordene reflekterer hvor mange innlegg som er blitt tagget med ordet. Jo større bokstaver, jo flere innlegg der begrepet er omtalt.

I tillegg til de løpende bloggpostene, har jeg også laget noen oversikter på såkalte bloggsider. Disse  kan hentes fram fra menylinjen øverst på bloggen. Sidene kommer også opp i søk. Til hjelp for studenter som ønsker en raskest mulig introduksjon til immunsystemet har jeg lenket til de aktuelle sidene under her.

Lymfocytter
Antistoffer
B-celler
T-celler

Om tegningene i bloggen

Og ja, det er ikke tilfeldig at dette innlegget kommer akkurat nå. Kommende mandag 9. mai kl. 9.30-10.15 skal jeg holde forelesningen: «Immunssystemet i et fugleperspektiv» for førsteårs studentene i medisin og odontologi i Oslo. Bloggen er foreslått som undervisningsressurs i forkant av forelesningen. Nå har dere lesere også fått en liten veiviser til bloggen.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 3. mai 2016

Immun mot kreft?

Immunologiens dag ble markert 29. april på Rikshospitalet i Oslo og på Haukeland sykehus i Bergen med åpne seminarer. Temaet var begge steder immunterapi mot kreft.

Jeg innledet i Oslo med spørsmålet «Immun mot kreft?», en introduksjon til  kroppens overvåkningstjenester. Innlegget var basert på tekster og bilder fra bloggen. Her følger et kort sammendrag med lenker til de relevante tekstene: Les videre

Feel da fire

Morgenen etter Melodi Grand Prix angrer jeg alltid litt på timene foran skjermen. Min favoritt kom heller ikke til gullfinalen. I halvsøvne surrer jeg sammen to av sangene med det siste jeg leste før jeg sovnet. Hvordan oppdager celler i et cellesamfunn at noen av dem er skadet? Slik er det: «Feel da fire»!

For dem som ikke så programmet, her er min #nrkmgp-betennelses-medley: Les videre