Skam

Fortiden får «Skam» på NRK p3 fortjent oppmerksomet. Skam er en tidsriktig ungpikeroman med daglige video/ oppdateringer og moderert kommentarfelt. Temaet er unge jenters voksesmerter anno 2016. Akkurat nå er kommentarfeltet fylt av bekymring for framtiden til Noora og William som hun nesten er kjæreste med.

Krigsmetaforer er gjerne brukt om immunsystemet. Men kjærlighetsmetaforer passer ofte like bra: Sterke, uerfarne Noora, 17, faller for smellvakre «fuckboy» William, 19. «De er som skapt for hverandre«, skriver kommentarfeltet.

Slik er det med immunsystemets celler også. Vi har noen få uerfarne T-celler som er som skapt for noen få erfarne antigenpresenterende celler. En immunreaksjon starter når en slik T-celle møter og «kysser» en antigenpresenterende celle dekket med biter av en bestemt mikrobe.

Men hvordan skal Noora finne sin William, blant alle guttene i Oslo? Hun begynner tilfeldigvis på Nissen, der hun på ulike måter trekkes mot ham.

Slik er det med T-cellene også. De treffer sin antigenpresenterende celle ved å møte opp I en tilfeldig lymfeknute. Her trekkes de mot de erfarne antigenpresenterende cellene, og vil kanskje, men bare kanskje, finne en å omfavne. Det intense møtet mellom de to cellene resulterer etter hvert i en immunreaksjon, der T-cellen deler seg og blir til mange like T-celler som rydder opp i kroppens utfordringer.

Så langt vil nok ikke NRK og manusforfatterne ta historien om Noora og William. Men det er fortsatt mye viktig som skal skje fra den første omfavnelsen for noen episoder siden til vi vet hvordan det går med den naïve Noora som aldri tidligere har opplevd den store kjærligheten.

Immunreaksjoner kan være potensielt skadelige for kroppen. Det er derfor viktig at de er rimelig dimensjonert. Hvordan dette avgjøres handler om summen av ulike forhold: Historien til de to cellene som møtes, hva har de opplevd før, hvilke signaler de sender ut og gir hverandre, hvilke signaler omgivelsene gir dem. Signalene tolkes inn i en sammenheng som resulterer i den endelige immunreaksjonen. Ofte er det best å ikke reagere, vi bør tåle maten vi spiser og støvet som omgir oss.

I. T-cellen gjenkjenner pollenpeptid i HLA-molekyler på antigenpresenterende celle (APC). II. T-cellen og APC etablerer en tett kontakt, en immunologisk synapse i 8-9 timer. III. Den nå erfarne T-cellen stimulerer B-celler til å lage IgE. IV. IgE binder seg til overflaten av mastceller via Fc receptor E (FCRE). Når pollen binder seg, frigjøres histamin.

I. En naiv T-celle gjenkjenner pollenpeptid i HLA-molekyler på antigenpresenterende celle (APC). II. T-cellen og APC etablerer en tett kontakt, en immunologisk synapse i minst 8-9 timer. III. Den nå erfarne T-cellen stimulerer B-celler til å lage IgE. IV. IgE binder seg til overflaten av mastceller via Fc receptor E (FCRE). Når pollen binder seg, frigjøres histamin, som gir symptomene ved allergi.

På denne tiden av året er mange plaget av pollenallergi. Allergi skyldes at noen T-celler og antigenpresenterende celler har oppfattet pollenet som en uvelkommen parasitt, og dermed fått B-celler til å lage IgE antistoffer rettet mot pollenkornene. IgE fester seg til mastceller, en type immunceller vi har mye av i hud og slimhinner. Når pollenkornene binder seg til IgE på mastcellene slippes det umiddelbart ut histamin til vevet. Det får blodkarene til å utvide seg, det irriterer nervetrådene, det får kjertlene til å skille ut slim og luftveiene snevres inn.

Har man først fått en slik reaksjon mot pollen, vil den komme tilbake hver vår i pollensesongen, fordi en viktig egenskap ved T- og B-celler er at de har hukommelse. Har man først hatt en immunreaksjon mot en mikrobe eller mot pollen, vil den komme raskere og gjerne sterkere igjen ved neste møte.

I helgen ble Noora dopet ned av broren til William, mens William var på russetreff. Omstendighetene er uklare. Hverken vi eller Noora vet hva som skjedde. Kanskje ble hun seksuelt misbrukt. Kommentarfeltet er full av gode innspill på hva Noora bør gjøre nå.

Jeg velger å tro at det ender godt, og at hun ikke utvikler «allergi» mot gutter generelt og William spesielt. Hvordan det går vil være avhengig av signalene som nå kommer fra William og fra omgivelsene. Uansett er NRKs Skam ög diskusjonen i kommentarfeltet vaksine mot at andre jenter havner i samme situasjon som Noora.

Når det gjelder naïve T-celler, vet vi ennå ikke nok om hvordan vi kan forebygge og behandle allergi. Kanskje har vi det for rent rundt oss. Kanskje får våre moderne T-celler for få utfordringer og feil signaler, slik at de lettere mistar stoffer i omgivelsene som potensielt farlige. For å holde meg til metaforene: Det blir for mye krig og for lite toleranse og kjærlighet rett og slett.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 10. mai 2016

Fugleperspektiv

Immunologi  er tettpakket med detaljer og begreper, som kan være vanskelig å forstå og der det er lett å gå seg vill. Av og til er det godt med et fugleperspektiv på det hele. La detaljene ligge, og heller forsøke å se det store bildet.

Denne bloggen har som mål å gjøre immunsystemet lettere å forstå for folk flest og samtidig gi studenter og kolleger små inspirerende avbrekk fra lærebøker og fagartikler. Jeg ønsker å bidra til å innta fuglens perspektiv på immunsystemet og ikke bare sneglens.

Bloggen kan leses på ulike måter. Den er ikke hverken en lærebok eller et leksikon. Kronologien er baklengs, og det siste innlegget jeg har publisert kommer først (det du leser nå), mens det første innlegget jeg skrev 2012 finnes helt til sist.

Hvis man ønsker å lese bloggen kronologisk, kan man bruke arkivet, som finnes i kolonnen til høyre. Søkefeltet øverst til høyre kan brukes for å finne fram til bestemte innlegg som har nevnt søkeordet. Stikkordene på høyre side er mine merkelapper på innleggene. Størrelsen på ordene reflekterer hvor mange innlegg som er blitt tagget med ordet. Jo større bokstaver, jo flere innlegg der begrepet er omtalt.

I tillegg til de løpende bloggpostene, har jeg også laget noen oversikter på såkalte bloggsider. Disse  kan hentes fram fra menylinjen øverst på bloggen. Sidene kommer også opp i søk. Til hjelp for studenter som ønsker en raskest mulig introduksjon til immunsystemet har jeg lenket til de aktuelle sidene under her.

Lymfocytter
Antistoffer
B-celler
T-celler

Om tegningene i bloggen

Og ja, det er ikke tilfeldig at dette innlegget kommer akkurat nå. Kommende mandag 9. mai kl. 9.30-10.15 skal jeg holde forelesningen: «Immunssystemet i et fugleperspektiv» for førsteårs studentene i medisin og odontologi i Oslo. Bloggen er foreslått som undervisningsressurs i forkant av forelesningen. Nå har dere lesere også fått en liten veiviser til bloggen.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 3. mai 2016

Immun mot kreft?

Immunologiens dag ble markert 29. april på Rikshospitalet i Oslo og på Haukeland sykehus i Bergen med åpne seminarer. Temaet var begge steder immunterapi mot kreft.

Jeg innledet i Oslo med spørsmålet «Immun mot kreft?», en introduksjon til  kroppens overvåkningstjenester. Innlegget var basert på tekster og bilder fra bloggen. Her følger et kort sammendrag med lenker til de relevante tekstene: Les videre

Feel da fire

Morgenen etter Melodi Grand Prix angrer jeg alltid litt på timene foran skjermen. Min favoritt kom heller ikke til gullfinalen. I halvsøvne surrer jeg sammen to av sangene med det siste jeg leste før jeg sovnet. Hvordan oppdager celler i et cellesamfunn at noen av dem er skadet? Slik er det: «Feel da fire»!

For dem som ikke så programmet, her er min #nrkmgp-betennelses-medley: Les videre

Yang og Yin

Yang og Yin er gamle kinesiske begreper for grunnkreftene som skaper orden i naturen og i menneskene. De to elementene utfyller hverandre gjensidig. Det finnes mange slike par av tilsynelatende motsetninger: natt og dag, hånd og hanske, nøkkel og lås. Immunologien har sin egen versjon av Yang og Yin, nemlig antistoff og antigen. Les videre