Antistoffer

(Sammenfatning av ulike innlegg på bloggen. Hver lenke leder til en tidligere bloggpost).

Proteiner

Antistoffer er spesialiserte proteiner som produseres av B-celler. Av historiske årsaker kalles antistoffer også for immunglobuliner (Ig) eller gammaglobulin. Antistoffer er en del av det tilpassete immunforsvaret. Antistoffer har evne til å binde seg sterkt til et bestemt annet molekyl, et såkalt «antigen». Antigener er typisk proteiner eller karbohydrater, men kan også være mindre molekyler festet til proteiner.

To like armer

Antistoffer er bygget opp med to like «armer» som kan binde antigen. De to armene holdes sammen av en felles konstantdel, M, G, A, D eller E. IgG betyr altså et antistoff med G-konstantdel. En B-celle produserer et bestemt antistoff. Den delen av antistoffet som binder antigen, dannes ved at bestemte gensegmenter tilfeldig velges ut og skjøtes sammen på en måte som gjør at vi kan produsere et stort antall ulike antistoffer, selv om hver enkelt B-celle bare lager ett bestemt antistoff.

Produseres av B-celler

Alle B-celler har en reseptor på overflaten som er identisk med antistoffet samme celle kan produsere og skille ut. I forbindelse med at en B-celle blir stimulert til å produsere antistoffer, vil også B-cellen forsøke å forbedre antistoffet den lager gjennom tilfeldige genforandringer, eller mutasjoner. På denne måten vil antistoffene som dannes i forbindelse med en immunreaksjon, få bedre og bedre evne til å binde mikrobene (eller antigenene) som satte i gang immunreaksjonene.

Virkemåte

Antistoffer virker på flere ulike måter. Fordi de har minst to bindingsteder for samme antigen, kan de lage store komplekser av antistoffer og antigen. Dette kan uskadeliggjøre mikrober, ved å gjøre dem ute av stand til å feste seg på kroppens celler. Antistoffer kan også binde seg til overflaten på mikrober, slik at makrofager lettere «spiser opp» mikrobene, eller at komplement blir aktivert og lager hull på mikrobene. Antistoffer kan også fungere som merkelapper som peker ut virus infiserte celler eller kreftceller slik at andre immunceller kan drepe disse.

Hukommelse

Når vi først har fått dannet antistoffer i en immunreaksjon, vil noen av B-cellene som ble stimulert i immunreaksjonen, bli værende igjen i kroppen i lang tid, som såkalte hukommelsesceller og fortsette å produsere antistoff. Neste gang vi møter samme mikrobe, vil vi derfor allerede ha gode antistoffer mot mikroben, og ny produksjon kommer raskt i gang. Dette er grunnlaget for virkemåten til mange vaksiner, og for at mange infeksjoner bare rammer oss en gang i livet.

Spedbarn

Nyfødte barn har ikke egenproduserte antistoffer. Før fødselen har de fått overført IgG antistoffer fra mor, og gjennom amming får de overført IgA antistoffer fra mor. Det gir barna god beskyttelse de første 6 levemånedene, inntil de selv har begynt å lage egne antistoffer.

Sykdom

Antistoffer er ikke alltid nyttige. Antistoffer mot insektgift eller andre kroppsfremmede stoffer, kan gi kraftige allergiske reaksjoner. Vi har naturlige antistoffer mot blodtyper vi selv ikke har. Det gjør at man ikke kan motta blod fra andre enn de som har en blodtype man selv ikke har antistoff mot. Antistoffer dannet mot bestemte mikrober, kan også av og til reagere mot kroppens eget vev og gi vevskade og autoimmun sykdom.

Masseproduksjon

For ca 40 år siden ble det mulig å dyrke opp en og en antistoff produserende celle, slik at man fikk store mengder av antistoff med nøyaktig samme bindingsegenskaper. Slike monoklonale antistoffer er nå mye brukt i behandling av kreft og autoimmune sykdommer. Monoklonale antistoffer er også uvurderlige hjelpemidler i all slags biologisk forskning. Spesielt verdifult er det at slike antistoffer kan gies ulike merkelapper eller fargekoder, slik at man kan  påvise bestemte strukturer i celler og vev.

Genfeil

Ulike genfeil kan gi mangel på B-celler som produserer antistoffer. Mest alvorlig er genfeil som gjør at man ikke danner antistoffer i det hele tatt. Et eksempel er Brutons agammaglo bulinemi, som skyldes feil i enzyme Btk. Pasienter som mangler antistoffer behandles med ukentlige injeksjoner med immungloboulin, det vil si antistoffer isolert fra blodplasma fra friske blodgivere.

Biologisk medisin

Antistoffer er nyttige i medisinsk behandling. For mange sykdommer som tidligere var uhelbredelige, har antistoffer blitt den nye mirakelmedisinen. Antistoffer kan brukes som immunterapi mot kreft. Slik behandling kalles gjerne sjekkpunkt-hemming, fordi antistoffene er rettet mot molekyler på T-celler som hindrer dem i effektivt å fjerne kreften. Antistoffer fra personer som har gjennomgått en infeksjon, kan beskytte de som ennå ikke er immune. Slikt overleverserum har vært forsøkt under covid-19-pandemien. 

Bloggside av Anne Spurkland. Første versjon skrevet 6. november 2013
Sist oppdatert 6. desember 2021.

ANNONSE:

«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.

Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.

Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.