Eksamensteknikk

Før påske var det eksamen i ernæring. Jeg hadde gleden av å lese noen av besvarelsene. Ett av spørsmålene handlet om bakteriene i tarmen. Hvordan beskyttes tarmkanalen mot potensielt skadelige bakterier?

En god besvarelse på dette spørsmålet bør liste opp ganske mange ulike mekanismer, knyttet til hvordan tarmkanalen er bygget opp og hvordan den fungerer, nettopp stoff som har vært gjennomgått i ernæringsukene. Påfallende mange studenter glemte å nevne IgA antistoffer. Det tilhører nemlig immunsystemet, som var pensum til forrige eksamen.

I veggen i tarmkanalen, fra munnen til endetarmen, finnes det immunceller. Det er spesielt mange av dem i tynntarmen. Der finnes det også områder som er spesialisert for at immunceller skal møtes og snakke sammen. En viktig oppgave for immuncellene i tarmveggen er å produsere IgA antistoffer mot bakteriene i tarmen.

Antistoffer lages av B-celler. Antistoffene kan binde seg til bestemte strukturer på bakterier eller virus. Slik hindrer de mikrobene i å gjøre skade. Antistoffer er snedig bygget opp. De består av to like armer som kan gripe fatt i samme struktur på mikrobene. Det betyr at ett antistoff kan binde to like bakterier. Hvordan bindingsstedene er bygget opp varierer fra antistoff til antistoff. Den delen av antistoffet som holder de to armene sammen er derimot den samme på tvers av mange antistoffer. Men også her finnes det flere ulike typer. IgA er en av dem.

IgA antistoffer produseres i tarmveggen og transporteres ut til overflaten gjennom overflatecellene. Bakterier i vevet eller i cellene kan fraktes ut på overflaten sammen med IgA. IgA binder til bakteriene og hindrer dem i å trenge inn i vevet.

IgA antistoffer produseres i tarmveggen og transporteres ut til overflaten gjennom overflatecellene. Bakterier i vevet eller inne i overflatecellene kan fraktes ut på overflaten bundet til IgA. IgA i slimlaget utenpå overflatecellene binder sammen bakteriene i store «klumper» og hindrer dem i å trenge inn i vevet. Bakteriene blir med slimet ut av kroppen.

IgA antistoffer har den unike egenskapen at de kan transporteres tvers gjennom cellene som kler slimhinnene våre. Antistoffer som lages i vevet rett under slimhinnene, kan dermed transporteres ut til overflaten og virke der mikrobene befinner seg. Hvis en mikrobe mot formodning skulle komme seg inn i overflate cellene eller over i vevet, kan IgA binde seg til mikroben og frakte den med ut til overflaten igjen.

Det lages IgA antistoffer under alle kroppens slimhinner (i tarmkanalen, luftveiene, urinveiene). Faktisk er det IgA det antistoffet det lages mest av i kroppen. Som navnet antyder er slimhinnene dekket av et lag med slim. Slimet inneholder rikelig med IgA antistoffer. IgA er vanligvis bundet sammen to og to. Molekylet har derfor fire like armer, som effektivt binder og lager store «klumper» av mikrober og antistoffer. Så i stedet for at mikrobene trenger inn i kroppen, blir de heller skyllet ut med avføringen, hostet opp eller tisset ut av kroppen.

Spedbarn har ikke begynt å lage sine egne antistoffer. De får IgG antistoffer fra mor gjennom overføring i morkaken, mens de får IgA antistoffer fra mor gjennom morsmelken. Det passer jo veldig bra, for IgA antistoffene skal jo nettopp virke i tarmen. Det er forresten IgA antistoffene i melken fra kuer som nettopp har født som gjør at det går an å lage råmelkspudding. Melken inneholder like mye protein som eggehvite, så det er ikke rart den stivner ved oppvarming.

Jeg ble litt skuffet over at mange studenter ikke nevnte IgA i sin eksamensbesvarelse om forsvaret vårt mot bakterier i tarmen. Det holder ikke at immunforsvaret var pensum i forrige semester. Hele poenget er jo at studentene etter hvert skal kunne alt, og derfor også skal kunne trekke veksler på tidligere kunnskap.

God eksamensteknikk er å først ta et raskt fulgeperspektiv over oppgavesettet og skrive ned stikkord (= hjernestorming), før man begynner å svare i detalj. Da kan det hende at også gammel kunnskap, som funksjonen til IgA-antistoffer på kroppens slimhinner, er relevant. I disse eksamenstider er det et godt råd til alle, ikke bare til medisinstudenter.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 13. mai 2014

 

Kongelig fødsel

Snart skal England få en ny tronarving. I dag meldes det fra London at hertuginne Kate er i fødsel. Nå er det bare snakk om timer før det nyfødte nurket vil bli presentert på forsidene i verdens nyhetsmedier. Spenningen før fødselen er høy, blir det en gutt eller en jente, og hva skal barnet hete? En barnefødsel er alltid spennende for de som står nærmest. At nytt liv blir skapt er hver gang et like stort under.

Inne i moren har babyen vært helt beskyttet fra omgivelsene, men allerede i fødselskanalen blir babyen kolonisert med mikrober som slår seg ned på alle kroppens overflater. Heldigvis har babyen fått med seg en del av mors antistoffer som immunologisk startkapital. Selv om immunforsvaret hos et fullbårent foster er lite utviklet, er et nyfødt barn likevel ikke uten beskyttelse.

Grensen mellom mor og barn går ved morkaken. Her foregår utveksling av næringsstoffer, oksygen og avfallsstoffer. Blod fra barnet kommer gjennom navlestrengen til morkaken og sprer seg ut i et flettverk av blodårer som står i tett kontakt med et tilsvarende flettverk av blodårer fra mor.

IMG_0942

Hertuginne Kate har allerede gitt tronarvingen beskyttelse gjennom IgG som er overført via morkaken. Hvis hun i tillegg ammer selv, vil IgA overføres via morsmelken til barnet.

Gjennom dette flettverket av blodårer foregår det en aktiv transport av antistoffer fra mor til barn. Det er bare antistoffer av IgG type som blir transport via morkaken. IgG antistoffer lages først etter at kroppen har satt i gang en immunreaksjon mot en bakterie eller virus. De er derfor enten resultat av immunreaksjoner mot mikrober som moren selv har blitt infisert med på ett eller annet tidspunkt i livet, eller immunreaksjoner mot vaksiner som mor har fått.

En spesiell fordel med IgG antistoffene er at de ikke bare finnes i blodet, men også blir aktivt transportert ut i vevene, i motsetning til alternativet IgM, som vanligvis holder seg i blodbanen. IgG antistoffer gir derfor generelt bedre beskyttelse mot infeksjoner enn IgM. IgA, som er den tredje store gruppen antistoffer, virker i all hovedsak på slimhinnene i luftveiene og tarmen. Der binder IgA seg til mikrober og hindrer dem i å trenge inn i kroppen. Mor overfører også sine IgA antistoffer til barnet, men det skjer gjennom morsmelken.

På grunn av IgG antistoffer overført i morkaken og IgA antistoffer tilført gjennom morsmelken, er det nyfødte barnet ganske godt beskyttet mot de fleste mikrober som mor er eller har vært i kontakt med. Dette er rett og slett en elegant ordning, som de første månedene av livet gir barnet tilnærmet samme beskyttelse som mor mot de mikrobene som finnes i mors, og dermed barnets, miljø.

Når den engelske tronarvingen er 6 måneder, er det imidlertid minimalt igjen av de opprinnelige IgG molekylene som ble overført før fødselen, og det er også på den tiden at mange slutter å amme. Fra da av må barnets eget immunsystem overta. Det tar imidlertid tid å utvikle et fungerende, tilpasset immunforsvar. Derfor er småbarn spesielt utsatt for infeksjoner i 6-12 måneders alder.

Det er forresten en god ting at mødre som ammer, kysser og nusser på spedbarna sine. På den måten får de i seg de samme mikrobene som barnet har på kroppen, og kan lage mer IgA antistoffer mot disse. Slik vil morsmelken hele tiden inneholde  de antistoffene som er mest aktuelle for barnet.

Så det beste rådet man kan gi til Hertuginne Kate i forhold til å beskytte den nye tronarvingen fra all verdens truende mikrober, er å være mest mulig tett på ungen, stelle ungen selv, ikke sterilisere egne hender med anti-Bac etter bleieskift og selvsagt amme ungen selv.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 22. juli 2013