Skam

Fortiden får «Skam» på NRK p3 fortjent oppmerksomet. Skam er en tidsriktig ungpikeroman med daglige video/ oppdateringer og moderert kommentarfelt. Temaet er unge jenters voksesmerter anno 2016. Akkurat nå er kommentarfeltet fylt av bekymring for framtiden til Noora og William som hun nesten er kjæreste med.

Krigsmetaforer er gjerne brukt om immunsystemet. Men kjærlighetsmetaforer passer ofte like bra: Sterke, uerfarne Noora, 17, faller for smellvakre «fuckboy» William, 19. «De er som skapt for hverandre«, skriver kommentarfeltet.

Slik er det med immunsystemets celler også. Vi har noen få uerfarne T-celler som er som skapt for noen få erfarne antigenpresenterende celler. En immunreaksjon starter når en slik T-celle møter og «kysser» en antigenpresenterende celle dekket med biter av en bestemt mikrobe.

Men hvordan skal Noora finne sin William, blant alle guttene i Oslo? Hun begynner tilfeldigvis på Nissen, der hun på ulike måter trekkes mot ham.

Slik er det med T-cellene også. De treffer sin antigenpresenterende celle ved å møte opp I en tilfeldig lymfeknute. Her trekkes de mot de erfarne antigenpresenterende cellene, og vil kanskje, men bare kanskje, finne en å omfavne. Det intense møtet mellom de to cellene resulterer etter hvert i en immunreaksjon, der T-cellen deler seg og blir til mange like T-celler som rydder opp i kroppens utfordringer.

Så langt vil nok ikke NRK og manusforfatterne ta historien om Noora og William. Men det er fortsatt mye viktig som skal skje fra den første omfavnelsen for noen episoder siden til vi vet hvordan det går med den naïve Noora som aldri tidligere har opplevd den store kjærligheten.

Immunreaksjoner kan være potensielt skadelige for kroppen. Det er derfor viktig at de er rimelig dimensjonert. Hvordan dette avgjøres handler om summen av ulike forhold: Historien til de to cellene som møtes, hva har de opplevd før, hvilke signaler de sender ut og gir hverandre, hvilke signaler omgivelsene gir dem. Signalene tolkes inn i en sammenheng som resulterer i den endelige immunreaksjonen. Ofte er det best å ikke reagere, vi bør tåle maten vi spiser og støvet som omgir oss.

I. T-cellen gjenkjenner pollenpeptid i HLA-molekyler på antigenpresenterende celle (APC). II. T-cellen og APC etablerer en tett kontakt, en immunologisk synapse i 8-9 timer. III. Den nå erfarne T-cellen stimulerer B-celler til å lage IgE. IV. IgE binder seg til overflaten av mastceller via Fc receptor E (FCRE). Når pollen binder seg, frigjøres histamin.

I. En naiv T-celle gjenkjenner pollenpeptid i HLA-molekyler på antigenpresenterende celle (APC). II. T-cellen og APC etablerer en tett kontakt, en immunologisk synapse i minst 8-9 timer. III. Den nå erfarne T-cellen stimulerer B-celler til å lage IgE. IV. IgE binder seg til overflaten av mastceller via Fc receptor E (FCRE). Når pollen binder seg, frigjøres histamin, som gir symptomene ved allergi.

På denne tiden av året er mange plaget av pollenallergi. Allergi skyldes at noen T-celler og antigenpresenterende celler har oppfattet pollenet som en uvelkommen parasitt, og dermed fått B-celler til å lage IgE antistoffer rettet mot pollenkornene. IgE fester seg til mastceller, en type immunceller vi har mye av i hud og slimhinner. Når pollenkornene binder seg til IgE på mastcellene slippes det umiddelbart ut histamin til vevet. Det får blodkarene til å utvide seg, det irriterer nervetrådene, det får kjertlene til å skille ut slim og luftveiene snevres inn.

Har man først fått en slik reaksjon mot pollen, vil den komme tilbake hver vår i pollensesongen, fordi en viktig egenskap ved T- og B-celler er at de har hukommelse. Har man først hatt en immunreaksjon mot en mikrobe eller mot pollen, vil den komme raskere og gjerne sterkere igjen ved neste møte.

I helgen ble Noora dopet ned av broren til William, mens William var på russetreff. Omstendighetene er uklare. Hverken vi eller Noora vet hva som skjedde. Kanskje ble hun seksuelt misbrukt. Kommentarfeltet er full av gode innspill på hva Noora bør gjøre nå.

Jeg velger å tro at det ender godt, og at hun ikke utvikler «allergi» mot gutter generelt og William spesielt. Hvordan det går vil være avhengig av signalene som nå kommer fra William og fra omgivelsene. Uansett er NRKs Skam ög diskusjonen i kommentarfeltet vaksine mot at andre jenter havner i samme situasjon som Noora.

Når det gjelder naïve T-celler, vet vi ennå ikke nok om hvordan vi kan forebygge og behandle allergi. Kanskje har vi det for rent rundt oss. Kanskje får våre moderne T-celler for få utfordringer og feil signaler, slik at de lettere mistar stoffer i omgivelsene som potensielt farlige. For å holde meg til metaforene: Det blir for mye krig og for lite toleranse og kjærlighet rett og slett.

(Flere skamrelaterte innlegg her og her).

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 10. mai 2016

Oppdatert 31. mai 2017

Klon

Svigermor Ruth har grønne fingre. Hun lager genetisk like kopier av samme plante ved hjelp av stiklinger. Takket være henne har vi vinduskarmene fulle av vrifrukt, en gammeldags potteplante med nydelige, lilla blomster. Slike kopiplanter kalles kloner, etter det greske ordet for «gren». Immunforsvaret gjør også utstrakt bruk av kloning.

T- og B-cellene har reseptorer for mikrober i celleoverflaten som er tilfeldig sammensatt av noen få genmotiver. Vi har et stort antall ulike T- og B-celler som hver for seg bare kan reagere på noen svært få, bestemte mikrober. Av hver enkelt T- eller B-celle har vi i utgangspunktet bare noen helt få, i mange tilfeller kanskje bare én av hver. For at disse cellene skal kunne bidra til å bekjempe en mikrobe som er kommet inn i kroppen, må de derfor mangfoldiggjøres.

Når en T-celle gjenkjenner en mikrobe, blir den aktivert til å dele seg, så det blir mange kopier av samme celle. Når mikroben er nedkjempet, blir noen celler fra klonen igjen i kroppen som hukommelsesceller (her angitt med trekanter).

Hvis ikke det medfødte immunforsvaret klarer å bekjempe en mikrobe i løpet av de få første dagene etter en infeksjon, er kopiering av de T- og B-cellene som gjenkjenner mikroben en viktig del av immunforsvarets strategi for å fjerne mikroben. Kopieringen skjer ved at cellene deler seg mange ganger. På noen få dager kan en bestemt celle bli til flere millioner helt like celler. Immunologer kaller slik kopiering for «klonal ekspansjon», og dette fenomenet er en sentral del av det tilpassede immunforsvaret.

Når faren er over og mikroben er bekjempet, har vi ikke lenger bruk for millioner av T- og B-celler som kan reagere på akkurat den mikroben. Disse cellene blir rett og slett overflødige og kan bli et problem. Hvis de ikke fjernes, blir det kanskje ikke plass til en ny klonal ekspansjon av en annen T- eller B-celle neste gang vi blir infisert med en helt annen mikrobe. Heldigvis er både B- og T-celler som har vært brukt i aktiv tjeneste, programmert til å forlate kamparenaen når jobben er gjort. De aller fleste av dem begår kontrollert selvmord, mens noen ganske få (men flere enn før) blir værende igjen i kroppen som hukommelsesceller, i tilfelle mikroben skulle dukke opp igjen på nytt.

Det blir litt som med dagsaviser. De blir sendt ut i tallrike kopier hver morgen. De aller fleste kopiene går raskt til resirkulering. Bare noen få eksemplarer av hvert nummer blir tatt vare på i redaksjonene, i noen biblioteker og i nasjonalbibliotekets depot. De skal ligge der som bidrag til vår kollektive hukommelse. Det kan jo tenkes at noen av sakene får ny aktualitet om noen år?

Blogginnlegg skrevet av Anne Spurkland, 24. november 2012

Lørdagsbrus

Da jeg var barn fikk vi unger av og til en brus på deling på lørdag. Dette var før litersflaskenes tid, så det var stor vitenskap å få delt brusen likt. Den som ikke delte fikk velge først. Det var derfor viktig at de to glassene ble så like som overhodet mulig. Slik er det ikke nødvendigvis for immunforsvarets celler.

Det er umulig å snakke om hvordan immunforsvaret fungerer uten å komme inn på at celler kan dele seg. Hvordan det skjer er avgjørende for alt som har med kropp og helse å gjøre. Når en celle deler seg og blir til to nye celler, inneholder de to dattercellene en nøyaktig kopi av alt arvematerialet, hele oppskriftsboken, som fantes i morcellen. De to nye cellene kan selvsagt også dele seg, så på kort tid kan en enkelt celle bli til svært mange celler. Celledeling er derfor en prosess som er nøye regulert. Hvis en celle begynner å dele seg uten kontroll har vi fått starten på en kreftsvulst. Det kan raskt utvikle seg til å bli livstruende, fordi kreftcellene fortrenger og tar ressursene fra de friske cellene.

En celle som deler seg kan gi to like datterceller (I) som ikke alltid er lik morcellen. Hvis cellen er asymmetrisk før deling, kan dattercellene bli ulike (II). Asymmetrisk deling gjør det mulig å beholde en kopi av morcellen og samtidig få datterceller med nye egenskaper.

Selv om alle dattercellene har arvet hele oppskriftsboken, bruker de ikke nødvendigvis alle de samme oppskriftene som morcellen gjorde. Spesielt gjelder dette immunceller som blir stimulert til å dele seg i forbindelse med en infeksjon. Akkurat som våre egne barn, vokser disse dattercellene opp i et annet miljø enn vi selv. Det påvirker hvilke gener de tar i bruk, og hvordan de oppfører seg. Slik kan dattercellene bli bedre i stand til å bekjempe infeksjonen enn morcellen var, ikke bare fordi de er flere, men også fordi de er mer effektive. 

Når en celle deler seg, overtar dattercellene også alt det øvrige morcellen besto av, omtrent som når vi barn delte lørdagsbrus. Men i motsetning til oss barn, er det ikke alltid at de to dattercellene deler «brusen» helt likt. Denne skjevdelingen kan gi grunnlag for ulik utvikling av de to dattercellene, selv om omgivelsene ellers er like. En viktig forutsetning for at vi skal ha et velfungerende immunforsvar gjennom hele livet er at det alltid finnes stamceller i beinmargen som kan dele seg og gi opphav til nye immunforsvarsceller. Slike celler kan dele seg skjevt, slik at den ene dattercellen forblir lik som morcellen, mens den andre dattercellen utvikler seg videre, deler seg og gir opphav til mer spesialiserte celler.

Mange år etter at lørdagsbrus var et av ukens høydepunkt, er jeg fortsatt tilhenger av å dele godene likt. Men for immunforsvarets modne celler kan skjevdeling i noen tilfelle være mer hensiktsmessig. Nye funn tyder på at i starten av en immunrespons kan både T- og B-celler dele seg skjevt. Slik kan en dattercelle ta vare på minnet om den angripende mikroben gjennom et langt liv, mens den andre dattercellen tar opp kampen mot fienden her og nå.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, skrevet 6. november 2012

Forglemmegei

Petter, 5 år, hadde røde, kløende, prikker på huden. Dagen etter så de ut som vannblemmer. Han hadde fått vannkopper. Mange av de andre barna i barnehagen hadde også fått det. Men hvorfor fikk ikke mamma vannkopper?

Når voksne ikke får barnesykdommen vannkopper er det fordi de har hatt vannkopper selv som barn. Immunforsvaret har hukommelse, så nye angrep med vannkoppeviruset blir slått så raskt tilbake at man ikke merker at man er smittet. Den første gangen viruset angriper derimot, tar det litt tid før immunforsvaret får mobilisert troppene, slik at pasienten rekker å utvikle utslettet og blemmene som er så typisk for vannkopper.

Vannkopper skyldes varicella zoster, et virus som er i samme familie som herpesvirus. Er man først blitt smittet med vannkopper vil viruset bli værende kroppen, skjult i følenerver i hjernen og ryggmargen. Når voksne aldri blir syke på nytt av vannkopper skyldes det delvis at immunsystemets hukommelsesceller stadig blir minnet om at viruset er i kroppen.

Vannkopper kan komme tilbake som helvetesild hos voksne

Når immunforsvaret svekkes, som for eksempel i forbindelse med blodkreft, kan hukommelsescellene bli mindre effektive og vannkoppeviruset blir aktivt igjen. Da kommer viruset innenfra langs nervefibrene. Istedet for vannblemmer over hele kroppen får pasienten vannblemmer bare i et område som tilsvarer følenerven der viruset har holdt seg skjult i årevis. Fordi følenerven er rammet, får pasienten nesten uutholdelige smerter. Det er derfor denne sykdommen kalles «helvetes ild» eller helvetesild.

Hukommelse er en av immunsystemets aller viktigste egenskaper. Det legger grunnlaget for at vi kan beskytte oss mot sykdommer vi ennå ikke har hatt, gjennom å ta vaksiner.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, 7.9.12