Under radaren

Svartedauen, som kom til Norge i 1349, tok på kort tid livet av mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen i Europa. Hvordan kunne dette skje?

Når store sykdomsutbrudd med mange døde på kort tid er forholdsvis sjelden i menneskenes nyere historie, skyldes det at kroppen har et finmasket nett av forsvarsmekanismer mot mikrober. Mikrobene på sin side, utvikler stadig nye strategier for å unnslippe eller tilpasse seg disse forsvarsmekanismene.

Pesten ble ofte framstilt som en gammel kone med rive

Svartedauen var en byllepest. Fra man merket de første symptomene til døden inntraff gikk det bare to-tre dager. De syke fikk byller i lyskene, under armene og rundt halsen. Før de døde fikk de syke ofte utbredte blødninger i huden, derav navnet Svartedauen.

Det er svært sannsynlig at Svartedauen skyldes en bakterie, yersinia pestis. Bakterien kan smitte både rotter og mennesker, og overføres fra rotter til mennesker via loppebitt. Når bakterien er kommet inn i huden, blir den plukket opp av immunforsvarets spiseceller, som frakter den til nærmeste lymfeknute. I motsetning til mange andre bakterier, blir ikke pestbakterien drept av spisecellene. Tvert i mot klarer bakterien å slippe under immunsystemets radar. De karakteristiske byllene skyldes betennelse i lymfeknutene utløst av pestbakterien. Byllene gir også bakterien mulighet til å spre seg til blodet og utløse livstruende blødninger over alt i kroppen.

En av strategiene pestbakterien har utviklet for å slippe under radaren, er å kortslutte immunsystemets celler. I en artikkel i Nature i juli 2012, viser forskere ved Universitetet i California at yersinia pestis YopH protein blokkerer mobilisering av immunforsvaret (gjennom å hindre aktivering av T-cellene). Strategien kan sammenliknes med å kutte forbindelsen til Forsvarets overkommando. I nærvær av en aggressiv fiende kan resultatet bli katastrofalt.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, 28.7.12

Om meg

Jeg heter Anne Spurkland og er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Jeg underviser i anatomi og  forsker innenfor immunologi og autoimmune sykdommer. Immunologi handler om kroppens forsvar mot alle ytre og indre farer. Immunologi er derfor et fagområde som griper inn i omtrent alle forhold som har med kropp og helse å gjøre. Målet med bloggen ImmunGlimt er å gi små innblikk i hvordan immunsystemet fungerer. Noen ganger vil det være dagsaktuelle tema, men oftest vil det være biter av informasjon jeg synes er interessante eksempler på immunforsvarets virkemåter. Jeg vil trekke veksler på både etablert og ny kunnskap.

Illustrasjonene har jeg planlagt å tegne for hånd, omtrent som jeg bruker tavle og kritt. Vær oppmerksom på at dette er å betrakte som «karikaturer» der størrelsene ikke står i forhold til hverandre. Alle molekyler som jeg kommer til å omtale er så små at de ikke er synlige, selv i mikroskop, men på mine tegninger blir de kjempestore! Det er slik vi som jobber med molekyler til daglig, klarer å forholde oss til noe som egentlig ikke er til å ta på. Vi lager molekyl-karikaturer.

Send meg gjerne kommentarer via bloggen, med spørsmål eller forslag til emner å skrive om.