Overlever-serum
Denne uken kom blodbanken med en gladnyhet. De vil prøve 125 år gammel medisin som livreddende behandling for COVID-19.
Mirakelmedisinen
Berlin 1890. Det var på den tiden leger og forskere lette etter mikrober som årsak til sykdom. Legene Emile Behring og Shibasabura Kitasato lette etter effektiv behandling mot infeksjon. Tilfeldigvis oppdaget de at blodserum fra individer som var immune mot stivkrampe inneholdt stoffer som hindret stivkrampe i andre individer.
Behring og Kitasato hadde oppdaget fenomenet «passiv immunitet», der antistoffer laget i én kropp beskytter mot sykdom også i en annens kropp. Nyfødte spedbarn er beskyttet på denne måten, gjennom overføring av antistoffer fra mor via morkaken.
Behring og andre forskere fant snart ut at blodserum fra dyr kunne brukes hos mennesker. Difteri er en luftveisinfeksjon med høy dødelighet blant barn. Når barn med difteri fikk antiserum fra dyr tidlig nok i forløpet overlevde de fleste sykdommen. Behring og Kitasato hadde funnet en mirakelmedisin. Allerede fra høsten 1894 hadde Ullevål sykehus egne hester som laget antiserum mot difteri. Hestene ble vaksinert mot difteri hver måned og ble tappet for blod mellom hver gang.
Nøytralisere virus
Nå vet vi at antiserum inneholder antistoffer (eller immunglobuliner), som er avgjørende for at vi kan bygge opp tilpasset immunitet mot nærmest en hvilken som helst mikrobe.
Kroppen lager antistoffer i forbindelse med en infeksjon eller etter vaksinasjon. Antistoffer mot et virus, for eksempel SARS-CoV-2, vil binde seg til viruset. Det vil nøytralisere viruset og hindre det i å komme inn i cellene våre.
De som har gjennomgått en virusinfeksjon produserer rikelig med antistoff mot viruset, særlig de første ukene og månedene etter at de er blitt friske. Antistoffer er robuste molekyler som har lang holdbarhet, både i og utenfor kroppen. «Levetiden» for et antistoffmolekyl er gjennomsnittlig tre måneder. Det nyfødte barnet er derfor beskyttet av mors antistoffer i nærmere 6 måneder.
Det er dette norske blodbanker nå vil utnytte for å hjelpe pasienter som har alvorlig COVID-19 infeksjon.
Influensa og ebola
Tanken er slett ikke ny. Under spanskesyken i 1918 forsøkte man å overføre serum fra friske som hadde gjennomgått sykdommen til de som var syke. Senere har man brukt blod eller serum fra overlevende pasienter ved andre alvorlige virusinfeksjoner, der det mangler virksom behandling og vaksine.
Under ebola-epidemien i 2013-2014 hjalp slik overlever-serum flere igjennom infeksjonen som uten behandling hadde en dødelighet på opp til 80%. Overlever-serum har også vært brukt ved andre epidemier, inkludert meslinger, svineinfluensaen og de to tidligere coronavirusepidemiene SARS og MERS.
Gjenbruks-stasjonen
For å lykkes med strategien er blodbankene avhengig av at friske folk som har gjennomgått COVD-19 er villige til å bidra som blodgivere.
Blodbanken er en svært avansert form for gjenbruks-stasjon, som er flink til å sortere. Vanligvis tapper blodbanken ca 0,5 liter blod fra giverne sine hver tredje måned. Blodet deles opp i ulike deler: blodceller, blodplater og plasma med mer, som gis til de pasientene som har behov for akkurat det produktet.
Vi produserer hele tiden rikelig med plasmaproteiner, inkludert antistoffer. Derfor er det mulig å gi plasma oftere enn man gir blod. Siden det bare er plasma som trenges til behandlingen, er det nok å bli koblet til en maskin som filtrerer plasma fra blodcellene. Cellene sendes tilbake i blodgiveren, mens blodbanken beholder plasma med antistoffene.
Klinisk utprøving
I prinisppet er plasma nå klart til å bli overført til en pasient, der antistoffene komme til nytte for å bremse eller stanse viruset.
I praksis vil det bli gjort litt mer omstendelig. Det er viktig å få vite mest mulig om behandlingen har effekt. Hver blodgiver kan ha litt ulik mengde antistoff, så plasma fra flere givere vil bli slåttt sammen (dette gjør blodbanken ellers også når de høster immunglobulin fra blodgiverne sine).
En slik «pool» av plasma kan så bli gitt til flere pasienter, slik at det er lettere å se om behandlingen virker.
Fra tidligere epidemier, vet man at effekten av overlever-serum er best hvis det gis tidlig i forløpet. Men forøvrig vet vi relativt lite om hvor nyttig denne typen behandling er. Det mangler gode kliniske studier. Kanskje er det fordi behandling først er aktuell under ekstraordinære omstendigheter, på steder med dårlig utbygd transfusjonstjeneste og med liten tid til å drive systematiske kliniske studier.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 28. mars 2020, sist oppdatert 05.04.2020
- immunglobulin: felles betegnelse for antistoffmolekyler
- plasma: blodvæske inkludert koagulasjonsfaktorer
- serum: som plasma, men uten koagulasjonsfaktorer
Flere artikler om det norske forsøket med plasma-terapi: I VG 01.04.20.
Plasma-terapi prøves også i USA (03.04.20) og (07.04.20 faglig review)
Tidligere innlegg i serien «Immunforsvar i koronaens tid»:
Immunforsvar i koronaens tid – II: Viruset
Immunforsvar i koronaens tid – III: Den vakre barrieren
Immunforsvar i koronaens tid – IV: Oksygen
Neste innlegg i serien:
Immunforsvar i koronaens tid – VI: SARS-CoV-2-tester
Immunforsvar i koronaens tid – VII: Immun mot covid-19
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.
ImmunGlimt 
17 svar på “Immunforsvar i koronaens tid – V”
https://www.nature.com/articles/s41423-020-0424-9
«Det ser ut som om SARS-CoV-2 infiserer T-celler. Hva kan det bety for pasientene med covid-19? Likner dette på HIV?»
(redigert, forkortet og oversatt kommentar til norsk)
Hei igjen Victoria
Jeg har lest denne artikkelen, og også den tilhørende kommentaren i South China Morning post, der det spekuleres på om SARS-CoV-2 kan sammenliknes med HIV. Den sammenlikningen er svært spekulativ. Studien du lenker til er interessant, men den er også veldig begrenset. Det er akkurat denne typen vitenskapelige forsøk jeg leser aller mest av til vanlig. Og jeg kan forsikre deg om at hvis det ikke hadde vært for den enorme interessen for å få fram mest mulig informasjon om covid-19 fortest mulig, ville ikke denne studien blitt publisert nå. Den er egentlig bare 20% av en vanlig vitenskapelig undersøkelse i dennen sjangeren.
Jeg ble intervjuet av Nettavisen om denne studien i påskehelgen, og forsøkte så godt jeg kunne å sette studien i perspektiv. Jeg er ikke helt sikker på om jeg lyktes, for å si det slik. Men funnet passer jo med det jeg selv har skrevet om som en mulighet i Harvest artikkelen for et par uker siden. Enn så lenge venter jeg på at noen gjør flere og grundigere undersøkelser av hvordan viruset påvirker T-cellene.
Hilsen AnneS
Ivermectin, et vel etablert middel mot parasitter, inkludert skabb, kan kanskje også virke mot covid-19:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166354220302011?via%3Dihub
Hei igjen
Takk for tips om Ivermectin og mulig effekt mot SARS-CoV-2.
Dette er en spennende mulighet, og et godt eksempel på at forskere og leger nå undersøker om vi allerede har medisiner som er godt kjent og godt tolerert, som kan virke også mot covid-19. Akkurat ivermectin har en lang og interessant historie. Det ble oppdaget som et antibiotikum med effekt mot parasitter. Det brukes av mange afrikanere årlig, som en vedlikeholdskur mot parasitter som ellers gir mye sykelighet, inkludert elveblindhet. Middelet brukes også mot skabb.
I de de aller seneste årene har det blitt oppdaget at middelet også kan ha effekt mot ulike virus, som vi ellers mangler vaksine mot og ikke har virksom behandling for. Det er et stykke vei fra forsøk i laboratoriet til om det også virker i kroppen, men det er iallefall en foreløpig interessant observasjon at middelet hindrer SARS-Cov-2 i celler.
Hilsen AnneS
Hei! Jeg så deg nettopp på NRK, og synes du ga mange gode svar der som var relativt oppklarende. Tusen takk for det 🙂 Du nevnte dette med det å finne en effektiv behandling i form av medisiner, og sa at du var overbevist om at man vil finne noe som kan fungere innen rimelig tid.
Videre sier du at dette vil kunne ha store konsekvenser for hvordan epidemien vil forløpe, særlig mtp. alle restriksjonene vi har. Jeg har lest litt rundt dette med behandling/medisiner i utenlandske medier, og synes det er utrolig spennende. Kan du si noe mer i forhold til dette? For eksempel når du tror det kan være reelt å finne medisiner i forhold til tidsperspektiv, og hvilke medisiner du kanskje tenker kan fungere? 🙂
Hei igjen
Takk for hyggelig melding.
Ja, jeg er overbevist om at det ganske raskt vil bli utviklet medisiner og behandlingsmuligheter for covid-19, som gjør at vi klarer å håndtere de dårligste pasientene bedre, og forhåpentligvis også beskytte de mest sårbare og utsatte personene.
Vaksine er det mest opplagte tiltaket, selvsagt, men før vi kommer så langt tror jeg det vil være ulike behandlinger som vil ha vist seg å ha effekt. Grunnen til at jeg er så optimistisk, er at covid-19 nå treffer oss som har de aller beste forutsetningene for å finne løsninger. Når et helseproblem av et slikt omfang som covid-19 rammer land som huser verdens ledende eksperter innen immunologi og virologi, da vil det være både vilje, ressurser og kapasitet til å komme fram til løsninger relativt raskt.
Det var det som skjedde da HIV epidemien kom på 80-tallet. Det samme vil skje igjen nå.
Hilsen AnneS
Hei Anne. Takk for superbra blogg med gode beskrivelser av immunsystemet og det aktuelle koronaviruset , og med gode linker . Takk også for at du deler dine synspunkt på det å bli smittet av Covid-19 og beskyttelse , og at du står fram offentlig og sier tydelig fra om din skepsis basert på din kunnskap om immunsystemet og viruset. Jeg lurer på om astma /allergi gir økt risiko for overreaksjon i immunsystemet og SARS/ alvorlig lungesviktsyndrom. Vil barn med alvorlig astma/allergi være mindre utsatt for et komplisert forløp enn voksne siden barn ikke ser ut til å bli så affisert som voksne.
Hei igjen Nina
Takk for hyggelig melding. Ja, bloggen har fått ny betydning i og med koronapandemien. Nå er jo etterspørselen etter immunologisk innsikt enorm. (Jeg kan jo minne om at bloggen også har resultert i en bok om immunforsvaret, «Immun. Kroppens evige kamp for å overleve», som kom i 2017, og som også er svært passe lesestoff i disse pandemitider. Hvis du bestiller boken via forlagets nettside i løpet av april og bruker koden IMMUN2020 ved sjekkut, får du 60% rabatt på hardback-utgaven av boken).
Når det gjelder spørsmålet om astma vil gi økt risiko for overreaksjon i immunsystemet og lungesviktsykdom, så må jeg jo bare minne om at vi fortsatt ikke vet så mye om viruset.
Det er foreløpig ikke kommet holdepunkter for at personer med astma er mer utsatt for å bli smittet med covid-19 viruset. Selvsagt vil en kronisk lungesykdom være en risikofaktor i forhold til en infeksjon som hovedsakelig rammer lungene. Men norske pasienter er gjennomgående godt behandlet, og det vil ganske sikkert redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.
Når det gjelder spørsmålet om barn med astma i likhet med andre barn vil være mindre utsatt for et komplisert forløp av covid-19 (dvs lungesviktsyndrom), vil jeg tro svaret er ja, utifra betraktningen at unges immunforsvar generelt er mer «fleksibelt» enn voksnes.
Europeiske allergologer har nettopp publisert en anbefaling om å fortsette med de vanlige medisinene for allergi og astma. De skriver at personer med allergi ikke får anderledes symptomer eller forløp av covid-19 enn andre. Barn med allergi får et mildt forløp av covid-19, som alle andre barn.
Oslo universitetssykehus har en informasjonsside om astma og covid-19, der de gir råd basert på tilgjengelig kunnskap så langt.
Hilsen Anne S
det står i nyhetene i dag at der har allerede vært gjennomført mindre studie og immunitet er ikke garantert da de ikke finner antistoffer i blodet til de som har vært syke og blitt friske. det er også nye tilfeller flere steder i asia med nye symptomer( ikke typiske Covid symptomer men positiv Covid test). jeg har lest om dette allerede for 2-3 uker siden og ser at nå begynner disse nyheter komme til Norge og, hva tenker du om dette?
Hei igjen
Jeg har lest artikkelen, som ennå ikke er fagfellevurdert, men som er tilgjengelig i Medrxiv.com . Det er en relativt liten studie av personer som har vært innlagt på sykehus med ganske mildt forløp av covid-19. Blodprøver fra pasientene ble undersøkt for om de kunne hindre en pseudovirus med S-protein fra SARS-CoV-2 viruset å binde seg til laboratorieceller som har den aktuelle reseptoren ACE2 (altså om pasienten har antistoff som nøytraliserer viruset).
Konklusjonen deres så langt er at det er de eldste pasientene som har mest nøytraliserende antistoff, mens de yngste pasientene hadde mindre. De fant også noen pasienter som ikke påvisbart antistoft, selv om de forøvrig var blitt friske.
Det er for tidlig utifra dette å konkludere med at covid-19 infeksjon ikke vil gi immunitet. Forskerne her undersøkte bare IgG i blodserum, mens det er også andre deler av det tilpassete immunsystemet som er med å gi tilpasset immunitet mot viruset. Men det gir jo en indikasjon på at dette må undersøkes nærmere.
Hvis det ikke er mulig å finne virus-antistoff hos noen som beviselig har gått igjennom virusinfeksjonen, må det følges opp nærmere. Er disse personene fortsatt mottagelige for virus? Har de tegn på annnen immunitet? For eksempel virus-spesifikke T-celler? Slike undersøkelser vil garantert komme etterhvert, bare vi får litt mer tid på oss.
Anne S
Hei! Takk for en interessant blogg! Jeg har et spørsmål. Jeg har fått inntrykk av at man forklarer mange dødsfall blant unge mennesker uten underliggende sykdommer (under 60) med at det er pasientens eget immunforsvar som går “berserk”. Jeg har forsøkt å finne ut mer om det siden jeg har en autoimmun sykdom (aksial spondylitt) som jeg tar biologisk medisin mot. Fra revmatologisk er jeg bedt om å fortsette å ta disse sprøytene, men de har også sagt at jeg kan gjøre et opphold om jeg vil. Så på en måte blir det mitt eget ansvar, samtidig som de ikke kan svare meg om det kan medføre en høyere risiko om jeg skulle bli smittet. Hva tenker du om å fortsette å ta medisin som demper immunforsvaret i den situasjonen som vi er i nå? Eventuelt, kan man tenke seg at immunforsvaret til de med autoimmune sykdommer allerede har løpt løpsk og er et verre utgangspunkt å møte dette viruset med?
Hei igjen
Takk forspørsmål om underliggende sykdommer. Før jeg begynner, denne kommentaren vil bli redigert ved behov.
Som du sikkert har skjønt har vi flere spørsmål enn svar når det gjelder covid-19. Og særlig når det gjelder litt mer sjeldne pasientgrupper, som de som av ulike grunner går på immundempendende medisin. Jeg har fått noen spørsmål om dette i det siste, og forsøkt bidra med mine tanker om dette.
Jeg må understreke at jeg ikke praktiserende lege, og at denne bloggen ikke er et sted for å søke konkrete medisinske råd. Jeg kan bare forsøke å bidra med mine generelle refleksjoner rundt problemstilllingene. De som vil gjøre noen endringer i medisinene sine må snakke med legen sin om dette.
Biologisk medisin mot en kronisk betennelsessykdom er typisk et antistoff som demper betennelsen gjennom å blokkere et av de ulike «betennelseshormonene». Det finnes flere slike, blant annet TNF og IL-17, som er med på å holde ved like kroniske betennelsessykdommer. Det har derfor vist seg å ha god effekt hos endel pasienter, å ta biologisk medisin, altså antistoff, som blokkerer virkningen av den ene eller den andre av slike «betennelseshormoner».
Det er nettopp for kraftig betennelse som er så farlig ved covid-19 (jeg kaller det immunkaos for å holde det på et overordnet plan og fordi det er mye som skjer samtidig, men nede i lungene, i lungeblærene, er det for kraftige betennelsesreaksjoner og for lite reparasjon som gir den dødelige lungebetennelsen).
Jeg tror derfor at personer som allerede går på immundempende behandling ikke nødvendigvis er noe dårligere stilt enn andre, kanskje tvert i mot. De er ikke beskyttet mot å bli smittet, men kanskje klarerer ikke viruset å tippe balansen i immunforsvaret hos dem på samme måte som hos friske. Og uansett tenker jeg at grunnsykdommen er viktigst å holde under kontroll. Hvis den blusser opp igjen, er det kanskje ikke bedre i kombinasjon med covid-19 enn medisinene.
Legene ved OUS har laget et skriv med råd om behandling av pasienter med bindevevssykdom.
Det er mange som tenker på dette om dagen, og en jeg snakket om tipset meg om hashtagen #highriskcovid19. Vet ikke om det er oppbyggelig eller omvendt, men du kan jo sjekke den ut på twitter.
Uansett, vi kommer til å lære med om dette i dagene og ukene som kommer.
Hilsen Anne S
I boken din beskriver du hvordan noen mennesker kan ha en bedre immunitet mot spesielle sykdommer gjennom sin genetisk nedarvede vevstype. Jeg har lest noe om at kinesiske forskere har funnet at blodtype 0 har en bedre prognose ved covid-infeksjon. Er dette korrekt, og kan det ha samme årsakssammenheng som ovenfor nevnt gjennom vevstype? Hvis man kan finne en slik sammenheng, ville det da kanskje være mulig å isolere spesielt utsatte individer mens resten av befolkningen utvikler flokk-immunitet?
Hei igjen
Takk for spørsmål om gener kan påvirke covid-19 infeksjon. Det kan de ganske sikkert, vi vet bare ikke hvilke ennå. Det er godt mulig at de med blodtype 0 kan være litt beskyttet mot alvorlig covid-19 sykdom. Slike sammenhenger mellom blodtyper og sykdom finnes også ved andre infeksjoner. Men effektene er ganske små, så det er ikke tilstrekkelig å bare la de som er antatt å være mest robuste få sykdommen for å gjøre resten av flokken beskyttet via flokk-immuniteten.
Det er nå ganske store databaser som har genetisk informasjon om friske folk, så det som jeg tror kan bli spennende, hvis det er mulig å gjøre det praktisk og etisk, er å undersøke om det er noen forskjell i genetisk sammensetning, mellom dem i disse databasene som nå viser seg å ha fått alvorlig covid-19 infeksjon og de som går fri. Jeg håper der er mulig å gjøre, for da vil vi veldig raskt få tilgang til mye viktig og interessant informasjon, både om mulige hull i det medfødte immunforsvaret, og om blodtyper og vevstyper (HLA) betyr noe for forløpet av sykdommen.
Hilsen AnneS
Hei, vet du noe om feilmarginene til testene for påvisning av viruset som vi bruker i Norge?
Jeg har blitt testet, og fikk negativt svar. Men jeg har hatt veldig typisk symptombilde med to runder sykdom ila noen ukers mellomrom med vondt i nyrene, stiv nakke, feber og veldig tungpust/redusert lungekapasitet. Har heldigvis blitt frisk igjen, men det er jo noe med dette at vi ikke helt vet hva viruset kan gjøre med kroppen ift langtidskonsekvenser.
Regner med at det vil være mulig å ta en blodprøve i senere tid mtp å sjekke om jeg faktisk var syk denne gangen. Men om det vil være lang tid til man kan ta en slik test, vet man jo ikke om det var denne gangen jeg var syk eller om jeg blir smittet ved en senere anledning, og da kanskje ikke får noen symptomer.
Hørte at det var innlagt pasienter på Ahus som ikke hadde testet positivt, men som hadde såpass karakteristiske symptomer at de likevell behandlet for covid.
Hei igjen
‘Jeg er enig med deg, det du beskriver at du har hatt, er typiske COVID-19 symptomer. Så all grunn til å ta en anstitofftest så snart det blir mulig.
Testen for påvisning av SARS-CoV-2 viruset er ikke perfekt. Jeg vet ikke helt hvilke feil-marginer de regner med, men det er flere punkter der testen kan feile. Det første er selvsagt at prøvematerialet de får tak i fra deg faktisk inneholder virus. Det kan være at det ikke var noe virus i prøven, selv om du var smittet.
Selv om det har vært virus i prøven, kan det forstatt være at den blir negativ, hvis mengden var veldig liten. Testene som benyttes baserer seg hovedsakelig på å isolere RNA fra viruset, deretter omgjøre dette ved hjelp av et enzym til DNA og deretter oppformere dette ved hjelp av polymerasekjedereaksjonen (PCR) ved hjelp av primere som reagerer spesifikt med viruset. Denne prosedyren er i prinsippet svært følsom, men likevel kan både falsk negative og også falsk positive prøvesvar forekomme.
Nå arbeides det intenst med å få på plass tester for om folk har fått antistoffer mot SARS-CoV-2 etter gjennomgått infeksjon, og du kan regne med at det vil være mulig ganske snart å få testet seg.
Det er mange grunner til at vi gjerne vil ha oversikt så fort som mulig over hvem som er blitt immune, ikke minst med tanke på at slike personer kan være med og hjelpe de som er alvorlig syke, slik blogginnlegget du kommenterer under beskriver.
Så jeg håper du følger med på det som skjer og lar deg teste for antistoffer når denne muligheten kommer.
Hilsen Anne S
Tusen takk for svar, og absolutt! Skal holde meg oppdatert og la meg teste så snart det er mulig 😀