(Sammenfatning av ulike innlegg på bloggen. Hver lenke leder til en tidligere bloggpost).
B-celler er immunceller (eller lymfocytter) som tilhører det adaptive eller tilpassete immunforsvaret.
Mange innlegg på bloggen handler om eller refererer til B-celler og antistoffene de produserer. Her er et lite sammendrag med linker til tidligere innlegg på bloggen der ulike sider ved B-cellenes og antistoffenes funksjon er omtalt:
Unik reseptor
B-cellene har reseptorer som kan binde andre stoffer eller molekyler, hovedsakelig proteiner eller karbohydrater. Stoffer som B-cellens reseptor kan binde seg til kalles antigener. Hver B-celle har en unik reseptor, som binder til bare ett eller noen få antigener. Det betyr at vi har flere millioner ulike B-celler i kroppen.
Tilpasset forsvar
Når en mikrobe kommer inn i kroppen, må den bekjempes med alle midler. Hvis ikke førstelinjeforsvaret som består av det medfødte immunforsvaret klarer jobben alene, blir B-cellene trukket inn sammen med T-cellene.
Det vil i utgangspunktet bare være noen få B-celler som kan reagere på en bestemt mikrobe. Disse få B-cellene vil imidlertid bli stimulert til å dele seg mange ganger, slik at vi får en stor mengde like B-celler som spesielt retter seg mot den invaderende mikroben. Underveis i denne prosessen vil B-cellens reseptor kunne endre seg slik at den blir bedre og bedre egnet til å binde seg til mikroben.
Reseptor blir antistoff
Når en B-celle er stimulert til å dele seg, vil B-cellereseptoren bli produsert i en ny versjon, som kan skilles ut fra cellen. Disse løselige B-cellereseptorene kalles antistoffer eller immunglobuliner. De har flere ulike funksjoner i å bekjempe mikroben. De kan binde seg direkte til mikroben og fungere som merkelapp for celler som spiser opp og fjerner mikroben. Antistoffene kan også binde seg til flere mikrober på en gang slik at det dannes store komplekser som nøytraliserer mikroben.
Syk uten antistoff
En sjelden gang fødes det barn som mangler B-celler. Disse barna kan ikke produsere antistoffer i forbindelse med en infeksjon. Mens dette tidligere var en dødelig tilstand, kan disse personene nå behandles med regelmessig overføring av antistoffer fra blodgivere.
Autoimmun
B-cellene skal normalt ikke reagere på kroppens eget vev. Hvis B-cellene lager antistoffer mot kroppenes eget vev, kan man få kronisk betennelse og vevskade. Tidligere var for eksempel giktfeber vanlig. Det skyldes antistoffer mot streptokokker som også binder seg til hjerteklaffene.
Hvordan B-cellene hindres i å lage antistoffer mot eget vev, er et stort og viktig område innen immunologien, og vil være et tema for flere innlegg på denne bloggen etterhvert.
Bloggside av Anne Spurkland. Første versjon skrevet 7. desember 2012, sist redigert 9. november 2020
ImmunGlimt 