Kategorier
blodplater vaksine

Bærer

AstraZeneca- og Jansen-vaksinene baserer seg på adenovirus som bærer av genet for koronavirus-proteinet. Hva er bakgrunnen for adenovirus-vaksinene og hvordan fungerer de?

Mange vaksiner inneholder levende men svekkede versjoner av viruset vaksinen skal beskytte mot. Flere av vaksinene mot covid-19 er derimot basert på defekte forkjølelsesvirus i stedet for svekkede virus.

Virus som vaksine

Vaksiner kan lages på flere måter. Den første vaksinen som ble laget, var mot kopper. Vaksinen baserte seg på et ekte virus, kukoppeviruset, som liknet så mye på koppevirus at det gav immunitet også mot kopper.

Senere har vi fått vaksiner basert på svekket virus, det vil si varianter av viruset som ikke gir sykdom, men som ellers er tilnærmet lik viruset som vaksinen skal beskytte mot. Meslingvaksinen er en svekket variant av meslingviruset.

Vektorvaksine

Etter at det ble mulig å «klippe» gener ut fra sin opprinnelige sammenheng og «lime» dem inn i nye sammenhenger, er det blitt mulig å lage hybride virus. Slik kan man ta arvestoffet for et ufarlig virus og koble det sammen med ett eller flere gener fra viruset man ønsker å vaksinere mot. Slike hybride virus fungerer som bærer av, eller vektor for, vaksinen.

Når vektorviruset kommer inn i kroppen, behandler kroppen det som et vanlig virus. Noen celler vil bli infisert. Cellene vil bruke virusets arvestoff som utgangspunkt for å produsere virusproteiner, inkludert også proteinet vaksinen skal gi en immunreaksjon mot. Men i motsetning til vanlige virus, vil ikke vektorviruset kunne formere seg, og infisere nye celler i kroppen.

Virus fra halsen = adenovirus

Adenovirus er et vanlig forkjølelsesvirus som gir en begrenset øvre luftveisinfeksjon. Viruset ble oppdaget i 1953 og ble først kalt APC-virus (adenoid-pharynx-conjunctiva). Det finnes syv ulike typer og rundt 100 ulike varianter, som alle er ganske like. Mange av oss har hatt en adenovirusinfeksjon én eller flere ganger.

Arvestoffet til adenovirus er DNA. På 1970-tallet prøvde en nederlandsk forskningsgruppe å bruke adenovirus for å lage «evigvoksende celler» i laboratoriet. Celler fra mennesker dør vanligvis når de har delt seg et visst antall ganger.

Etter 292 mislykkede forsøk klarte forskeren Frank Graham å etablere fra et lovelig abortert foster en nyrecelle, som inneholdt noen av adenovirusets gener. Disse cellene fortsatte å vokse og dele seg i laboratoriet dag etter dag og uke etter uke. Graham kalte cellen HEK293, siden det lyktes på det 293. forsøket. (HEK=human embryonal kidney)

HEK293 celler er en svært nyttig cellelinje i medisinsk forskning, og brukes av laboratorieforskere verden over, inkludert meg selv.

Adenovirus som gen-bærer

Et typisk virus har bare akkurat de genene som trengs for å lage nye virus. HEK293 inneholder to av genene adenovirus er avhengig av for å lage nye kopier av seg selv. Det har gjort det mulig å lage defekte adenovirus i HEK293-celler. Slike adenovirus klarer ikke å formere seg i andre celler fordi genene de trenger til å kopiere arvestoffet sitt, bare finnes i HEK293.

Dette har gjort adenovirus populær som middel for genterapi. Friske gener kan kobles til det defekte adenoviruset, som bærer det med seg inn i cellene og inn i cellekjernen. Mangler cellen det aktuelle genet, vil den forhåpentlig kunne dra nytte av det friske genet som adenoviruset har bragt med seg.

Adenovirus som vaksine-bærer

Sammenlikning mellom adenovirus-vaksiner og mRNA vaksiner: a) Genetisk informasjon går fra DNA til mRNA til protein. b) Adenovirus-vektorvaksine inneholder DNA med genet for vaksineproteinet. Viruset infiserer celler i kroppen, og frakter DNA til cellekjernen. Her blir den genetiske informasjonen i virus-DNA overført til mRNA, som så blir «oversatt» til vaksineproteinet. c) mRNA-vaksine (beskyttet av en fettkapsel) blir tatt opp i cellen. mRNA blir så oversatt til vaksineproteinet direkte.

Det siste tiåret har adenovirus (og andre ufarlige virus) også blitt tatt i bruk for å være bærere av gener fra virus man ønsker å lage vaksine mot. Blant annet er to ulike ebola-vaksiner basert på denne teknologien.

Under pandemien har hittil tre slike vaksiner basert på adenovirus som bærer blitt utviklet: Sputnik-, AstraZeneca- og Jansen-vaksinene. Alle tre vaksinene inneholder genet for koronaviursets piggeprotein (eller spike-protein). Og alle tre har gitt gode resultater i fase 3-studiene. I Stortbritannia er nesten 30 millioner doser av AstraZeneca vaksinen ved utgangen av april 2021, mens Jansen-vaksinen så langt er gitt til mer enn 8 millioner personer i USA.

AstraZeneca- og Jansen-vaksinen bruker samme teknololgi, men er ikke helt like. AstraZeneca bruker en adenovirus fra chimpanze og produseres i HEK293-celler, mens Jansen inneholder en adenovirus fra menneske og produseres i PER.C6-celler. Denne humane cellelinjen er laget på samme måte som HEK293 og inneholder de nødvendige adenovirus-genene, men den opprinnelige celletypen stammer fra netthinnen og ikke nyrene.

Adenovirus-vaksiner og blodplater

Blodplater er «blodårenes plaster» og er viktig for å hindre blødninger og begrense infeksjoner.

I midten av mars 2021 ble det oppdaget noen tilfeller av blodpropp og blodplatemangel hos personer som nylig var blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen i Europa. I Norge ble seks av 135 000 vaksinerte rammet. Fire av dem døde. Ingen andre land har rapportert like mange tilfelle per antall vaksinerte som Norge.

Det er nå klart at dette er en svært sjelden bivirkning av både AstraZeneca og Jansen-vaksinene. Akkurat hvordan bivirkningen oppstår er uklart. Det dreier seg om en kaskadereaksjon i flere trinn, som inkluderer utvikling av antistoffer mot et stoff fra blodplater som regulerer blodproppdannelse. Tilstanden likner på en veldig sjelden blodproppsykdom, autoimmun heparinindusert thrombocytopeni (aHIT).

Den tyske blodbankforskeren Andreas Greinacher, som er ekspert på aHIT, foreslo nylig at proteinrester fra HEK293-cellene som AstraZeneca-vaksinen produseres i, kan være litt av forklaringen på at kaskadereaksjonen settes i gang. Hypotesen er at en del av oss allerede har antistoffer mot ett eller flere av bestanddelene i vaksinen, noe som gir en kraftig betennelsesreaksjon, og som så starter prosessen.

Det forklarer likevel ikke hvorfor og hvordan blodplatene trekkes inn i denne reaksjonen. Jeg skal komme tilbake til noen av de mulige forklaringene i et senere blogginnleg.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 9. mai 2021

«Frisk nok!» rett fra trykken

ANNONSE:

«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.

Boka, som kom i salg mandag 3. mai, fikk terningskast 6 i Dagbladet og toppet salgslisten for generell litteratur i uke 20. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.

Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der
mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi
rammes av sykdom.

6 svar på “Bærer”

Hei Anne, takk for informativ blogg og god folkeopplysning!

Selv er jeg blitt svært skremt av VITT tilfellene etter AZ-vaksinen, og lurer på om det kan skje også etter mRNA-vaksinasjon, spesielt hvis man allerede har utfordringer med blodplatene.

Jeg lurer altså på om de som har ITP (immunologisk trombocytopeni, en tilstand der kroppen lager antistoffer mot blodplater) er mer utsatt for dette? For meg virker det nærliggende å tenke at hos de som har et immunforsvar som allerede har dannet antistoffer mot blodplater, kan immunforsvaret komme til å «overreagere» på vaksinen, og at det medfører en autoimmun reaksjon. Jeg forstår selvsagt at dette også kan skje ved å gjennomgå en covid-19 infeksjon, men jeg har ikke hørt om noen tilfeller av VITT knyttet til selve covid infeksjonen, kun til vaksinen. Stemmer dette?

Jeg er klar over at VITT først og fremst er knyttet til adenovirusvaksiner, men har også oppfattet at det ER registrert liknende tilfeller etter mRNA-vaksinene, men at de er så sjeldne at en ikke kan si om det er noen sammenheng, er dette riktig?

Hva vil du tenke er mest risikabelt for en person med ITP – å ta vaksine eller få covid-19?

Vh M

Hei igjen

Jeg har fått noen spørsmål om ITP i løpet av pandemien. Selv om jeg ikke er kliniker, pleier jeg å bidra med noen refleksjoner omkring problemstillingen.

Immunologisk trompocytopenisk purpura (ITP) er en tilstand som kan oppstå spontant eller i etterkant av en infeksjon eller eventuelt en vaksine. Akkurat hvorfor det oppstår tror jeg ikke vi vet ordentlig. Fordi blodplatene blir dekket med antistoffer, forsvinner blodplatene raskere fra blodet, og det kan bli mangel på blodplater og blødningstendens.

Det er rapportert om nyoppstått ITP i etterkant av covid-19, og også etter SARS-Cov-2-vaksinering, men tall fra USA viser at forekomsten etter mRNA-vaksinering er ikke høyere enn forventet i befolkningen forøvrig. For de som allerede har ITP, og som er blitt vaksinert, har de fleste ikke opplevd noen endring i blodplatetall etter vaksinering.

VITT bivirkningen er helt unik, og henger ikke sammen med ITP som sådan. De som ble rammet av VITT, har ikke tidligere hatt problemer med blodplatene sine. Antistoffene det dreier seg om ved VITT er rettet mot platefaktor 4, et stoff som skilles ut av blodplatene når de blir aktivert. Denne bivirkningen er i all hovedsak sett sammen med adenovirusvektorvaksinene AZ og Jansen, og ikke etter mRNA-vaksinene.

Pasienter med covid-19 har ofte koagulasjonsforstyrrelser, og tilhørende forbigående fall i blodplater. Men på den annen side, pasienter med ITP som får covid-19, får ikke nødvendigvis verre ITP, forunderlig nok. Kanskje fordi covid-19 gir litt immunsuppresjon, slik at selve ITP-prosessen stanser opp og blodplatetallet kommer seg.

Så i forhold til ITP, er ikke dette helt enkelt. Italienske klinikere har helt nylig skrevet en anbefaling om ITP og covid-19 behandling og vaksine. Deres anbefaling er at personer med ITP bør vaksineres mot covid-19.

Hvis man har ITP, bør man uansett diskutere spørsmålet med fastlegen, og følge opp blodplatetallet i etterkant av vaksine eller SARS-CoV-2 infeksjon.

Hilsen Anne S

Svar

Når Jeg har lest noe om ikke alt så ser en på bildet der viruset er tegnet, det kan skremme den beste forkjemperen for vaksinene, Gen som sprøytes inn som kan forandre kroppens gener for fremtidige generasjoner til de som har fått vaksinen barn som ungdom.
Hva skjer med deres avkom-barn?
Så dette proteinet som skal spise opp korona viruset, vil det fortsette å spise opp andre virus vi har i kroppen som ligger der som skal være vår immunitet mot alt det vi tidligere har opparbeidet motstand mot og med et er hele virus programmet vi har lagret fra før i kroppen vår oppspist av proteinet fra vaksinen.
Det sto jo i en lege artikkel om dette at når dette proteinet får fortsette å spise opp våre virus vi har i kroppen så vil vi være meget utsatt for nye influensa virus som kommer. Jeg leser mellom linjene og ser at våre overordnede politikkere og FHI sier noe og etterpå sier de noe annet, ja vi kan bli syke omgi tar vaksinen., hvorfor tar vi den da.
Så sier de fortsatt ha masken på om en er vaksinert, vel virker ikke vaksinen.? Så ikke ta på masken når dere tar den av, ta i strikken og kast den i bosset står regjeringen og sier på sine pressekonferanser, bruk munnbind rett, hva gjør Erna og Høye etterpå, jo de tar masken opp av lommen og vet knapt hvilken side de brukte den på sist og når de tok den av brettet de den sammen fint og stappet den i lommen. Da kan man lure på hva de selv står for når de manet oss til alle mulige ting inkludert restriksjoner. ?

Hei igjen
Du får vel lese hele innlegget, og ikke bare se på tegningen?

Adenovirus og alle andre DNA-virus virker på samme måte. De er basert på DNA, og må derfor inn i cellekjernen i den/de cellene viruset infiserer, for å kunne lage nye kopier av seg selv. Det betyr IKKE at adenoviruset endrer våre egne gener. Det betyr heller ikke at framtidige generasjoner vil bli påvirket av at man får denne vaksinen. Hvis det var tilfellet, ville enhver virusinfeksjon man får innebære en risiko for genetisk endringer, også i fremtidige generasjoner. Nettopp fordi det ville være ødeleggende for kroppen, har cellene mange måter å hindre at DNA-virus kan endre cellenes eget arvestoff. En av måtene, er at immunceller blir tilkalt for å drepe den virusinfiserte cellen og også sette igang en immunreaksjon mot virus-infiserte celler.

Det er derfor adenovirus-vaksinen virker så bra også, fordi den fungerer som en selvbegrensende virus-infeksjon, der immunforsvaret lærer å forberede seg på koronavirusinfeksjon, ved å lage antistoffer mot spike-proteinet.

Antistoffene som lages mot spikeproteinet, vil ikke «spise opp» koronaviruset, men vil hindre det i å infisere cellene våre. Antistoffene er spesifikke, så de vil ikke ha noen virkning mot andre virus, for eksempel influensavirus.

Antistoffene hindrer imidlertid ikke fullstendig at man kan bli infisert av koronaviruset. Det er altså mulig å være immun mot viruset (og ikke bli syk), men likevel være smittsom for en kort periode. Det er grunnen til at myndighetene foreløpig sier at de som er vaksinert skal bruke munnbind i noen situasjoner.

Jeg håper dette hjalp deg litt videre.

Vennlig hilsen

Anne S

Svar

Takk for den nye boken din,der var det meget for leg og lærd og befriende for fri for “stammesprog”. Det var og en god del aha opplevelser. Godt vi har deg,slik at vi ikke bare har Dagbladet og VG som skal ha sine salgsfremmende overskrifter vedr.pandemien

Hei igjen
Takk for ros til boken! Det setter jeg stor pris på.
Når det gjelder VG/DB, så har nok jeg også fungert som klikkbait hos dem under pandemien, uansett om jeg gjør så godt jeg kan med å være etterrettelig og saklig.
Anne S

Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s