Immun mot kreft?

Immunologiens dag ble markert 29. april på Rikshospitalet i Oslo og på Haukeland sykehus i Bergen med åpne seminarer. Temaet var begge steder immunterapi mot kreft.

Jeg innledet i Oslo med spørsmålet «Immun mot kreft?», en introduksjon til  kroppens overvåkningstjenester. Innlegget var basert på tekster og bilder fra bloggen. Her følger et kort sammendrag med lenker til de relevante tekstene:

Livet startet for 3,5 milliarder år siden som enkeltceller i vann. Cellers yttergrense dannes av et dobbelt lipidlag, omtrent som en såpeboble. Etterhvert begynte cellene å samarbeide.

Genetisk like celler som samarbeider om å danne en felles organisme har behov for å oppdage celler som er skadet eller ikke oppfører seg normalt.

Immunsystemet er utviklet for å håndtere farer, både indre (syke og skadete celler) og ytre farer (mikrober).

Vi skiller gjerne på medfødt og tilpasset immunitet. Det tilpassete immunforsvaret består av et stort antall T- og B-celler der hver celle har en unik evne til å reagerer på bare en eller noen få ulike mikrober eller antigener.

Et viktig grunnprinsipp i immunsystemet er motsatsene antistoff og antigen. Antigener er alt det som immunsystemet kan reagere på, og danne antistoffer mot.

En del av det tilpassete immunforsvarets er T-celler som kan drepe virusinfiserte celler og kreftceller.

En annen del er B-celler som kan lage perfekt tilpassete antistoffer mot mikrober. Slike antistoffer virker på ulike måter for å fjerne mikrobene fra organismen.

Det tilpassete immunforsvaret baserer seg på mangfoldiggjøring av T- og B-celler som har blitt stimulert av «sin» mikrobe eller antigen. Vi får altså mange av de immuncellene vi trenger i en gitt situasjon..

Svaret på spørsmålet om det er mulig å være immun mot kreft, er «det spørs».

Alle kroppens celler har på overflaten spesielle HLA molekyler som viser fram hva som befinner seg inne i cellen.

Disse molekylene har en grop som har plass til et peptid, det vil si en kort bit av et protein.

Alle proteiner inne i cellen vil hele tiden bli snittet opp i mindre biter og noen av disse vil bli bundet til HLA-molekylene og vist fram på overflaten av cellene. Kreftceller oppstår fordi viktige proteiner i cellen blir varig endret. Slike «nye» varianter vil også kunne bindes til HLA-molekylene og dermed bli synlig på overflaten av cellene.

Det er kritisk viktig at immuncellene lærer seg hva som er kroppens egne peptider og hva som er fremmed. Normalt vil vi ikke ha T-celler som reagerer på disse molekylene. Det er bare når det er nye og ukjente peptider i gropene at T-cellene reagerer og vi får en immunreaksjon.

For å unngå angrep på kroppens egne celler har immunsystemet utviklet mange strategier for å begrense immunreaksjonene. For eksempel vil T-celler bare reagere etter å ha fått flere ulike signaler på at noe er nytt og fremmed.

Noen immunceller har også fått i oppgave å dempe de andres aktivitet, så immunreaksjonen holdes innenfor rimelige grenser  (mangler foreløpig blogginnlegg her). I mange kreftsvulster holder slike «politiceller» så sterk kontroll at immuncellene ikke klarer å drepe kreftcellene.

Både virus og kreftceller kan utnytte immunsystemets sterke behov for å unngå reaksjon mot eget vev ved å hindre HLA-molekylene å komme ut på overflaten av cellene.Dette smutthullet blir tettet igjen av naturlige drepeceller, som fjerner alle celler som ikke har HLA-molekyler på overflaten.

Så selv om immunsystemet helt klart kan oppdage og fjerne spirende kreftceller i kroppen slik at vi faktisk er «immune mot kreft», er det også viktige begrensninger knyttet til behovet for å unngå å reagere mot kroppens normale celler.

Immunsystemets virkemidler har de siste årene vist seg svært nyttige i behandling av kreft. Vi har fått en rekke monoklonale antistoffer som kan bidra til å fjerne kreftsvulster, eller stimulere immunforsvaret til effektivt angrep på svulsten.

Man har også nylig lyktes med å utnytte immuncellenes indre maskineri for å gjøre pasientens egne T-celler mer effektive til å angripe og drepe kreftcellene.

I framtiden kan vi vente oss enda flere og mer effektive behandlinger mot kreft basert på immunsystemets virkemåter.

Immunologiens dag feires over hele verden i regi av nasjonale selskap for immunologi. Dagen ble først markert i 2005, etter initativ fra den europeiske sammenslutningen av immunologiske selskap (EFIS). Målet med dagen er å informere om immunsystemet betydning for helse og trivsel.

Blogginnlegg av Anne Spurkland,  publisert 30. april 2016

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s