Gutten i boblen

En av immunologiens mest berømte pasienter er David Vetter, bedre kjent som «gutten i boblen». Han levde inne i en steril plastboble fra han ble født og til han døde 12 år gammel som følge av en mislykket beinmargstransplantasjon.

David ble født uten immunsystem. En eldre bror døde 7 måneder gammel av en infeksjon. Tilstanden var kjønnsbundet arvelig og foreldrene fikk vite at det var 50% fare for at en ny sønn også ville ha immunsvikt (eller SCID).

Både foreldrene og legene var derfor godt forberedt da David ble født med keisersnitt i 1971. Han ble umiddelbart plassert i en steril plastboble, i påvente av videre undersøkelser. Alt av mat og utstyr ble sterilisert før det ble flyttet inn i boblen til ham. All kontakt med andre mennesker skjedde med en plasthinne mellom David og de andre.

Da det ble klart at også David hadde immunsvikt, ble plastboblen Davids hjem på ubestemt tid. Han ble den første som levde mer enn ett år med denne svært sjeldne sykdommen. Fram til da hadde alle guttene med alvorlig, medfødt immunsvikt dødd av en infeksjon det første leveåret.

Davids problem var at han hverken hadde T-celler eller laget antistoffer. T-celler og antistoffer er kjernen i vårt tilpassede immunforsvar. Det er grunnlaget for at vi vanligvis ikke blir syke av samme mikrobe to ganger. Det er også grunnlaget for at vi kan beskytte oss mot sykdommer vi ikke har hatt ennå, ved hjelp av vaksiner.

Det var først lenge etter at David var død, at det ble klart hva som var årsaken til at han manglet et tilpasset immunforsvar. Immunologene oppdaget tidlig at immunceller trenger vekstfaktorer, eller cellehormoner, for å vokse. Det er på samme måte som at unge i puberteten trenger kjønnshormoner for å vokse og utvikle seg.

En av de viktigste vekstfaktorene for T-celler er IL-2. T-cellene lager det selv etter at de er blitt aktivert. IL-2 er helt nødvendig for at aktiverte T-celler skal fungere normalt. For at en vekstfaktor kan virke på celler, må cellen ha en mottaker, en reseptor, som kan binde seg til vekstfaktoren. I 1982, da David var 11 år gammel, fant forskerne ut at IL-2 bandt seg til en reseptor på T-celler. Reseptoren viste seg å bestå av tre deler, alpha, beta og gamma. Genet for gammakjeden fantes på X-kromosomet. I 1993 ble det kjent at både David og to andre gutter med alvorlig immunsvikt hadde en mutasjon i dette genet.

Gammakjeden trengs for utvikling og aktivering av immunceller: 1. T-celler utvikles i thymus trenger IL-7 signaler. 2. Uten IL-7R blir det ingen nye T-celler som slipper ut av thymus. 3. Aktiverte T-celler trenger IL-2 signaler, og B-celler trenger IL-4 signaler for å lage antistoffer.

Gammakjeden trengs for utvikling og aktivering av immunceller: 1. T-celler som utvikles i thymus trenger IL-7 signaler. 2. Uten IL-7R slipper ingen nye T-celler ut av thymus. 3. Aktiverte T-celler trenger IL-2 signaler, og B-celler trenger IL-4 signaler for å lage antistoffer. Nye T-celler (2) kan måles i en blodprøve hos nyfødte. Nyfødte uten slike celler har alvorlig immunsvikt.

Hvordan kan ett enkelt gen være så avgjørende for immunsystemet? Det er ikke bare IL-2 som bruker gammakjeden. Flere andre cellehormoner, blant annet IL-4, som B-celler er avhengig av, binder seg også til reseptorer der gammakjeden inngår. Uten gammakjeden mangler T- og B-cellene mottakerne for mange viktige cellehormoner. Davids T- og B-celler vokste aldri opp til å bli modne, voksne immunceller som kunne forsvare ham mot bakterier og virus.

Davids historie ble diskutert og debattert i hele verden. Var det etisk forsvarlig å la ham vokse opp i en plastboble? Handlet legene overilt, da han som en av de første ble transplantert med beinmarg fra søsteren da han var 12 år? Mutasjon i gammakjeden er ikke den eneste genfeilen som kan gi alvorlig immunsvikt. Det finnes en rekke andre, svært sjeldne genfeil, som kan gi ulik grad av immunsvikt. Davids historie viser at slike genfeil gir svært verdifull innsikt i hvordan immunforsvaret fungerer.

Selv om det bare gjelder ett til to barn i året i Norge, er det viktig for barna og familiene at alvorlig, medfødt immunsvikt blir oppdaget og behandlet raskt. I USA er SCID nylig inkludert i nyfødtscreeningen i mange delstater, og et pilotprosjekt er i gang i Norge.

Når medfødt immunsvikt oppdages tidlig, er det nå gode muligheter for behandling. En beinmargstransplantasjon kan gi barnet et helt normalt immunsystem. Det er også godt håp om at i fremtiden vil vi kunne rette opp genfeil med genterapi. Det er ikke lenger nødvendig å vokse opp i en plastboble.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 7. januar 2015

7 thoughts on “Gutten i boblen

  1. Hei Anne
    En spennende historie. Jeg forstår det slik at «bubble-boy» hadde thymus, men at han manglet genet som produserer gammakjeden. Vil en beinmargstransplantasjon, slik vi kjenner det i dag rettet på denne feilen?

    • Hei igjen.
      Ja det har du rett i. Thymus var på plass, og beinmargen produserte pre-T-celler. Men de ble ikke modne i thymus fordi de ikke kunne motta signaler gjennom cytokinreseptorer som var avhengig av gammakjeden (IL-7R er viktig i thymus). Blod-stamceller fra en frisk giver, kan derfor utvikle seg normalt hos «bubble-boy», selv om guttens egne celler ikke klarte det.

      De første beinmargstransplantasjonene for disse guttene, inkludert David, ble gjort med beinmarg fra en nær slektning (typisk mor eller søsken). Mor vil nesten aldri være HLA-identisk med barnet sitt, så for å unngå problemer med at hennes T-celler gikk til angrep på barnets egne celler (graft versus vert sykdom), ble beinmargen først renset for T-celler før den ble overført til barnet. Det fungerte bra i mange tilfelle, ikke minst fordi barnet selv ikke hadde noe immunceller som kunne gå til motangrep på den nye beinmargen (vert versus graft reaksjon).

      Nå er beinmargstransplantasjon blitt en rutinebehandling ikke bare for barn med immunsvikt, men også ved blodkreft og andre beinmargssykdommer, og det finnes store registre der en kan finne en HLA-forlikelig giver, hvis en ikke finner en egnet giver i familien. David ble født helt i starten av denne utviklingen, og det er en av grunnene til at hans historie er så unik.
      Anne S

  2. hei Anne!
    Jeg oppdaget bloggen din da vår mikrobiolog brukte en av tegningene dine ( håper det var med tillatelse!) i intern undervisning om toksisk sjokk syndrom, du skriver flott og flyttig om det vakre og ikke minst vanvittig kompliserte systemet, og så forståelig og jordnær skriving fra en som er på toppen av faget – uten professorspråk! Jeg spesialiserer meg som lege i hematologi og mon tro det er massivt med immunologi i bunnen av alt jeg rører nå! Et spørsmål- kanskje jeg burde vist det , men vil vite, hvordan opprettholdes T-cellenes naturlige del av immunitet dvs. såkalte cellemedierte funksjoner via CD8 og samtidig hjelper cellenes hos voksne i etterkant av allogen stamcelle transplantasjon? voksne har jo nesten ikke mye Thymus igjen og vevet i thymus er atrofisk? Hos barn som migerer pro-T-cellene og oppdras der i thymus.

    • Hei igjen
      Takk for hyggelig tilbakemelding. Ja, jeg legger stor vekt på at det jeg skriver skal være enkelt å forstå, med minst mulig sjargong (som jo immunologi ellers er fullt av). Tror ikke mikrobiologen din har spurt på forhånd, med mindre du jobber i Skien. Men det spiller ikke noen rolle, så lenge han/hun sa fra hvor tegningen kom fra. Mye immunologi i hematologi, ja. Spørsmålet du stiller angående immunsystemet etter beinmargstransplantasjon er det så vidt jeg vet ikke noe godt svar på. Vi ser at nye T-celler kommer opp etter allogen stamcelletransplantasjon, men hvor lærer de å oppføre seg hos voksne som ikke har mye thymus igjen? Immunologer tror det finnes thymusfunksjon i kroppen, selv om den ikke nødvendigvis finnes i thymus lenger. Men akkurat hvordan det virker er fortsatt uklart, slik jeg har forstått det. Det er jo mulig at restene av thymus kan vekkes til live ved behov. Organet er jo ikke vekk, selv om det relativt sett er mye mindre hos voksne enn hos spedbarn (der det kan være så stort som spedbarnets knyttede neve). Lykke til med spesialiseringen.
      Anne S

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s