Min nyeste bok «Frisk nok! Håndbok i immunforsvar», som ble lansert i begynnelsen av mai 2021, ble raskt utsolgt. Boken er nå tilbake i bokhandlene i nytt opplag.
Etter å ha snakket om immunforsvaret i media flere ganger ukentlig gjennom et helt pandemiår, samler boken trådene.
Boken fikk terningskast 6 av Dagbladets anmelder.
«Frisk nok!» handler om immunforsvaret, fra et evolusjonært perspektiv. Boken tar for seg tema som har kommet opp under pandemien: Hva er immunforsvaret og hva gjør det? Hvordan blir immunforsvaret påvirket av livene vi lever?
Fra forlagets omtale av boken:
«Frisk nok! kan leses som et motsvar til selvhjelpsbøker der målet er å overbevise deg om å ta riktige valg for å «styrke immunforsvaret». For det er hverken ønskelig eller mulig å styrke immunforsvaret gjennom inntak av bestemte matvarer eller isolerte stoffer. Det finnes ikke noen kvikk-fiks for et organsystem som er like gammelt som livet selv. Å se på immunforsvaret fra et evolusjonært ståsted vil gi deg nyttig innsikt og spare deg for unødvendige utlegg til tiltak som har tvilsom nytteverdi.»
Boken finnes i de fleste bokhandler, den kan bestilles gjennom nettbokhandel eller direkte fra forlaget.
Bloggpost av Anne Spurkland, poublisert 16. april 2021, sist oppdatert 15. juni 2021
ImmunGlimt 
10 svar på “Frisk nok!”
Hei,
jeg ser du har kommet med en ny bok «Frisk nok..» som ser veldig spennende ut, jeg lurer på om du kan si noe om innhold/vinkling/målgruppe i denne i forhold til din andre bok «Immun. Kroppens evige kamp for å overleve».
Hei igjen Sissel
«Immun» og «Frisk nok!» er både like og ganske forskjellige. Der «Immun» både ville underholde og informere, er «Frisk nok!» mye mer rett på sak. Kortfattet og saklig, og med tallrike hjelpeoverskrifter som gjør lesingen lettere. «Frisk nok!» er forøvrig skrevet som en direkte konsekvens av alt fokuset immunforsvaret har fått i offentligheten under pandemien.
Hvis du har lest «Immun», så vil endel av det jeg skriver i «Frisk nok!» framstå som velkjent, men kanskje likevel fra en litt annen synsvinkel. Den første halvdelen av boken er inspirert av foredrag jeg har holdt rundt omkring i Norge etter at «Immun» ble utgitt. Her gjør jeg rede for hva immunforsvaret egentlig driver med, uten å bruke immunologiske begreper som fort kan komme i veien for lesingen.
Den andre delen av boken tar for seg hva vi selv kan gjøre for å påvirke immunforsvaret. Eller heller hvordan hverdagslivet påvirker immunforsvaret. Dette var stort sett ikke med i «Immun», blant annet fordi jeg i den første boken var opptatt av først og fremst å forklare hva vi vet om hvordan immunsystemet fungerer, og når det gjelder hverdagslivet og immunforsvaret er det mye som fortsatt er uklart.
Derfor innleder jeg også denne delen av boken med et eget kapittel om hvordan vet vi det vi vet. Altså hva skal til for at noe skal bli en etablert vitenskapelig «sannhet». Det å vite noe om prosessen fram til en ganske sikker konklusjon på hvordan noe i kroppen fungerer, er nyttig når man skal manøvrere i en stadig sterkere strøm av informasjon og påstander fra ulike kilder.
Så slik jeg ser det utfyller de to bøkene hverandre. Jeg håper at de som først leser «Frisk nok!» får lyst til å lære mer og dermed også leser «Immun». Og motsatt, at de som allerede har lest «Immun» vil sette pris på at «Frisk nok!» gir mulighet for å få gjenoppfrisket det de husker og har lært om immunforsvaret allerede, og samtidig få satt det inn i en større sammenheng.
Hilsen Anne S
Hei
Jeg har to spørsmål jeg håper du har tid til. Jeg spør på vegne av diagnosegruppen NRF Sjøgrens Syndrom.
I media kommer det stadig artikler om vaksine og effekt av denne. Når det kommer til manglende dannelse av antistoffer nevnes hyppig de med kreft, organtransplanterte og de med revmatiske sykdommer på enkelte immundempende medisiner. Eldre og «de med nedsatt immunforsvar» er og hyppig nevnt i denne sammenheng.
Jeg har spurt flere og senest på bindevevskonferansen ang dette med nedsatt immunforsvar, men noe godt svar har dessverre uteblitt.
Det vi lurer på er, flere med sykdommer som bla Sjøgrens og SLE kan ha relativt lavt antall hvite blodlegemer UTEN at de bruker immundempende medisiner. Vil dette regnes som å ha et nedsatt immunforsvar som kan føre til at man ikke danner nok antistoffer med tanke på vaksinen ?
Mer generelt så lurer vi på om lave verdier når det kommer til hvite blodlegemer betyr at en faktisk har et redusert immunforsvar og hvis dette er tilfelle hvordan kan det ha seg at personer med et overaktivt immunsystem som danner antistoffer mot eget vev samtidig kan ha et nedsatt immunforsvar og lavt antall hvite blodlegemer ?
Gratulerer med ny bok! Skjønner godt at den ble utsolgt 😃
Jeg har også et spørsmål om du har tid:
Når det gjelder vaksineeffekt – er dårlig søvn og psykisk stress verre for immunsystemet enn dårlig ernæring, inaktivitet og andre faktorer?
Jeg har slitt en del med angst over lengre tid, men ikke så ille som de siste ukene. Fikk skikkelig panikkanfall ca. 48 timer etter andre dose med mRNA-vaksinen, og sov bare 3-4 timer den natten på grunn av høy puls. Følte meg veldig skjør til sinns og stresset resten av uken – en slags bakfull følelse, men sov bedre de andre nettene. Kanskje en bivirkning hele greia?
Uansett – mener å ha lest tidligere at studier har vist at antistoffproduksjonen kan hemmes av stress? Skjønner at det ikke finnes noe fasitsvar, men er det sannsynlig at denne dårlige uken hindret meg i å utvikle nøytraliserende antistoffer? Eller er det «helheten» som teller her også?
Lever ellers veldig sunt i forhold til kosthold og trening. Lite jobbstress for tiden, og er bare 28 år. Risikofaktoren min innebærer så vidt jeg vet ikke noen immunsvikt, men veldig bittert at denne angsten skulle komme rett etter vaksinen 😅
Hei igjen
Når man skal undersøke immunforsvaret hos mennesker er vaksinering omtrent det eneste verktøyet vi har for å utfordre immunforsvaret og se hva som skjer. Så vi vet endel om hva som skjer hvis man får en ny vaksine, om man natten etter ikke sover i det hele tatt, eller hvis man har trent før eller etter osv. Man har også sammenliknet grupper av folk som enten har store livsbelastninter (= stress) eller jevnaldrende som ikke har stress.
Ofte kan man se at de som lever under langvarig stress, eller de som ikke sover regelmessig, får noe dårligere reaksjon på vaksinen enn kontrollgruppen. Men det betyr ikke at man ikke reagerer i det hele tatt, og at vaksinen ikke gir beskyttelse. På gruppenivå kan man se at det er bedre å ikke stresse og leve regelmessig, men dette er ikke brukbar informasjon på individnivå i helt konkrete situasjoner.
Så jeg tenker at du ikke skal bekymre deg for din egen del, akkurat knyttet til vaksinen du nettopp har fått. Jeg er ganske sikker på at vaksinen har virket som den skal hos deg. Akkurat nøyaktig hvor mye nøytraliserende antistoff du har produsert er ikke så avgjørende, som at immunforsvaret ditt er blitt forberedt på muligheten av virusinfeksjonen.
Og spørsmålet ditt innledningvis, hva er viktigst av de ulike tingene i hverdagen som påvirker immunforsvaret, så vil jeg si at både mat, regelmessig døgnrytme, fysisk aktivitet og «stress» betyr noe, men å sette et tall hvor mye hver av delene betyr er umulig. Immunforsvaret er også så komplekst og også så dynamisk, så det klarer å justere seg etter forholdene langt på vei.
Du får skaffe deg boka mi (den kommer snart i alle biblioteker), og få mer utfyllende forklaring på hvordan immunforsvaret virker der.
Jeg håper dette hjalp litt,
Vennlig hilsen
Anne S
Oi, tusen takk for veldig raskt og grundig svar! Det var beroliggende å høre ☺️
Kom plutselig på at: Er ikke helsepersonell en av gruppene man har studert Covid-19 vaksineeffekten hos? I den gruppen er det vel mange som virkelig har levd et stressende liv på grunn av pandemien, så om vaksinen hadde god effekt der tyder det kanskje på at de er ganske robuste i forhold til sånne ting?
Tror ikke noen har gjort noen ordentlig sammenliknende studier av dette i sammenheng med covid-vaksinen i Norge. Det burde være mulig å teste en del personer for vaksineeffekt i etterkant og sammenlikne med ulike andre helseopplysninger inkludert tidspunkt for når på dagen man tok vaksinen, men det krever ressurser som jeg ikke tror noen har for øyeblikket.
Anne S
[…] det er ganske sikkert. Den smitten blir ikke borte anytime soon, sier immunolog, professor og forfatter Anne Spurkland til […]
Stiller et spørsmål: skal man ta vaksine hvis man har hatt covid-19? Hva er konsekvensene om man tar vaksinen da? Takknemlig for svar. Hilsen Kjell Nordby
Hei igjen
Ja, man bør ta vaksine også hvis man har hatt covid-19. Det er fordi infeksjonen alene ikke nødvendigvis gir fullgod beskyttelse mot ny infeksjon. Man trenger rett og slett en «booster» dose, men én dose med vaksine er nok da. Forsøk har vist at to doser etter gjennomgått covid-19 infeksjon ikke gir noe vesentlig mer antistoffproduksjon enn én dose med vaksine.
Håper dette hjalp litt?
Vennlig hilsen
Anne S