Doffen

Den insisterende guttungen Doffen, er blant klassikerne i norsk radiohistorie. Sketsjen der Doffen vil vite hva leveren gjør, er en studie i bortforklaringens kunst. Onkelen prøver fortvilet å pense samtalen over på en annen kroppsdel, men Doffen gir seg ikke. «Men hva GJØR leveren, da?»Leveren er kroppens største kjertel. Den ligger oppunder ribbeina på høyre side, og kan vanligvis hverken sees eller kjennes. Leveren har direkte forbindelse med tarmen, og mye av det leveren gjør er knyttet til maten vi spiser. Faktisk er det slik at alt blodet fra tarmen må gjennom leveren før det får slippe ut i resten av kroppen.

Blodet fra tarmen strømmer gjennom leveren slik at hver levercelle kommer i berøring med blodplasmaet. Dette gir leveren direkte kontakt med alle næringsstoffene fra tarmen. Men kanskje like viktig er det at leveren også får førstehåndskontakt med alle skadelige stoffer som kommer med blodet fra tarmen. Noe av dette er kjemiske stoffer, for eksempel medisiner, som leveren bryter ned og skiller ut i gallen. Og noe er mikrober eller biter av mikrober fra tarmen. I blodårene i leveren sitter det derfor tallrike makrofager klar til å fange opp slike tegn på infeksjon.

Men leveren er også viktig fordi den lager mange av proteinene som blodet består av. Leveren er rett og slett en stor fabrikk, der levercellene importerer byggesteiner fra og eksporterer ferdige proteiner til blodplasma. Blant annet lager leveren mange av komplementproteinene. Så selv om ikke leveren er et immunologisk organ, spiller den en viktig rolle både som tilrettelegger og vaktsentral.

Et eksempel på det siste er vel kjent for alle som har tatt seg en tur til fastlegen med feber. På fem minutter kan hun teste om sykdommen mest sannsynlig skyldes en bakterieinfeksjon, ved å måle C-reaktivt protein (CRP) i en blodprøve. CRP skilles ut av leveren bare noen timer etter at bakterier har kommet inn i kroppen, og produksjonen fortsetter så lenge infeksjonen pågår.

CRP er en del av det medfødte immunforsvaret. CRP er bygget opp av fem like, kuleformete proteiner, satt sammen i en sirkel. Hver kule kan binde en bakterie. Det aktiverer komplement, så bakterien blir gjennomhullet og drept. Det gjør også at makrofager lettere spiser bakteriene. På samme måte som antistoffer, kan CRP nøytralisere bakterier ved å binde flere på én gang. Men i motsetning til antistoffer, er CRP forhåndprogrammert til å gjenkjenne bare  én type struktur, et spesielt fettstoff, fosfocholin. Fosfocholin finnes særlig i bakterieveggen, men også på døende kroppsceller. CRP bidrar derfor også til at makrofager spiser og fjerner døde kroppsceller.

Hvordan vet leveren at det er behov for å skru på produksjonen av CRP? Signalet kommer hovedsakelig fra IL-6, et cellehormon eller cytokin som blant annet skilles ut av makrofager i møte med bakterier eller vevsskade. Leverceller har reseptorer for IL-6 og merker derfor om IL-6 nivået i blodet øker. Grunnen til at CRP ikke øker også ved virusinfeksjoner, er at en virusinfeksjon ikke stimulerer produksjon av IL-6 på samme måte som bakterier gjør.

Jeg har stor sympati for Doffens onkel som ikke klarte å svare sin nysgjerrige nevø. Leverens oppgaver er så mangfoldige, at det er vanskelig å gi et kort svar på hva den gjør. Selv liker jeg å tenke på leveren som en portner, den siste grensepasseringen for alt som skal inn i kroppen via blodet. Ikke så rart da at leveren også bidrar til immunforsvaret.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 12. oktober 2013