Julen 2021 står for døren, og omikron har snudd opp-ned på juleforberedelsene. Nå er ikke spørsmålet: «Rekker jeg å gjøre alt til jul?», men «Unngår jeg karantene på julaften?»
Nærkontakt eller ei?
For å bremse spredning av den superpotente omikron-varianten, innførte myndighetene denne uken nye kontaktreduserende tiltak. Det er nå pålegg om karantene for dem som bor sammen med en smittet person.
Det er også karantene for dem som en smittet person har vært sammen med på mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter.
Det siste volder mye ekstra bry. Hvordan skal man klare å unngå å komme i en situasjon der man blir definert som nærkontakt og må i karantene? Det er vanskelig å isolere seg helt nå rett før jul.
Løsningen på denne utfordringen er hurtigtester som påviser viruspartikler, også kalt antigen-hurtigtest.
«Gravitest» for virus
Dette er tester som virker omtrent som en graviditetstest. Man får en liten pakke som inneholder en testbrikke, en prøvetakingspinne, et lite plastrør og en liten éndose-beholder med litt saltløsning.
I motsetning til gravitesten, der prøvematerialet allerede er ferdig tilblandet væske fra naturens side (= urin), må covid-19-prøven fra nesen først blandes ut med en saltløsning slik at eventuelle viruspartikler kan flytte seg fra pinnen og over i væsken.
Deretter dryppes væsken i en liten åpning i testbrikken, og væsken trekkes inn i brikken ved hjelp av trekkpapir-metoden. Når væskefronten har nådd til enden av det lille vinduet, skal det dukke opp én eller to streker i vinduet.
Hvis både den første og den andre streken blir synlig, er testen positiv og man har viruset. Hvis bare den andre streken blir synlig, er testen vellykket gjennomført, men resultatet er negativt.
Først RNA, så virus
Fra koronaviruset kommer inn i kroppen, vil det gå noen tid før viruset har rukket å komme seg inn i én eller flere luftveisceller. Deretter blir virusets arvestoff mangfoldiggjort og virusproteiner produsert i cellene, før hele viruspartikler slippes ut i luftveiene igjen.
Dette forklarer hvorfor man kan få ulikt svar på en PCR-test og en hurtigtest som er tatt på samme tidspunkt.
Hurtigtestene påviser hele viruspartikler, mens PCR-testene påviser virusets arvestoff, RNA. PCR-testene er gullstandarden for å påvise smitte.
Det vil være virus-RNA i prøven før det finnes hele viruspartikler, rett og slett fordi det tar tid å få laget de smittsomme viruspartiklene. Vi vet også nå at virus-RNA kan påvises i noen tid etter at den smittsomme perioden er tilbakelagt. Rester av virus-RNA blir værende forbløffende lenge på slimhinnene. (Dette siste er grunnen til at man ikke trenger negativ PCR-test for å oppheve isolasjonen når man har vært smittet).
Dette har skapt en del forvirring, fordi det da er fullt mulig å ha en positiv PCR-test og en negativ hurtigtest tatt på akkurat samme tidspunkt.
Det betyr ikke at hurtigtesten er upålitelig, men at hurtigtesten ikke kan avgjøre om man er smittet, bare om man er smittsom på prøvetidspunktet.
Svar gyldig i noen timer
Det tar noen timer eller mer fra virusproduksjonen i cellene har begynt til det er mulig å påvise viruspartikler i en hurtigtest.
Det er viruspartiklene som er selve smittestoffet. Viruset må være intakt for å kunne feste seg på nye celler hos nye personer.
Det betyr at nytteverdien av en negativ hurtigtest er størst på tidspunktet for testen og i timene etterpå. Skal du i juleselskap, bør du derfor teste deg kort tid før festen, rett før du drar på deg finstasen.
Er prøven negativ da, kan du regne med at svaret er gyldig i de neste timene og at du sannsynligvis ikke risikerer å utsette de andre gjestene for smittsomme viruspartikler.
Lavterskeltilbud
Nå i forbindelse med sosiale arrangementer i julen har etterspørselen etter hurtigtester blitt så stor at de er vanskelig å få tak i. Ganske dyre er de også. Så prioriter å bruke de testene man har på best mulig måte, rett før man skal på julefest og treffe andre!
Jeg for min del ønsker at hurtigtester blir billigere og lettere tilgjengelig for alle. Hurtigester for hjemmebruk brukt riktig er et svært nyttig supplement til andre tiltak for å begrense virusspredning.
Hurtigtestenes styrke er at man tar den hjemme og får svar her og nå på om man er smittsom, mens PCR-testene tas «borte», og svaret kommer minst én dag etterpå fordi de må sendes til et laboratorium for å bli utført.
I Storbritannia får alle som ber om det, tilsendt 7 hurtigtester gratis fra helsemyndighetene, og man kan bestille én slik pakke daglig. Slik bør det bli i Norge også.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 19. desember 2021, sist redigert 19. desember 2021
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.
9 svar til “Test før fest”
Jeg har immunsvikt, CVID. Jeg er bioingeniør og jobber med prøvetaking og analysering. (også Covid) Den absolutt største feilkilden i analysearbeid er det preanatytiske. Fra identifisering, merking av prøve, prøvetaking, håndteri g, frakt, temperatur. Jeg tenker at med hurtigtester som krever såpass mye av prøvetakeren så er det «duka» for usikre eller feil svar. Det gjenspeiles vel i at de som tester positivt på hurtigtest også blir positive på pcr, mens det er flere som har hatt både en og to negative hurtigtester som så tester positiv på pcr. Jeg synes ikke noe om at det «spys ut» med hurtigtester fordi de kan bli falskt negative og det er skummelt med tanke på spredning.
Hei igjen
Ja, men fordelen med hurtigtester er at man faktisk har full kontroll på prøvetakingen i forhold til hvem prøven er tatt fra. Og så lenge folk oppbevarer testen korrekt (det vil si ved romtemperatur og ikke i en frossen bil), og heller ikke tar testen i en iskald bil utenfor festlokalet, så tenker jeg at fordelen langt oppveier ulempene.
Som jeg skriver i dette innlegget, så er det biologisk korrekt at testen kan være positiv på en PCR prøve men negativ på hurtigtest. Den vil være positiv når man er smittsom. Hvis man er PCR-positiv men hurtigtest-negativ, så er man sannsynligvis ikke smittsom de neste få timene, og da er hensikten oppnådd slik jeg ser det. De som er smittsomme her og nå, blir hjemme, de andre nysmittede kan ikke lukes ut, men er sannsynligvis ikke smittsomme for andre.
Jeg er altså prinsipielt enig med deg i at hjemmetester skal brukes med varsomhet. Likevel mener jeg at for å begrense smittespredning mest mulig, oppveies ulempene ved disse testene (som inkluderer mulige brukerfeil) av fordelen ved å kunne luke ut smittsomme, presymptomatiske personer før sosialt samvær.
Hilsen Anne S
Nok en informativ orientering fra deg, i denne flommen av «informasjon » som nesten har blitt en tsunami. Nok engang takk for at du tar på deg denne oppgaven med god informasjon for leg og lærd.
Ivar.
Takk for hyggelig melding! Ja, jeg følte at det var behov å forklare hvordan hurtigtestene faktisk virker, også her på bloggen. Og akkurat nå er de jo høyst aktuelle også.
Anne S
Hei!
Er ikke dette vel optimistisk? De fleste antigentester påviser ikke hele viruspartikler, men kapsid-protein. Det er ikke riktig å si at har man en negativ test er man ikke smittsom. Tvert imot er følsomheten i presymptomatisk fase og den dagen man utvikler symptomer nede mot 50%. Også i tydelig symptomatiske vil man bomme i opp mot 1 av 10
Vil anbefale denne for bedre innsikt.
https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD013705.pub2/full
Hei igjen
Jeg mener optimismen jeg legger til grunn her er helt adekvat, i forhold til å forklare hva hurtigtestene kan svare på. Leserne av min blogg er ikke legespesialister, men stort sett vanlige folk som bruker disse testene, kanskje på feil måte.
Det er riktig at antigen-testen påviser N-proteinet, men det forutsetter intakte, infeksiøse partikler.
Spørsmålet antigen-hurtigtest er egnet til å besvare derfor ikke om man er smittet eller ei, men om man er smittsom akkurat nå (og de nærmeste timene). Jeg har inkludert flere lenker i teksten som peker på diskusjon av dette, men jeg løfter dem fram også her:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33609444/
https://www.bmj.com/content/372/bmj.n208.long
Anne S
[…] Mens PCR-testene gjenkjenner arvestoffet til SARS-CoV-2 viruset, så gjenkjenner hurtigtestene selve viruspartikelene. PCR-testene fungerer også ved å kopiere opp arvestoffet til viruset, og kan derfor gi positivt utslag på selv noen få viruspartikler eller på rester av virus etter gjennomgått smitte. Hurtigtestene er derimot avhengig av større mengder med viruspartikler for å gi positivt utslag, og viser at man sannsynligvis også er smittsom. (Mer om dette på Anne Spurkland sin blogg Immunglimt) […]
Hei, Anne! Jeg har et spørsmål om VAKSINERING AV BARN: Vi har tre gutter på 8, 5 og 2 år. Hva er argumenter for og imot at guttene på 8 og 5 skal få vaksinen?
Hei igjen Helene
Argumentet for å vaksinere guttene på 8 og 5 er at immunforsvaret deres da får et forsprang på viruset, slik at de blir mindre påvirket av infeksjon enn de ellers kanskje vil bli. Covid-19 for barn kan være en mild sykdom, men ikke hos alle. Det er nå også vist at vaksinering av de litt eldre barna 12-18 år beskytter mot alvorlig betennelsesesykdom (MIS-C), så det er også en gevinst av vaksinering.
Argumentet mot å vaksinere guttene, er at covid-19 er stort sett en mild sykdom hos barn, så de aller fleste klarer seg fint igjennom infeksjonen uten å bli forberedt gjennom en vaksine først.
Anne S