Da min søster var 4 år fikk hun kusma. Takket være barnevaksinasjonsprogrammet er sykdommen nå svært sjelden i Norge. Kusma er en virusinfeksjon i spyttkjertlene, som kan hovne ganske dramatisk opp. Min søster var ekstra kraftig rammet. Da hun en morgen så seg i speilet, kom det ettertenksomt: «Kommer jeg fortsatt til å hete Gina?»
Replikken har blitt stående i vår familiehistorie som et lysende eksempel på et barns skarpe observasjonsevne og identitetsutvikling. Hva vil det si å være meg? Vil jeg fortsette å være meg uansett? Å ha klart for seg at jeg er meg og du er deg, er et viktig steg på veien til å bli et selvstendig, modent menneske.
Slik er det med immunforsvaret også. Det er kritisk nødvendig at immunforsvarets celler vet hva som er «meg» og hva som er «fremmed». Immunforsvaret har kraftige våpen for å bekjempe invaderende mikrober og syke egne celler. Hvis disse våpnene rettes mot kroppens friske celler, kan vi bli alvorlig syke. Slike sykdommer (for eksempel leddgikt og diabetes) kalles autoimmune, fordi immunforsvaret angriper kroppens selv.
Immunforsvaret er et toegget sverd. Det er bra å ha et kraftig våpen for å bekjempe inntrengere. Men når det samme våpenet rettes mot egne celler blir det en alvorlig trussel. Et sterkt immunforsvar kan derfor også bety økt risiko for å få en autoimmun sykdom. Det blir som i USA, der svært mange har skytevåpen. Å kunne forsvare seg selv er en grunnlovsfestet rett ingen politikere tørr å rokke. Konsekvensen er at i USA er det en dramatisk høy risiko for å bli skutt og drept, sammenliknet med andre land der folk stort sett ikke har skytevåpen.
For meg som immunolog har derfor det populære begrepet å «styrke immunforsvaret» uklar betydning. Det er mye viktigere at immunforsvaret klarer å skille «meg» fra alt annet, enn at det blir enda sterkere bevæpnet. Hvordan immunforsvaret klarer dette skillet er fortsatt ikke fullt forstått. Det er også mange ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor immunforsvaret tilsynelatende mister evnen til å overse eget vev så autoimmune sykdommer oppstår.
Min søster ble usikker på om hun fortsatt var seg selv i forbindelse med en infeksjonssykdom. Det samme kan skje med immunforsvaret. Når vi blir invadert av en mikrobe, vil immunforsvaret mobilisere og enkelte T-celler og B-celler vil bli aktivert for å bekjempe mikroben. Noen ganger vil disse T-cellene og B-cellene ikke lenger se forskjell på eget vev og mikroben. Hvis det skjer, kan det hende at selv etter at mikroben er borte fra kroppen, vil immunforsvaret fortsette kampen, men nå mot eget vev.
Autoimmunitet og hvordan kroppen skiller eget fra fremmed vil jeg skrive en god del mer om på bloggen etterhvert.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, skrevet 6 desember 2012
3 svar til “Jeg er meg og du er deg”
[…] og utløse betennelse der. Det er et eksempel på at en mikrobe kan forstyrre kroppens evne til å skille eget vev fra fremmed og dermed utløse en autoimmun […]
Hei, jeg har et spørsmål ang T celler og hvordan de fungerer(og ikke fungerer) etter en allogen stamcelletransplantasjon. Etter Akutt Myelogen Leukemi med dårlig prognose, måtte jeg igjennom en allogen stamcelletransplantasjon. Mitt (ufungerende) immunforsvar ble utryddet og jeg fikk tilført nye stamceller av ukjent donor. Ca 6 måneder etter fikk jeg kronisk GVHD( graft versus host disease)- De transplanterte immuncellene angriper organer hos meg. Jeg har en stund gått til blant annet ECP(ekstrakorporal fotoferese)som veldig kort fortalt skjer ved å tilsette et medikament og deretter utsette de hvite blodcellene for UVA lys , gjør at de hvite blodcellene går til grunne, for å dempe denne autoimmune reaksjonen. Det jeg da lurer på; Når disse T-Cellene(hvite blodcellene) dør ut, vil det da produseres nye i min (nye)beinmarg? Og vil de da eventuelt bli opplært i mitt immunforsvar til å igjennkjenne mine celler, eller «tilhører» de de for alltid immunforsvaret som i utgangspunktet er min donor sitt immunforsvar? Vil det si at ved å motta stamceller fra donor, sa har genene mine blitt endret til å «inkludere» donor sine? Og derfor vil alle nye celler som blir produsert i min kropp gå ut ifra donors medfødte immunforsvar og ikke mitt opprinnelige? Håper på at dette er spørsmål du kan svare på 🙂
Hei igjen
Denne kommentaren har ligget utbesvart i bloggen i mer enn fire år! Jeg har åpenbart hatt det for travelt med andre ting til å svare på dette.
Spørsmålet du stiller er veldig interessant. Når du får beinmargsstamceller fra en annen person, er dette i utgangspunktet celler som har samme vevstype (samme HLA-gener) som du selv har. Men det er alltid noen genetiske forskjeller mellom folk, som T-celler kan oppdage, og det er grunnlaget for at T-celler som kommer med stamcellene kan angripe mottakeren av stamcellene. Altså «graft-versus-host» eller «graft mot vert» sykdom.
Behandlingen du har fått, som tar sikte på å fjerne de aktiverte cellene, vil forhåpentligvis fjerne disse T-cellene fra kroppen.
Det vil dannes nye T-celler fra stamcellene som er transplanert. Disse T-cellene vil modnes i din thymus. De vil bli trent til å fungere sammen med dine HLA-gener (som i hovedsak tilsvarer HLA-genene stamcellene selv har).
Så svaret på spørsmålet ditt mener jeg vil være at de nye T-cellene som kroppen produserer vil være tilpasset din kropp, og ikke den forrige kroppen. Altså mindre sannsynlighet for graft mot vertsykdom etterhvert som tiden går.
Vennlig hilsen
Anne S