Søndag 22. januar kl. 18.15-21.50 holdt jeg årets Aarebrotforelesning i aulaen til Universitetet i Bergen (UiB).
Det ble 200 minutter+ om immunforsvaret, ispedd litt taler, korsang, pianojazz og muntre metaforer.
Forelesningen er ment for et større publikum, og ble streamet på UiB sine sider fra kl. 18.00-22.00.
Jeg kom inn på hvor immunforsvaret kommer fra, hva det gjør og hva som begrenser det. For lesere av bloggen og bøkene mine ble det gjensyn med eksempler og fortellinger derfra, men jeg hadde også med nytt materiale, knyttet blant annet til de siste tre årene med pandemi.
Jeg tror jeg kan love et underholdende og lærerikt opptak fra søndags kveld sammen med familien til Frank Aarebrot, studentsamfunnet i Bergen og kolleager ved Universitetet Bergen.
Lenke til forelesningen finnes her:
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 22. januar 2022, sist oppdatert 23. januar 2022
6 svar til “Immunforsvaret på 200 minutter”
Tusen takk for et interessant foredrag som aldri ble kjedelig! Skulle gjerne vært i salen og stilt deg spørsmål, men så er jeg syk med long covid og ikke så mye ute blant folk. Vi er en stor gruppe med long covid-syke som trenger hjelp til å forstå hvorfor vi er syke og hvordan vi skal bli friske! Tenker du at det er immunsystemet vårt som ikke har roet seg etter infeksjonen? Er det Tcellene som leser av feil i formasjon og fortsatt sender meldinger om angrep? Er det for mange HLAmolekyler som roter det til? Eller er det noe annet som skjer i kroppen som gjør at jeg fortsatt er syk og arbeidsufør ett år etter infeksjonen?
Hei
Takk for hyggelig kommentar om foredraget. Jeg er glad for å høre at det aldri ble kjedelig!
Dette var åpnet for å stille spørsmål via Twitter, så du kunne nok klart å stille spørsmål til meg på direkten på den måten. Det burde jeg ha skrevet i blogginnlegget mitt også, men det gikk litt fort i innspurten der i går.
Jeg forsøker å følge med så godt jeg kan på dette med langvarige plager/symptomer/sykdom etter covid-19. Det er et vanskelig tema av flere grunner, det viktigste er kanskje at det tar tid å gjennomføre gode studier. Så vidt jeg vet har vi ingen dyremodeller for langvarige symptomer etter infeksjon (om det er SARS-CoV-2 eller andre virus) heller.
En viktig og kanskje sannsynlig mulighet er at de som har langvarige symptomer etter covid-19 kanskje fortsatt har viruset i kroppen ett eller annet sted. Et aktuelt «gjemmested» for viruset kan være tarmen, siden man har observert at folk kan ha virus i avføringen i lang tid etter gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon.
I såfall er det kanskje lettere å forstå at man fortsatt har plager, fordi immunforsvaret stadig har noe å reagere på. Man har forsøkt å gi pasienter med langvarige symptomer Paxlovid (eller annen medisin som retter seg mot viruset), med vekslende hell så vidt jeg har fått med meg. Vaksinering har også vært rapportert å gi bedring hos endel pasienter (kanskje fordi immunforsvaret da får hjelp til å oppdage slike bortgjemte virus).
Hvis det ikke dreier seg om en kronisk SARS-CoV-2 infeksjon, er en alternativ mulighet at langvarige plager skyldes at immunforsvaret har «hengt seg opp», og fortsetter å sende ut signaler/reagere på signaler lenge etter at faren er over. Det kan passe med at man ser liknende plager (for eksempel økt tretthet, smerter og likendende) etter covid-19 som etter influensa, giardia lamblia infeksjon og en rekke andre infeksjoner.
Uansett hva årsaken er, er det likevel relativt gode muligheter for å bli bedre med tiden. Selv om det har gått ett år med symptomer for ditt vedkommende, betyr ikke det at det ikke er håp om bedring etterhvert.
Jeg kommer nok til å skrive noe om dette på bloggen etterhvert også,
Vennlig hilsen
Anne S
Hei! Las nettopp svaret ditt til Gesine. Veldig interessant lesning. Selv nærmer jeg meg 8 år med langtidsvirkninger etter en influensa. Har diverse målbare avvik på blodprøver som spesialister ofte klør seg i hodet av. En fiffig ting er at jeg opplever å få noe lindring av hjernetåke + smerter på høydose antihistaminer, som jeg tar for kronisk idiopatisk urtikaria. Har du noen teorier om hvorfor?
Har også lest at du ikke har noen stor tro på tilskudd og vitaminer. Jeg lurer på om du tenker det samme om kronisk syke pasienter som kan tenkes å ha varierende grader av inflammasjon. Hadde vært spennende om du hadde mulighet til å skrive mer om det! Selv har jeg f.eks. kronisk lave jernlagre, selv med tilskudd (skal utredes). Oppdaget nylig at den nasjonale håndboka i biomedisinsk kjemi anbefaler høyere jernnivåer hos pasienter med inflammasjon (viss jeg tolker det riktig), for å ta ett eksempel der inflammasjon påvirker behov. Har også lest liknende ting om C-vitaminer.: «Daily need increases in patients with conditions like gingivitis, asthma, glaucoma, collagen disorders, heatstroke, arthritis, infections (pneumonia, sinusitis, rheumatic fever), and chronic illnesses. Hemovascular disorders, burns, and delayed wound healing are causes for an increase in the daily intake». Jeg ser for meg at inflammasjon kan indikere behov for tilskudd i noen tilfeller, der mangler ikke kan korrigeres via kost.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK499877/
Hei igjen
Takk for kommentar til bloggen, som allerede er mer enn ett år gammel. Det er lenge siden jeg har hatt tid til å oppdatere bloggen, men nå håper jeg på å få mer tid til å skrive her også fremover.
Angående spørsmål om tilskudd og vitaminer til kronisk syke pasienter med inflammasjon, så er nok min oppfatning at de norske kostrådene fortsatt er tilstrekkelige. Nå er de jo også nylig oppdatert, og rådet om å spise mye grønnsaker, frukt, bær og nøtter er enda tydeligere enn før. Men det kan nok være utfordrende å spise tilstrekkelig mye og tilstrekkelig variert, hvis man ikke er frisk. Isåfall kan kosttilskudd være meningsfylt.
Hilsen Anne S
Jeg
Hei
Blir det lagt ut opptak? Håper!
Ja da, opptaket ligger ute, og jeg skal ha bakt lenken inn i denne posten du kommenterer på. Hvis det ikke virker, så gi lyd! Det virker når jeg klikker på lenken selv, men alt er mulig.
Anne S