(Sammenfatning av ulike innlegg på bloggen. Hver lenke leder til en tidligere bloggpost).
Proteiner
Antistoffer er spesialiserte proteiner som produseres av B-celler. Av historiske årsaker kalles antistoffer også for immunglobuliner (Ig) eller gammaglobulin. Antistoffer er en del av det tilpassete immunforsvaret. Antistoffer har evne til å binde seg sterkt til et bestemt annet molekyl, et såkalt «antigen». Antigener er typisk proteiner eller karbohydrater, men kan også være mindre molekyler festet til proteiner.
To like armer
Antistoffer er bygget opp med to like «armer» som kan binde antigen. De to armene holdes sammen av en felles konstantdel, M, G, A, D eller E. IgG betyr altså et antistoff med G-konstantdel. En B-celle produserer et bestemt antistoff. Den delen av antistoffet som binder antigen, dannes ved at bestemte gensegmenter tilfeldig velges ut og skjøtes sammen på en måte som gjør at vi kan produsere et stort antall ulike antistoffer, selv om hver enkelt B-celle bare lager ett bestemt antistoff.
Produseres av B-celler
Alle B-celler har en reseptor på overflaten som er identisk med antistoffet samme celle kan produsere og skille ut. I forbindelse med at en B-celle blir stimulert til å produsere antistoffer, vil også B-cellen forsøke å forbedre antistoffet den lager gjennom tilfeldige genforandringer, eller mutasjoner. På denne måten vil antistoffene som dannes i forbindelse med en immunreaksjon, få bedre og bedre evne til å binde mikrobene (eller antigenene) som satte i gang immunreaksjonene.
Virkemåte
Antistoffer virker på flere ulike måter. Fordi de har minst to bindingsteder for samme antigen, kan de lage store komplekser av antistoffer og antigen. Dette kan uskadeliggjøre mikrober, ved å gjøre dem ute av stand til å feste seg på kroppens celler. Antistoffer kan også binde seg til overflaten på mikrober, slik at makrofager lettere «spiser opp» mikrobene, eller at komplement blir aktivert og lager hull på mikrobene. Antistoffer kan også fungere som merkelapper som peker ut virus infiserte celler eller kreftceller slik at andre immunceller kan drepe disse.
Hukommelse
Når vi først har fått dannet antistoffer i en immunreaksjon, vil noen av B-cellene som ble stimulert i immunreaksjonen, bli værende igjen i kroppen i lang tid, som såkalte hukommelsesceller og fortsette å produsere antistoff. Neste gang vi møter samme mikrobe, vil vi derfor allerede ha gode antistoffer mot mikroben, og ny produksjon kommer raskt i gang. Dette er grunnlaget for virkemåten til mange vaksiner, og for at mange infeksjoner bare rammer oss en gang i livet.
Spedbarn
Nyfødte barn har ikke egenproduserte antistoffer. Før fødselen har de fått overført IgG antistoffer fra mor, og gjennom amming får de overført IgA antistoffer fra mor. Det gir barna god beskyttelse de første 6 levemånedene, inntil de selv har begynt å lage egne antistoffer.
Sykdom
Antistoffer er ikke alltid nyttige. Antistoffer mot insektgift eller andre kroppsfremmede stoffer, kan gi kraftige allergiske reaksjoner. Vi har naturlige antistoffer mot blodtyper vi selv ikke har. Det gjør at man ikke kan motta blod fra andre enn de som har en blodtype man selv ikke har antistoff mot. Antistoffer dannet mot bestemte mikrober, kan også av og til reagere mot kroppens eget vev og gi vevskade og autoimmun sykdom.
Masseproduksjon
For ca 40 år siden ble det mulig å dyrke opp en og en antistoff produserende celle, slik at man fikk store mengder av antistoff med nøyaktig samme bindingsegenskaper. Slike monoklonale antistoffer er nå mye brukt i behandling av kreft og autoimmune sykdommer. Monoklonale antistoffer er også uvurderlige hjelpemidler i all slags biologisk forskning. Spesielt verdifult er det at slike antistoffer kan gies ulike merkelapper eller fargekoder, slik at man kan påvise bestemte strukturer i celler og vev.
Genfeil
Ulike genfeil kan gi mangel på B-celler som produserer antistoffer. Mest alvorlig er genfeil som gjør at man ikke danner antistoffer i det hele tatt. Et eksempel er Brutons agammaglo bulinemi, som skyldes feil i enzyme Btk. Pasienter som mangler antistoffer behandles med ukentlige injeksjoner med immungloboulin, det vil si antistoffer isolert fra blodplasma fra friske blodgivere.
Biologisk medisin
Antistoffer er nyttige i medisinsk behandling. For mange sykdommer som tidligere var uhelbredelige, har antistoffer blitt den nye mirakelmedisinen. Antistoffer kan brukes som immunterapi mot kreft. Slik behandling kalles gjerne sjekkpunkt-hemming, fordi antistoffene er rettet mot molekyler på T-celler som hindrer dem i effektivt å fjerne kreften. Antistoffer fra personer som har gjennomgått en infeksjon, kan beskytte de som ennå ikke er immune. Slikt overleverserum har vært forsøkt under covid-19-pandemien.
Bloggside av Anne Spurkland. Første versjon skrevet 6. november 2013
Sist oppdatert 6. desember 2021.
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.
6 svar til “Antistoffer”
Veldig bra og forståelig beskrivelse av antistoffer ! Ville vore interessant å høyra din foståelse av at Rituximab har ein gunstig virkning for personar med ME. Rituximab ryddar ut alle B celler som har overflateprotinet CD20. Trur dette er midt i blinken for ditt fagområde !
Hei igjen
Det er en interessant observasjon at Rituximab gir bedring av symptomer hos pasienter med ME. Men det er uklart hva effekten av å fjerne B-cellene eventuelt skal være. Bedringen for pasientene kommer først 3-6 måneder etter behandlingen. Fluge og Mella, som først oppdaget effekten av Rituximab på ME-pasienter, tror derfor det kan handle om at et eller annet auto-reaktivt antistoff forsvinner fra kroppen, siden 3-6 måneder er omtrent tiden det tar før et antistoff som ikke (lenger) produseres i kroppen blir brutt ned og forsvinner. Hva et slikt auto-reaktivt antistoff eventuelt skulle binde seg til i kroppen er uklart. Men Fluge og Mella og deres kolleger jobber nå med å undersøke dette.
B-celler gjør imidlertid mer enn å produsere antistoffer. De er også viktige for å presentere antigener til T-celler, og for å produsere cellehormoner (cytokiner) som virker på andre celler i immunforsvaret og i kroppen ellers. Når B-cellene forsvinner etter Rituximab behandling, kan det også tenkes at noe av effekten pasientene opplever er knyttet til endringer i cytokinnettverket eller i endret stimulering av T-celler.
Det viktigste spørsmålet nå er forøvrig å få fastslått at Rituximab faktisk har en positiv effekt ved ME. Så langt er det bare vist i en ganske liten studie. Det er derfor nødvendig med større kliniske studier for å få fastslått med sikkerhet at denne behandlingen har effekt. Fluge og Mella har fått forskningsmidler for å gjøre en slik studie, så om 2-3 år kan vi regne med å få et sikrere svar på dette spørsmålet.
Anne S
Hei og mange takk for utfyllande svar ! Kjenner godt til både ME og Haukelandstudien. Har sett kva medisinen gjer med folk ! No er det berre å håpa at den store studien går i orden, og at ein forsikrar seg at det berre er pasientar med «verklig» ME som som deltar. Interessant når det gjeld autoimmunitet er det som stod i Bergens Tidende hin dagen om forskarar på Haukeland som hadde funne eit spesielt antistoff som pasientar med Sjøgrens syndrom kunne ha i kroppen i mange år før sjukdomen vart palgsom !
jens
[…] er det samme som antistoffer eller immunglobulin. Det blir framstilt fra blod fra tusenvis av blodgivere, og representerer […]
👏 takk
Hei! Eg tok nylig ein antistofftest etter å hatt Covid-19 i april og mai. Fekk vite at eg ikkje hadde antistoffer mot Covid19, og no er eg ganske forvirra. Trudde eg var så og seie immun, men sidan eg ikkje har antistoffer, er det mulig å bli smitta på nytt.?Tusen takk for svar!
Mvh Elin