Om meg

Foto av Anne Spurkland, fotograf Gunnar Lothe

Velkommen til min blogg om immunforsvaret.

Jeg heter Anne Spurkland og er professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Jeg underviser i anatomi og forsker innenfor immunologi og autoimmune sykdommer.

Siden mars 2020 har jeg vært spesielt opptatt av SARS-CoV-2 viruset og covid-19 pandemien, både her på bloggen, gjennom ulike innslag i media og via podcast og webinarer.

Immunologi handler om kroppens forsvar mot alle ytre og indre farer. Immunologi er derfor et fagområde som griper inn i omtrent alle forhold som har med kropp og helse å gjøre.

I oktober 2017 kom boken «Immun. Kroppens evige kamp for å overleve«, delvis basert på tekster og innhold publisert på denne bloggen. Boken har fått god omtale, blant annet i Tidsskrift for den norske legeforeningen, Sykepleien, Norsk tidsskrift for ernæring og Apollon. Siden boken kom har jeg holdt en rekke foredrag om immunforsvaret, mange steder i Norge.

I begynnelsen av mai 2021 kom en ny bok, «Frisk nok! Håndbok i immunforsvar», som oppsummerer ett år med spørsmål jeg har fått under pandemien. Samtidig ble jeg tildelt Formidlingsprisen ved Universitetet i Oslo for 2021. I september ble jeg tildelt Forskningsrådets formidlingspris for 2021.

Målet med bloggen ImmunGlimt, som jeg har skrevet siden 2012, er å gi små innblikk i hvordan immunsystemet fungerer. Noen ganger vil det være dagsaktuelle tema, men oftest vil det være biter av informasjon jeg synes er interessante eksempler på immunforsvarets virkemåter. Jeg vil trekke veksler på både etablert og ny kunnskap.

Send meg gjerne kommentarer via bloggen, med spørsmål eller forslag til emner å skrive om.

Bloggside av Anne Spurkland, publisert 20. oktober 2012
Sist endret 26. august 2024

57 svar til “Om meg”

Hei, leste om bloggen din i LVS-info nr. 4-12, og har nå vært inne og sett på det du skriver. Det er spennende! Ny vei å gå for forskningsformidling. Takk for inspirasjon 🙂

Hei igjen
Hyggelig at du lar deg inspirere! Jeg håper flere oppdager bloggformatet for forskningsformidling i ulike sammenhenger.
Anne S

Svar

Vedig flott formidling av immunologi og inspirerende websted. Fant også ut om bloggen din i LVS-info.
Har selv i det små forsøkt å formidle litt om vår forsking på langtidsplagne vi observerte etter Giardia-utbruddet i Bergen på http://bgrg.uib.no. Ser det kunne gjøres på en bedre måte om vi f.ex fulgte ditt eksempel med en liten folkelig formulerte blogg innlegg om noen av studiene vi har gjort.

Hei igjen
Hyggelig å høre at innlegget i LVS-info blir lest, og at du liker bloggen! Har kikket på siden deres, og den ser jo fin og ryddig ut. Problemstillingen med langvarige plager etter gjennomgått (giardia) infeksjon er jo utvilsomt viktig for mange også. En blogg er heller ikke det samme som en webside, så det ene utelukker ikke det andre. Sikkert en god ide å skrive om prosjektet og funnene på folkelig norsk som supplement til det dere allerede har. Etterhvert ser jeg for meg å linke til andre interessante nettsteder på norsk, og gjerne til deres nettsted også.
Anne S

Svar

Dette er en lovende blog. Er opptatt av pernisiøs anemi, som er en kjent autoimmun sykdom. Det forundrer meg svært at Helsedirektoratets sider ikke har et eneste treff i søkeboks til sykdommen. Jeg har fått til svar at kanskje den er en sjelden sykdom. Men den er ikke definert som det. Det er vanskelig å få riktig behandling. Det finnes ingen pasientorganisasjon i Norge, og retningslinjene i legehåndboka inneholder flere foreldede påstander. Ønsker å forandre på dette, og jobber med saken.

Hei igjen
Hyggelig at du synes bloggen ser lovende ut. Jeg har foreløpig ikke skrevet noe om autoimmune sykdommer, men det kommer etterhvert. Jeg kjenner ikke til sidene til Helsedirektoratet som du viser til. Pernisiøs anemi er nok en relativt sjelden sykdom. Hovedproblemet er mangel på vitaminet B12, som trenger intrinsik faktor fra parietalcellene i magesekken for å bli tatt opp fra tarmen. Pasienter med pernisiøs anemi har gjerne antistoffer mot intrinsik faktor eller mot parietalcellene eller mot begge deler. Vitaminet B12 er viktig for celledeling og for nervesystemet, og pasienter med ubehandlet pernisiøs anemi kan derfor ha symptomer både fra nervesystemet og fra organsystemer der det er livlig celledeling (tarm, beinmarg=blod og immunsystem). Selv om et typisk symptom ved sykdommen er en helt karakteristisk blodmangel (anemi med store røde blodlegemer), er det nok mange pasienter med diffuse symptomer som opplever at det tar veldig lang tid før de får riktig diagnose. Behandlingen ved pernisiøs anemi er regelmessig injeksjon med vitamin B12. Det finnes en internasjonal pasientorganisasjon, som du kanskje allerede vet om?
Anne S

Svar

Du er kanskje rette personen til å beskrive hva som egentlig skjer i kroppen hos pasienter med vaskulittsykdommer? Har selv vaskulitt påvist med biopsi med typiske skader i blodårer flere steder i kroppen. Det finnes mye feilinformasjon på nett og det kan være skremmende å lese om beskrivelser av sykdomsforløp uten diagnose og behandling. Jeg hadde blitt veldig glad om du beskrev mekanismene rundt vaskulitt slik du har beskrevet andre autoimune sykdommer

Hei igjen
Vaskulitt er en betennelse i blodåreveggen. Det er ikke én enkelt sykdom, men mange ulike sykdommer som «skjuler» seg bak betegnelsen vaskulitt. Det betyr altså at pasienter med vaskulitt har ulik årsak til sykdommen, og ulikt forløp av sykdommen. Generelt kan jeg si at typiske symptomer ved vaskulitt vil være knyttet til hvor i kroppen betennelsen skjer. Betente blodkar vil bli skadet (som du skriver), det kan gi trangere eller helt tette blodkar, og dermed problemer med blodforsyningen i dette området av kroppen. Vaskulitt kan derfor være en svært alvorlig sykdom, hvis den ikke oppdages og behandles raskt.

Når det gjelder årsaker til vaskulitt deles de inn i to grupper: Primære årsaker der blodkaret selv er målet for det immunologiske angrepet og sekundære årsaker, der blodkar blir skadet som en konsekvens av en pågående immunologisk prosess i kroppen. Både T-celler og B-celler kan være involvert i utvikling av primær vaskulitt. Når det gjelder sekundære vaskulitter, kan det for eksempel skyldes at det danner seg seg komplekser av antistoffer og antigen i blodbanen. Slike komplekser kan «kile seg fast» i små kar, og dermed utløse betennelse.

Når du finner mye ulik informasjon på nettet, tror jeg det delvis skyldes at vaskulitt er så mange ulike sykdommer. Det en pasient forteller som sin sykdom på nettet, vil derfor ikke nødvendigvis stemme for deg og din sykdom. Det gjør det hele veldig forvirrende. Hvis du vil lese mer spesifikt om din egen sykdom, trenger du kanskje mer informasjon fra legen din. Kanskje er din diagnose mer presis enn bare vaskulitt, isåfall finner du forhåpentligvis mer konsistent informasjon. Ellers vil jeg tro du kan ha nytte av å sette deg inn i mer generelt hvordan immunsystemet fungerer. Selv om vi ofte ikke kan forklare akkurat hvorfor en bestemt autoimmun sykdom oppstår, vet vi nå ganske mye om de immunologiske prosessene som settes igang, og hvilke konsekvenser de kan få for kroppen eller det organet som blir angrepet. På denne bloggen er målet mitt å skrive om disse immunologiske prosessene, slik at det forhåpentligvis blir litt lettere å forstå hva som skjer når man blir syk av den eller eller andre (ukjente) årsaken.
Anne S

Svar

Hei Anne
Er det fastsatt noe mer program for Immunologiens dag 13? Nettsiden til Norwegian Society for Immunologu synes ikke oppdatert siste året…. Mvh lege Frank Thrana

Hei igjen
Ja, omsider, siste brikken kom på plass i går. Årets tema er «Autoimmunitet. Når kroppen går til angrep på seg selv». Arrangemenetet blir på Litteraturhuset fredag 26. april 11.00-15.00. Nettsiden til NSI skal oppgraderes, den er 10 år gammel nå, eller noe slikt. Vet ikke helt når det kommer på plass, men forhåpentligvis ganske snart. Jeg skal få laget et arrangement på FB, så vi får reklamert for DOI via andre kanaler enn NSI siden.
Anne S

Svar

Hei Anne og tusen takk for en flott blogg du har laget, her er mye verdifull informasjon om immunsvikt og autoimmune sykdommer. Jeg har linket den til våre nye nettsider immunsvikt.no som jeg har satt opp for Norsk Immunsviktforening. De hadde 30 års-jubileum i helgen 🙂
Snakket med T.Abrahamsen og anbefalte han om å lese bloggen din også 🙂
En ting jeg savner er et kontaktskjema nederst på bloggen din, det kan være nyttig for de som ikke alltid vil skrive åpent her.
Så det skulle være et arrangement på Litteraturhuset 26.april, er det åpent for de fleste?
Mvh
Carl

Hei igjen
Fint at du har oppdaget bloggen og linket til immunsviktforeningen. Jeg har forsøkt å gjøre immunsviktforeningen oppmerksom på bloggen, men synes ikke dere er så lette å finne ..:-) Dere er jo absolutt i målgruppen for det jeg skriver. Etterhvert kommer jeg nok også til å skrive om enkelte immunsvikttilstander også, først og fremst for å illustrere viktige forhold ved immunsystemet. T Abrahamsen er jo en god kollega, men jeg har ikke snakket med ham etter at jeg begynte med denne bloggen. Seminaret om autoimmunitet vi arrangerer på Litteraturhuset 26. april er åpent for alle, så spre gjerne informasjonen til dine. Jeg har lagt ut en plakat på bloggen, som du kanskje så, for websiden til Norsk selskap for immunologi er ikke helt funksjonell for tiden. Jeg skal tenke på det med kontaktskjema. Egentlig er jeg litt ambivalent mhp å gjøre meg for tilgjengelig for spørsmål. Så lenge det er litt, er det bare hyggelig, men for mye tar for mye tid. Men for de som vil ha tak i meg for direkte kontakt, er jo UiO kontaktsiden min lett å finne.
Hilsen Anne S

Svar

Enig. Super flott side, Anne. vi studerte ganske likt….

Er på samfunnsmedisinsk seminar hele neste uke i Halden , men prøver få fri til fredagen.. Veldig bra faglig og pedagogisk selv for en allenn- og samfunnsmedisiner som meg. mvh Frank Thrana , Kommuneoverlege i Tbg og relativt ferskt medlem i norsk selskap for immunologi. Lykke til med nye nettsider. Lagde HelseNett.no i sin tid:-)

Sendt fra min iPhone

Den 18. apr. 2013 kl. 07:39 skrev ImmunGlimt :

> >

Hei igjen
Takk for ros! Flott hvis du har anledning til å komme på Immunologiens dag, og velkommen i NSI! Da får du jo informasjon om våre ulike aktiviteter og foredrag som skjer hovedsakelig i Oslo-regionen. For eksempel blir det et seminar om immunologisk behandling av kreft 23. oktober. Ikke like populærvitenskapelig som Immunologiens dag, men sikkert interessant…:-)
Anne S

Hei Anne
Kunne du skrive noe om Hashimotos sykdom? Jeg opplever at legen har liten eller ingen kunnskap om denne lidelsen.

Hilsen Anne

Hei igjen
Jeg har tenkt å skrive litt om ulike autoimmune sykdommer etterhvert. Allerede har jeg fått noen kommentarer der jeg har svart litt mer utfyllende om konkrete sykdommer. Jeg har oppdaget at disse kommentarene ikke er søkbare, så jeg har tenkt at jeg må få flyttet denne informasjonen over på annet sted på bloggen, slik at folk som søker opp informasjon også vil komme innom her. Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg skal gjøre det ennå, men kanskje en egen samling med sider, en for hver sykdom.

Hashimotos sykdom rammer skjoldbruskkjertelen, og fører over tid til gradvis reduksjon av produksjon av stoffskiftehormonet thyroxin og en tilstand som kalles hypothyreose. Typiske symptomer er tretthet, økt søvnbehov, depresjon. Ved Hashimotos sykdom er det en autoimmun reaksjon mot vevet i skjoldbruskkjertelen som forårsaker reduksjonen i thyroxinproduksjon. Sykdommen forekommer oftest blant middelaldrende kvinner. Mange pasienter har økt forekomst av HLA-DR3. Pasienter med Hashimotos sykdom har antistoffer rettet mot strukturer i skjoldbrukskjertelen. Årsaken til at Hashimotos sykdom oppstår er ikke kjent, men man regner med at det som ved andre autoimmune sykdommer er et samspill mellom gener og miljøfaktorer som utløser sykdommen.

Behandlingen ved Hashimotos sykdom er å gi tilskudd av thyroxin for å normalisere stoffskiftet.

Anne S

Svar

Hei, jeg sliter med både leddgikt og hyppige infeksjoner, noe som gjør det vanskelig å få tatt immundempende medisiner for leddgikten regelmessig, slitt med dette i to år og vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Immunforsvaret er i ubalanse. Kan jeg be revmatolog om henvisning til en immunolog?

Hei igjen
Beklager VELDIG sent svar. Forhåpentligvis er spørsmålet ikke lenger like akutt for deg nå enn det var da du la det inn her på bloggen, men andre kan være interessert i svaret også.

Først, det stemmer at immundempende medisiner vil ha som bivirkning at man øker sjansen for å få hyppige infeksjoner. Det vil si at immunforsvaret ikke like effektivt klarer å slå tilbake mikrobene, slik at man blir oftere syk. Det er selvsagt en utfordring både for pasienten og for behandlende lege, å finne den rette balansen mellom å behandle den autoimmune sykdommen som skyldes at immunforsvaret går til angrep på eget vev, og samtidig ikke få problemer med infeksjoner fordi immunforsvaret er for kraftig dempet.

Så til andre del av spørsmålet. Det finnes dessverre ikke en egen immunolog-spesialitet som tar imot pasienter for konsultasjon. Men det finnes en del leger innenfor de ulike spesialitetene som også er spesielt interessert i og opptatt av immunologi, og som har mye erfaring og kunnskap i å håndtere pasienter som går på immundempende medisin. Hvis du som pasient føler at du ikke får nødvendig oppfølging av din faste lege, kan det derfor være en ide å be om å bli henvist til en legespesialist med spesiell interesse for immunologi, kanskje ved et annet sykehus, for å få en «second opinion» (altså en ny vurdering av tilstanden).

Igjen, beklager sent svar.

Anne S

Svar

Hei igjen
Ja, ser det ikke slik ut? Jeg har dessverre ikke vært så veldig aktiv med bloggingen de siste to årene, fordi jeg skriver på en bok om samme tema, og dessuten også arbeider med å få bloggen oversatt til engelsk. Jeg har oppdaget at jeg ikke klarer å gjøre alt på en gang, men som du ser, svarer jeg på kommentarer som ikke trenger lange, utdypende svar…:-)
Anne S

Svar

Hei Anne!
Har et lite spm angående vaksinering.
Jeg har lest om vaksinasjon og hvordan vi oppnår immunitet mot spesifikke infeksjoner da en vaksine utløser en immunrespons som gjør at vi til slutt sitter igjen med antistoffer, plasma(B-)celler(evt. T-cytotosiske celler) og etterhvert hukommelses B-og T-celler. Dette gir selvsagt bedre beskyttelse mot f.eks en senere virusinfeksjon. Vil vi ved en slik infeksjon helt og holdent avverge at viruset inntar cellene våre? Er hukommelsescellene så effektive at de klarer å ufarliggjøre viruset før cellene infiseres? Eller hva er det som gjør at en vaksine hindrer oss i å bli infisert og kan spre smitte?

Hei igjen
Takk for fint spørsmål. Svaret er ja, antistoffer vil i all overhovedsak avverge at viruset man er vaksinert mot inntar cellene våre, forutsatt at mengden antistoff i blod og vevsvæsker er høy nok. Antistoffene vil inaktivere viruset på ulike måter, delvis ved å danne store komplekser av virus og antistoffer (husk antistoffer har to armer med like bindingssteder for viruset, så ett antistoff kan binde to virus på en gang). Antistoffet vil også kunne blokkere virusets mulighet til å binde eller feste seg til våre celler. Slik binding er vanligvis nødvendig for at viruset skal kunne trenge inn i cellene. Hvis noen celler likevel blir infisert av viruset, på tross av antistoffene, vil hukommelses-T-celler kunne oppdage det, og fjerne de virusinfiserte cellene før de rekker å produsere flere virus. I tillegg til dette, vil virus som kommer inn i kroppen hos en vaksinert person, også stimulere hukommelsescellene på nytt, slik at de lager mer antistoffer, og slik at de deler seg og blir flere.

Hvor lenge vi har immunitet etter en vaksine vil være avhengig av ulike forhold. Noen virus forandrer seg ganske raskt, og da vil ikke antistoffene som er dannet passe like godt lenger. Influensaviruset er slik, det forandrer seg fra sesong til sesong. Da vil man oppleve å bli litt syk nesten hvert år, selv om man er immun. Hver gang man blir smittet av viruset, vil man bygge videre på de antistoffene som allerede er der. Hukommelses-B-cellene starter der de slapp, og fortsetter å lage bedre tilpassete antistoffer.

Noen bakterier kan det være vanskelig å lage gode vaksiner mot, fordi B-cellene ikke blir stimulert effektivt nok. Proteiner er det lettere å lage antistoffer mot enn karbohydrater (sukker-stoffer altså).

Hvis viruset ikke lenger er i miljøet rundt en, vil også immuniteten kunne svekkes over tid. Vi vet faktisk ikke hvor lenge plasma-celler og hukommelsescellene vil være der og beskytte oss. Mye tyder på at disse cellene kan være i flere ti-år, men om det gjelder i alle tilfelle, for alle virus, er ikke klart.

Håper dette svarte på spørsmålet,

Hilsen Anne S

Svar

Hei
Jeg kontakter deg i forbindelse med en konferanse, høsten 2019, i regi av Norsk Revmatikerforbund, Rogaland fylke.
Vi har som hovedtema tarmbakterier og immunsystemet, og søker nå etter gode, interessante foredragsholdere..
Jeg håper du kan være interessert, og at du vil kontakte meg for mer informasjon.

Hilsen Rigmor Lilleland, fylkesstudieleder NRF
rig-lil@online.no

Hei igjen Rigmor Lilleland
Beklager sent svar fra meg her.
Jeg er positiv til å komme og holde foredrag om immunforsvaret for pasientforeninger, så sant det passer med timeplanen min ellers. Jeg har sendt deg mail om dette.
Hilsen Anne S

Svar

Hei. Sønnen vår på 8 år nå, mistet alt håret på kroppen for 6 mnd siden. Vi har vært hos fastlegen men opplever at dette er noe som er nytt for de, og kan ikke så mye om det. Har fått en diagnose alopecia. Vi har lest litt og prøver å hente mest mulig informasjon og finne ut hva som egentlig skjer i kroppen, hvorfor og evt behandling? Er denne autoimmune sykdommen noe du kan mye om, og kan gi oss flere svar?

Hei igjen
Det høres ut som om dette er alopecia, ja. Jeg er langt fra noen ekspert på alopeci. Men jeg kan komme med noen mer generelle betraktninger omkring sykdommen.

Sykdommen regnes som autoimmun, og skyldes at T-celler gjenkjenner og ødelegger celler i hårsekkene, slik at håret slutter og vokse og faller av. Alopeci kan være flekkvis eller total. Sykdommen kan gå i bølger, der håret kommer tilbake i peroder for eventuelt å bli borte igjen, eller hårtapet kan være permanent. Det er ikke noen vanlig sykdom, så jeg kan forstå at fastlegen ikke har vært borte i dette før.

Når det gjelder behandling, tror jeg det ikke er så mye som er aktuelt. Selve sykdommen er jo ikke «farlig», og i mange tilfelle kommer håret tilbake av seg selv. Å forsøke med kraftige immundempende medisiner som ofte brukes ved andre autoimmune sykdommer, kan derfor være vanskelig å forsvare når man skal veie fordelene opp mot ulempene (bivirkninger, pris).

Men for en ung person er det jo en stor belastning å være anderledes. Lars Saabye Christensen har skrevet en bok om Herman 11 år som mister håret. Boken er også filmet. men dette vet dere vel allerede.

Forøvrig tror jeg dere kan ha glede av å lese boken min om immunforsvaret, Immun. Den er nettopp kommet i pocket, og skulle være enkel å få tak i. Selv om jeg ikke spesielt nevner alopeci, vil mye av det dere leser om sykdommen ellers, bli lettere å forstå hvis dere vet mer om hvordan immunsystemet fungerer generelt.

Anne S

Svar

Hei! Har hørt på din webinar om immunitet og COVID 19, veldig interessant og nyttig for folk flest 🙂
Lurte på immunforsvar til spedbarn . Hvordan er det med det, hvor utviklet er det og hva vet vi om forløpet? Om det er noe behandling de små kan få? Tusen takk på forhånd! Mvh Marlena

Hei igjen
Hyggelig at du likte weginaret i dag.
Immunforsvaret til spedbarn, ja, det er avhengig av antistoffer fra mor, som det får overført før fødselen. I tillegg får de antistoffer fra mor gjennom morsmelken. I løpet av de 6 første månedene av livet, begynner de å lage antistoffer selv, mot det de møter. Først og fremst bakteriene i omgivelsene, men også om nødvendig virusinfeksjoner.
Jeg har skrevet litt om dette tidligere på bloggen, her.

Når det gjelder covid-19 og spedbarn, er det få holdepunkter foreløpig for at spedbarn kan bli alvorlig syke av covid-19. Legeforeningen mener at det per i dag (30. mars 2020) ikke er holdepunkter for rutinemessig å holde covid-19 syk mor og nyfødt barn atskilt etter fødselen. Den positive effekten av morsmelk på barnets infeksjonsforsvar det første leveåret, kan oppveie den mulige risikoen for at barnet blir smittet med covid-19.

Det er nylig kommet en omfattende oversikt over hva man hittil vet om covid-19 og spedbarn her. Den konkluderer også med at det er foreløpig få eksempler på at spedbarn er blitt smittet med covid-19. De få som har blitt alvorlig syke har gjerne hatt andre riskofaktorer, som for tidlig fødsel.

Hilsen Anne S

Svar

Du har redegjort greit for hvordan immunitet mot virus medieres , men hvordan passer forventet vaksineeffekt inn med den lave antistoff forekomsten som rapportres ved Covid-19? vil vaksinen gi bedre effekt enn sykdommen

Hei igjen
Beklager sent svar her. Jeg er ikke så bekymret for at en vaksine ikke skal virke, selv om noen av dem som gjennomgår covid-19 infeksjon ikke får antistoffer eller bare har målbare antistoffer for en kort periode.

Naturlig infeksjon er ikke nødvendigvis direkte sammenliknbar med vaksine. Vaksinen gis vanligvis via hud eller muskelinjeksjon, mens naturlig infeksjon kommer inn i kroppen via slimhinnene. Vaksinen vil også inneholde hjelpestoffer som aktiverer det medfødte immunforsvaret på en annen måte en den naturlig infeksjonen.

Ved koronavirusinfeksjon kan dette være spesielt relevant, fordi viruset i seg selv har egenskaper som demper det medfødte immunforsvaret, og kanskje derfor også påvirker den senere produksjonen av antistoffer og eventuelt virus-spesifikke T-celler.

Hilsen Anne S

Svar

Hei, veldig interessant å lese. Også i disse koronatidet. Selv min gamle far og mor synes dette er veldig spennende. Min far delte rom på Blindern med en Spurkland på femtitallet. Kan det ha vært din far eller noen i din familie som studerte fysikk.

Hei igjen
Takk for hyggelig melding. Ja, det var helt sikkert faren min, Sverre. Han studerte fysikk på Blindern på femti-tallet.
Anne S

Svar

Det vil nok min far, Bjarne Nøst, synes er litt artig. Han fikk med seg boka di hjem fra hytta i helga og sitter helt sikkert og leser nå. Det er ukjent fagområde for en pensjonert professor i fysikk, men du skriver godt og forståelig og gjør det veldig interessant :-).

Hei igjen

Beklager sent svar. Nei, jeg tror nok begrepet «epidemisk cerebrospial meningitis» hovedsakelig dreier seg om mengingokokksykdom. Det vi nå kaller meningitt.

Anne S

Svar

Jeg takker uansett for svaret.
Jeg skrev et par årbokartikler – 1. om dem som startet den første sunnhetskommisjon i heimbygda mi i 1831 (de tok oppgaven veldig alvorlig, jeg har kopi av protokollen deres) og 2. om en kvinne i samme bygd (Verran i Nord-Trøndelag) som i 1875 gikk jordmorskole i Bergen og som siden koppevaksinerte alle småbarn i bygda i en lang periode. Legen som var hennes sjef, holdt til på Inderøy. I en av hans årsrapporter står det at hushjelpen hans døde av epidemisk cerebrospinalmeningitt, og også to andre kvinner i hans distrikt. Kommentar: Det måtte oppleves som ganske skremmende at det var så mange smittsomme sykdommer den gang.

Du kan ha rett i at begrepet «epidemisk cerebrospial meningitis» tidligere også kan ha vært brukt om polymyelitt.

Tidsskriftet har en artikkel om disrtriktslegen i Odal som i 1868 beskrev en epidemi med det som må ha vært polymyelitt og han kalte det «epidemisk cerebrospial meningitis».

Det skal ha vært første beskrivelse av polymyelitt i Europa.

Det er viktig å huske på at på denne tiden visste man ikke om årsaken til epidemiske og smittsomme sykdommer. Mange sykdommer var dårlig forstått og dårlig beeskrevet. Så samme begrep kan ha vært brukt på ulike sykdommer.

Anne S

Svar

Leste om VITT-reaksjonen og en teori om at dette kunne være en tidligere sovende reaksjon som ble vekket til live. Jeg synes det ligner på DIC som jeg haddei 1984 i forbindelse med placentaløsning. Nå har jeg begynt å lure på om jeg kan være mer utsatt for VITT. Jeg har fått 1. dose av Pfizer-vaksinen. Bør jeg avstå fra nr 2 ?

Hei igjen

Du har rett i at VITT (vaksine indusert thrombotisk thrombocytopeni) likner på DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon). Men du trenger ikke å være bekymret for at du har høyere risiko for å få VITT fordi du tidligere en gang har hatt DIC. Det er to ulike utløsende årsaker som ligger bak, og sykdomsforløpet er heller ikke identisk.

Pfizer vaksinen er en mRNA-vaksine, som ikke er knyttet til VITT.
Så du kan trygt ta imot dose nr 2 av denne vaksinen.

Anne S

Svar

Hei, eksperter i mange land hevder at både sink og vitamin D er viktig for kroppen i møte med Covid19. Det hevdes at lave verdier med sink og vitamin D kan bidra til at utfallet blir fatalt. Har hørt et par intervjuer med deg og registrerer at du ikke nevner noe om dette. Hva er din oppfatning og begrunnelse.

Hei igjen

Beklager sent svar her, jeg har rett og slett glemt at jeg hadde noen ubesvarte kommentarer på bloggen. Vanligvis slipper jeg ikke kommentarer igjennom før jeg har tid til å svare på dem.

Ja, jeg har sett at noen legger vekt på at siden sink og vitamin D er viktig for immunforsvaret, kan tilstrekkelige nivåer av sink og vitamin D muligens også påvirke forløpet av covid-19-sykdommen. Min oppfatning er at hverken vitamin D eller sink er avgjørende for at utfallet av SARS-CoV-2 infeksjon blir fatalt.

Vitamin D er viktig ikke bare for beinbygning og skjellett, men også for normal funksjon av immunforsvaret. (En helt fersk oversiktsartikkel fra John White, en av de som oppdaget at vitamin D regulerer medfødt immunitet, oppsummerer vitamin Ds rolle i immunforsvaret, inkludert i relasjon til covid-19). Lave vitamin D nivåer er ganske vanlig i vår del av verden (altså på nordlige breddegrader).

Det er vist at pasienter med alvorlig forløp av covid-19 oftere enn pasienter med mildt forløp (eller friske) har lave nivåer av vitamin D. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom lave nivåer av vitamin D og alvorlig covid-19 forløp. De samme sykdommene og tilstandene som disponerer for alvorlig covid-19 er også knyttet til lave nivåer av vitamin D.

Man har forsøkt å gi pasienter med alvorlig covid-19 vitamin D tilskudd på sykehuset, foreløpig uten overbevisende effekt. Det kan skyldes at disse pasientene også stort sett behandles med cortison, et hormon som likner på vitamin D og som sannsynligvis konkurrerer ut en eventuell effekt av vitamin D.

Om tilskudd av vitamin D vil forebygge smitte med SARS-CoV-2 og utvikling av covid-19, blir nå undersøkt mange steder (clinicaltrials.gov), også i Norge av koronastudien.no. Foreløpig har slike studier ikke gitt overbevisende svar. Uansett er det ikke feil å ta vitamin D tilskudd hvis man har fått påvist for lave nivåer.

Når det gjelder sink, er det svært sjelden mangel på sink i kosten. Sink er antatt å ha antiviral effekt, og det er endel kliniske studier som pågår, der man undersøker om sink sammen med annen behandling har positiv effekt ved covid-19. Foreløpig har slike studier ikke gitt overbevisende svar.

Hilsen Anne S

Svar

Hei.

Interessant og spennende lesning. Du både snakker og skriver godt.

Jeg har et spørsmål om vaksiner og spedbarns immunforsvar. Spedbarn utvikler immunforsvaret sitt i løpet av de første 6 månedene ved å bli utsatt for bakterier og virus- leser jeg i en av tekstene over som svar på en henvendelse om tema. Samtidig skriver du at spedbarn får god beskyttelse av mors immunforsvar gjennom morsmelken. I vaksinasjonsprogrammet får 2 mnd gamle spedbarn vaksine. Mitt spørmål er om immunforsvaret til spedbarn (som fremdeles er avhengig av mors immunforsvar
via morsmelken) er godt nok utviklet til å nyttegjøre seg effekten av vaksinen? Ville det være mer hensiktsmessig å avvente vaksineringen til etter 6 måneder levealder?

Hilsen Marte

Hei igjen
Takk for ros!

Ja, det er riktig at barnet er dekket opp av mors antistoffer de første månedene, og også så lenge barnet ammes, men samtidig skal barnet utvikle sitt eget tilpassede immunforsvar, i skyggen av mors.

Den vaksinen spedbarna får på 6 ukers kontrollen er rotavirus-vaksine, som gis som dråper og som virker i tarmen. Her er ikke morsmelk godt nok, fordi mor neppe har tilstrekkelig med antistoff mot rotavirus, som hun kanskje ikke har møtt siden hun selv var barn. Rotavirus vaksinen har gitt kraftig reduksjon i alvorlig diarresykdom hos spedbarn, og har redusert behov for sykehusinnleggelser og risiko for å dø.

Så dette er en vellykket vaksine, selv om barnets immunforsvar fortsatt er ganske umodent når de får vaksinen. Alternativet er å bli rammet av rotavirus, som immunforsvaret iallefall ikke er spesielt godt forberedt på.

Hilsen Anne S

Svar

Hjertelig tillykke med Formidlerprisen! Det var jammen på tide at andre enn jeg la merke til din unike evne til formidling! Jeg hadde den fornøyelsen å oppleve deg holde foredrag på en øy utenfor Stavanger for et par år siden i forbindelse med boken Immun. Du virker som om du brenner for faget ditt og det stråler av deg når du danser deg gjennom foredraget. Håper du tar turen tilbake når den nye boken nå kommer ut. Åsså en 6’er da- imponerende. Hilsen en sykt frisk TAK. IngeR G

Hei igjen

Takk for hyggelig melding! Ja, jeg lærte mye av å reise rundt og snakke om immunforsvaret og Immun-boken. Noe av det jeg lærte av det er bakt inn i den nye boken, som handler grunnleggende sett om det samme, men som ikke på samme måte er ment også å underholde.

Hyggelig at du har fått med deg terningkast 6 i Dagbladet. Jeg er veldig glad for den anmeldelsen. Anmelder kommer med en veldig presis oppsummering av hva jeg ønsker med boken.

Og ja, vi kommer gjerne på ny foredrags-turné med den nye boken. Mannen min John var jo med på den turen til Rogaland i 2018 i regi av Folkeakademiet, og vi storkoste oss begge to.

Hilsen Anne S

Svar

Hei!
Jeg har vært så heldig å høre deg på et foredrag i høst, utrolig inspirerende! Du er en utrolig flink formidler og jeg fikk stor tiltro til deg og din kunnskap. Derfor vil jeg spørre deg om hva du mener om å gi to ulike covid-19 vaksiner, det gjelder da vi som har fått 1.dose med Astra Zeneca. På min arbeidsplass opplevde vi at en kollega døde på grunn av vaksinen, det er derfor naturlig nok stor skepsis til å motta 2. vaksinedose. Hva kan du si om å gi to ulike vaksiner?
Hilsen Rakel

Hei igjen
Takk for ros!

Når det gjelder å få to ulike covid-19-vaksiner som første og andre dose, så er min oppfatning som immunolog at det skal være uproblematisk. Både AZ-vaksinen og mRNA-vaksinene inneholder spike-genet til SARS-CoV-2, og lager immunrespons mot spike. Dere som har fått første dose med AZ-vaksinen, har dermed allerede laget en bra immunreaksjon mot spike, og er delvis beskyttet.

Om dere skulle bli smittet med SARS-CoV-2 viruset, vil immunforsvaret allerede ha et forsprang, og fortsette å lage mer antistoffer og T-celler rettet mot spike, og i tillegg også begynne å lage immunreaksjon mot andre deler av viruset. Dette kan man eventuelt måle ved hjelp av antigentester, der virus-antigenet er noe annet enn spike. Man vil for eksempel begynne å lage antistoffer også mot N-antigenet.

Det samme vil skje om man får dose 2 av vaksinen. Immunforsvaret vil reagere på nytt mot spike og lage mer antistoff og T-celler.

Jeg skjønner at dere som har fått første dose med AZ-vaksinen er bekymret for hva det betyr å skulle bytte til annen vaksinen for dose nummer 2. Det har jo ikke vært formelt testet. Men etter min mening blir det veldig tilsvarende om man skulle bli infisert av SARS-CoV-2. Immunforsvaret fikser det fint. Jeg håper dette hjelper?

Vennlig hilsen
Anne S

Svar

Hei,
Er veldig fornøyd med den lærdom du gir i alle dine intervjuer- utmerket!
Jeg er lever-transplantert, for nesten 30 år siden, Står på immunsuppresjon.
Hva kan jeg forvente av « danning av antistoffer «mot Covid 19 Virus?
Har mottatt 1 dose Pfizer så langt!

Hei der
Takk for ros!
Når det gjelder personer som er immunsupprimerte etter transplantasjon, er nok effekten av covid-19 vaksinering noe dårligere enn hos folk flest. Det er det offentliggjort noen undersøkelser av nå. Jeg kan sjekke opp dette nærmere når hverdagen begynner igjen.
Du må nok regne med at du får dårligere dannelse av antistoffer mot covid-19 enn om du ikke hadde vært immunsupprimmert. Men noe beskyttelse får du nok ganske sikkert.
Du har ellers så lang erfaring med å være transplantert nå at du vet endel om hvordan kroppen din håndterer vanlige infeksjoner og vaksiner (influensa for eksempel). Så litt av svaret har du kanskje allerede der.
Hilsen Anne S

Svar

Hei Anne.
Jeg har en ungdom på 7.trinn, som i neste uke vaksineres med HPV-vaksinen Cervarix. Har samtidig fått beskjed om det i fra neste uke av også gis tilbud om vaksinering mot covid-19 med pfizer i denne aldersgruppen. Hva tenker du om å gi disse to vaksinene så tett???
Mvh. Jorunn

Hei igjen

Dette er et spørsmål som kommer til å dukke opp for mange i tiden fremover, tror jeg. Har allerede fått et spørsmål fra en annen forelder om et liknende sammenfall i tid mellom HPV-vaksine og tilbud om covid-vaksine.

FHI har skrevet noe om avstand mellom vaksinedoser her:
https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/intervaller-mellom-vaksinedoser/

Så lenge vaksinene er ikke er levende (altså et virus som faktisk kopierer seg selv, og gir en liten begrenset infeksjon), så er det ikke avgjørende for effekten om vaksinene settes ganske tett etter hverandre. Både HPV- og covid-vaksinene er «ikke-levende» vaksiner.

FHI sier likevel at det er en fordel med 7 dagers avstand eller mer, slik at (bi) virkning av den første ikke blandes inn i (bi)-virkning av den neste.

Slik jeg oppfatter tilgangen på covid-vaksine nå, er den så god, at dere neppe risikerer å vente lenge, om dere ber om en liten utsettelse av covid-vaksinen, så det blir en uke mellom de to vaksinene.

Det er forøvrig helt vanlig å få flere vaksiner på samme dag. Både reisevaksiner og barnevaksiner blir satt samtidig, og tildels i samme sprøyte også. Så fra immunforsvarets side, er det ikke noe problem å «håndtere» flere ulike vaksiner på en gang.

Hilsen AnneS

Svar

Hei og takk for den gode jobben du gjør med formidling av viktig vitenskap!
Her kommer et litt annerledes spørsmål: Jeg ser gjennom gamle episoder av Borettslaget, og i sesong 2 episode 6 dukker det opp en dame ved navn Anne som ligner ganske mye på deg. Jeg vet jo at du har vært ganske engasjert i drift av loppemarked, men har du også en mørk karriere som skuespiller i NRK? 😉

Hei igjen

Du verden, du har god observasjonsevne. Ja da, det er meg.

Torshov og Lilleborg skole har hatt (har kanskje fortsatt) ganske høy tetthet av kulturarbeidere i foreldregruppen. Så da Borettslaget trengte location til en episode av borettslaget i 2006 eller deromkring, var det noen som kjente noen som førte til at vi i Lilleborg SMK stilte vårt loppemarked til disposisjon for innspillingen.

Det var riktig morsomt, og interessant å være med på, og ungene i korpset elsket å få treffe Yngve Freiholt.
NRK-teamet kom selv med de fine stolene. Resten var våre lopper og statister i rollene som oss selv.

Hilsen Anne S

Svar

Hei, takk for svært god informasjon gjennom pandemien. Min mann og jeg har fulgt vaksinedebatten tett og ønsker at våre to yngste barn på 11 og 15 skal få tilbud om vaksine snarest mulig. Vi ser at alle våre naboland har besluttet å gi 12-15-åringene dose to, mens endel allerede har besluttet å gi vaksiner også til de mellom 5 og 11 år.

Norske helsemyndigheter holder igjen med henvisning til at de ønsker større beslutningsunderlag. Slik vi har forstått det er det ytterst sjelden at bivirkninger opptrer mer enn en måned etter vaksinering. Med flere titalls tusen vaksinerte ungdommer og flere millioner vaksinerte barn, burde ikke også norske myndigheter være fornøyd med dataunderlaget?

De fleste land har konkludert med at aldersgruppen 12-15 har helsegevinst av å få vaksine og at risiko for helseproblemer er betydelig større etter gjennomgått sykdom enn etter vaksine.

Du er en veldig tydelig fagperson på feltet, hva mener du om vaksinering av barn? Gitt dagens smittesituasjon, er det ikke på tide å sette igang?

Hei igjen

Selv om barn har lav risiko for alvorlig Covid-relatert sykdom, er det ikke null risiko. Så ja, jeg mener det jeg har ment lenge, at valget om å vaksinere barn må foreldrene få lov til å ta.

Istedet for å kunne velge vaksine for sine barn (det vil si 2. dose til 12-15 åringene og 1. dose for 5-11), må familiene akseptere at barna går på skolen og blir smittet, uten å kunne gjøre noe for å hindre det (bortsett fra å teste eget barn med hurtigtest for om det allerede er smittet).

Nå som vaksinen er godkjent for barn mellom 5 og 11 år for bruk i Europa, er den også tatt i bruk for barn i Norge med spesielle behov. Men altså ikke for barn flest.

Med omikron i sirkulering blir spørsmålet om vaksinering av barn enda mer akutt, selvsagt. Omikron virker til å være ekstremt smittsomt (gjenstår selvsagt å se på hvordan det spres i Norge). Så spørsmålet er vel nå om man i det hele tatt vil rekke å komme igang med vaksinering av barna før omikron har sust gjennom den delen av barnebefolkningen som ikke allerede har vært smittet i høst.

Det var forøvrig et glimrende innlegg i Budstikka i dag fra en far som beskrev situasjonen for skolebarna nå i høst, med høyt sykefravær, mye smitte, hurtigtesting og redsel for å smitte familiemedlemmer. Det innlegget burde også vært publisert på åpent i et nasjonalt medium.

Selv svarer jeg når jeg blir spurt hva jeg mener. P4 spurte i forrige uke, og det resulterte i en liten NTB-melding som stort sett ble oversett.

Hilsen Anne S

Svar

Tusen takk for klart svar. Det er forøvring min mann som har skrevet innlegget:) han hadde gitt opp publisering siden det er over en uke siden han sendte det inn. Vi har forsøkt å skrive minst 10 leserinnlegg som nesten alle blir refusert av de nasjonale mediene. Det er betydelig sensurering av stemmer som etterlyser vaksinering.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *