Yang og Yin er gamle kinesiske begreper for grunnkreftene som skaper orden i naturen og i menneskene. De to elementene utfyller hverandre gjensidig. Det finnes mange slike par av tilsynelatende motsetninger: natt og dag, hånd og hanske, nøkkel og lås. Immunologien har sin egen versjon av Yang og Yin, nemlig antistoff og antigen.
Antigen gir antistoff
Antistoffene ble påvist første gang på 1890-tallet, da Emil Behring fant ut at blodet til marsvin som hadde fått injisert difteri-toksin, inneholdt noe som nøytraliserte toksinet, et anti-toksin. Snart oppdaget forskerne at kroppen kunne lage antistoffer i blodet mot nærmest hva som helst som ble injisert inn i vevet.
Det som stimulerte til dannelsen av antistoffer ble dermed kalt anti-gener (av gen, å danne eller føde).
Antistoff som medisin
De første 50-60 årene etter at Emil Behring påviste antistoffene for første gang, var det dette som var immunologiens hovedfokus: Hva var antistoffer, hva kunne de brukes til og ikke minst hvordan ble de dannet.
Behring selv viste at antiserum (det vil si blodserum fra et dyr eller menneske som er immunisert) kunne brukes som behandling for difteri. Det fikk han Nobelprisen for i 1901.
Under Ebola-epidemien har blodserum fra Ebola-overlevere vært brukt for å behandle Ebola-pasienter, så metoden er fortsatt aktuell i visse sammenhenger.
Ikke bare antistoff, celler også
Under 2. verdenskrig oppdaget immunologer at også blodceller kunne gi en spesifikk immunreaksjon. Oppdagelsen var knyttet til hudtransplantasjoner i forbindelse med brannskader. Første gang hud ble transplantert fra en person til en annen, tok det ca to uker før hudbiten ble ødelagt av betennelse. Ved neste forsøk tok det bare noen få dager. Etter hvert ble det klart at det var T-celler som var involvert i denne reaksjonen, og det T-cellene reagerte på ble også kalt antigen.
«Som nøkkel i lås»
Nå har vi nøyaktige framstillinger av ulike antistoffer som binder seg til sitt antigen. De er som Yang og Yin. Antistoffet har en flate eller lomme som en bestemt del av antigenet kan binde seg til. Antigenet passer nøyaktig sammen med antistoffet på samme måte som en nøkkel i en lås eller hånd i en hanske.
Antigenet kan være del av et protein, et karbohydrat, eller et lite stoff som er festet til et protein. Det er ofte den tredimensjonale formen på antigenet som er avgjørende for at antistoffet kan binde seg.
Hvis antigenet mister fasongen, for eksempel etter koking, passer det ikke lenger til antistoffet. Det er derfor noen er allergisk mot rå men ikke stekte mandler for eksempel.
«Som snitter på fat»
Når det gjelder hvordan T-celler reagerer med antigener viste historien seg å være mer komplisert. Antigenet er bare et kort peptid, en bit av et protein, vanligvis fra en virus eller bakterie.
Dette antigen-peptidet må binde seg til HLA-molekyler (som fordi det ble oppdaget i forbindelse med transplantasjoner fortsatt av og til kalles vevstypeantigen). Først da kan T-cellene binde seg med sin reseptor til kombinasjonen av antigen og HLA.
Gjensidig avhengig
De fleste har et forhold til immunologiens Yang, nemlig antistoffene. Men det er umulig å fortelle om hva immunforsvaret gjør uten også å nevne Yin, nemlig de mindre kjente antigenene.
De hører sammen, og utfyller hverandre gjensidig: En vaksine inneholder antigener slik at vi danner antistoffer. Så enkelt, og så vanskelig er det.
Bloggpost av Anne Spurkland, publisert 28. februar 2015, sist redigert 19. desember 2021
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.