Tenk deg at du er litt forkjølet og har hanglet i en uke eller to. En morgen våkner du og kan ikke røre deg. Eller verre, det er ungen din som har vært forkjølet og som en morgen er lammet. Slik rammet poliomyelitt tusenvis av familier i Norge tidlig på 50-tallet.
Jeg ble minnet om dette i forbindelse med filmen «The Sessions» som nå går på kino. Filmen handler om Mark O’Brien, en 38 år gammel poet og journalist som er sengeliggende på grunn av polio som barn. Han er jomfru, og filmen handler om hvordan han treffer en sexterapeut for å få seksuell erfaring.
De fleste som smittes med poliovirus får ikke symptomer. Rundt 10% får forkjølelsesymptomer, mens 1-2% får lammelser som skyldes at viruset kommer over fra blodet til ryggmargen og angriper de motoriske forhorncellene. Disse nervecellene styrer musklene i kroppen. I mange tilfeller blir lammelsene varige, som hos Mark.
Kampen mot poliomyelitt er èn av medisinens store suksesser. Etter at Salks vaksine basert på drepte poliovirus kom på slutten av 50-tallet, falt antall nye poliotilfeller dramatisk. Vaksinen stimulerer B-cellene til å lage antistoffer mot polioviruset. Antistoffene i blodet binder seg til viruset og hindrer det i å komme over i ryggmargen. Vaksinen beskytter derfor svært godt mot de fryktede lammelsene.
Jeg har nylig lært at vi kan takke HeLa-cellene for at Salks vaksine så raskt ble tatt i bruk i USA. Da vaksinen var klar til utprøving på begynnelsen av 50-tallet, trengte man en enkel test for å se om de vaksinerte hadde utviklet antistoffer mot polioviruset. Til da hadde forskerne brukt kostbare celler fra aper til denne testen. Men vaksinen skulle prøves ut i et forsøk som krevde testing av 2 millioner blodprøver fra barn over hele USA!
Løsningen ble masseproduksjon av HeLa-celler. Disse kreftcellene som vokste så villig i kultur, var også spesielt følsomme for polioviruset. Når HeLa-cellene ble tilsatt poliovirus, døde de raskt. Men hvis cellene samtidig fikk tilsatt blod som inneholdt antistoffer mot viruset, vokste de uforstyrret videre. Slik kunne man enkelt se om hvert barn som deltok hadde laget antistoffer mot polioviruset og dermed var beskyttet mot sykdommen.
Det store vaksineforsøket ble avsluttet i 1955. Resultatet viste at vaksinen gav 94% beskyttelse mot poliomyelitt med lammelser. Snart etter var poliovaksinen innført som et tilbud til alle barnefamilier, og forekomsten av nye poliotilfeller i USA falt fra 35 000 i 1953 til bare 161 i 1961. I Norge ble vaksinen innført i 1956, og i 1965 var poliomyelitt «forsvunnet» fra Norge. Poliovaksine inngår fortsatt i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge og er blant vaksiner man anbefales å ta på nytt før reiser til utlandet.
I Pakistan er poliomyelitt fortsatt en vanlig sykdom. Der er nå poliovaksinasjonsprogrammet stanset på grunn av islamistiske trusler og sammenblanding med CIA-spionasje i forkant av drapet på Bin Laden. Men det er ikke bare islamske mullaer som er skeptiske til vaksinering og oppfordrer de troende til å holde seg unna. Også i Norge sier nå 25% av de spurte at de er skeptiske til myndighetenes vaksineråd.
Det man ikke lenger ser og hører om, er det lett å glemme. Det er nå over 50 år siden poliomyelitt forsvant som en reell trusel for liv og helse for oss i Norge. Det betyr ikke at sykdommen ikke kan komme tilbake. Vaksinasjon mot polio er fortsatt nødvendig også hos oss. For å forstå bedre hva det dreier seg om, anbefaler jeg å se filmen «The Sessions».
Har du allerede sett «De urørlige«, som også går på kino nå, vil du se at hovedpersonene i de to filmene har noen fellestrekk. Begge bygger på faktiske personer. Men der Phillippe i De urørlige har mistet både bevegelse og følelse fra nakken og ned etter en fallulykke, har Mark fortsatt følelsene i behold i hele kroppen. Så hvis jeg skal si noe «positivt» om polioviruset helt til slutt, så er det at det sparer følenervene.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 31. januar 2013
6 svar til “The Sessions”
Flott blogg med mye interessant lesing.
Det er ingen tvil om at vaksiner har reddet mange liv men jeg lurer på om det er mulig at vaksiner også kan ha negativ virkning, og f.eks. føre til defekter i immunsystemet? Kan immunsystemet bli overstimulert? Er det f.eks. mulig å få ME av svineinfluensavaksinen?
Hei igjen
Hyggelig at du liker bloggen. Når det gjelder vaksiner og mulige negative bivirkninger, er det et kontroversielt spørsmål. Meslingevaksinen kom i vanry for ca 25 år siden, etter en artikkel der det ble vist en sammenheng mellom autisme og meslingevaksine. Det viste seg siden at artikkelen var basert på forskningsjuks, og at det ikke finnes holdepunkter for en slik sammenheng. Men tvilen var allerede sådd, og mange foreldre er fortsatt skeptiske til meslingsvaksinen. Resultatet er at meslinger nå har dukket opp på nytt både i Norge og andre land, etter at sykdommen har vært nesten helt utryddet.
Når det gjelder svineinfluensavaksinen ser det jo ut til å være en sammenheng mellom vaksinen og utvikling av narkolepsi. Narkolepsi er en sannsynligvis autoimmun sykdom som gir tap av nerver som styrer våken/søvn i hjernen. På den annen side er det også en sammenheng mellom narkolepsi og svineinfluensa (H1N1-virus), . Så det er mulig at det er immunreaksjonen mot viruset (eller viruskomponentene i vaksinen) og ikke vaksinen i seg selv som er årsak til at noen utvikler narkolepsi i etterkant av sykdommen eller vaksinen.
Når det gjelder spørsmålet ditt om immunsystemet kan bli overstimulert av vaksiner, spørs det jo hva du mener med det. Nå har jeg akkurat gitt deg et eksempel på at et bestemt virus og vaksinen mot samme virus kan utløse en autoimmun sykdom. Men det er ikke det samme som at immunsystemet er overstimulert. Til ditt siste spørsmål så er det ingen holdepunkter så vidt jeg vet for at ME/kronisk tretthetssyndrom kan forårsakes av vaksine mot svineinfluensa.
Anne S
Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er bl.a. studien ved Haukeland, en dobbelt-blind, randomisert studie med et immunmodulerende stoff (rituximab) med en signifikant effekt, indikerer at immundysregulering kan være sentralt i patogenesen av sykdommen. Se rapport her: http://forskningsprosjekter.ihelse.net/visningprosjektrapport.aspx?reportId=12493
Dette (sammen med flere andre forskningsrapporter) tyder altså på at også ME er en autoimmun sykdom. Ordet immundysregulering kan vel bety både over- og understimulert?
Jeg er ikke medisinskfaglig utdannet så jeg uttrykker meg kanskje litt klønete. Men såvidt jeg forstår er det ikke usannsynlig at det kan være en sammenheng mellom vaksinen og ME.
Hei igjen
Jeg kjenner til Rituximabstudien fra Haukeland og har lest artikkelen. Jeg har også sett på annen litteratur vedrørende ME og en mulig immunologisk årsakssammenheng. Slik jeg leser litteraturen, er det foreløpig relativt svake holdepunkter for at det er en slik sammenheng. Altså, det er foreløpig ingen klare holdepunkter for at ME er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret går til angrep på spesifikke deler av kroppen.
Rituximab er et antistoff som binder seg til B-celler og fører til en forbigående reduksjon i antallet B-celler. Det at noen ME-pasienter opplever bedring ved å bli behandlet med Rituximab, betyr ikke nødvendigvis at dysregulerte B-celler er årsaken til ME. Studien fra Haukeland er også så liten at det er nødvendig med større studier med flere pasienter i både behandlings- og kontrollgruppen for sikkert å kunne fastslå at Rituximab har en slik positiv effekt ved ME. Så vidt jeg har forstått, er en slik utvidet studie nå igang eller i alle fall under planlegging ved Haukeland.
Det er også viktig å skille de ulike tingene fra hverandre. Det at Rituximab kan ha en positiv effekt ved ME, betyr ikke at det er noen sammenheng mellom vaksinering mot svineinfluensa og ME. Det er to helt forskjellige ting.
Ett av mine mål med å skrive denne bloggen, er å gi leseren innsikt i hvordan immunsystemet fungerer. Det aller viktigste immunsystemet gjør, er å skille selv fra fremmed, altså å skille kroppens egne strukturer fra alt annet. I den grad immunsystemet ikke klarer dette, kan man si at det er dysregulert. Over- eller understimulering av immunsystemet vil ikke nødvendigvis føre til at evnen til å skille eget fra fremmed forsvinner. Kanskje er det til og med slik at immunforsvaret vårt trenger en viss dose med mikrober for å lære seg forskjellen mellom eget og fremmed. Mange immunologer synes hygienehypotesen er fruktbar. Hypotesen går ut på at når vi har det for rent og mikrobefritt rundt oss, får immunforsvaret for få utfordringer, og dermed går det lettere til angrep på eget vev.
Anne S
Hei,
Her var mye intressant stoff, og jeg er for første gang blitt en følger! Kan du skrive noe om hvordan kosthold og stress påvirker immunforsvaret?
Beate
Hei igjen
Hyggelig at du liker bloggen, og vil prøve deg som følger. Hittil har jeg fokusert på å skrive om sider vi immunforsvaret som er godt forstått. Jeg vil nok etterhvert også skrive om hvordan kosthold og nervessystemet kan påvirke immunforsvaret, men her er det mye mindre solid kunnskap å støtte seg på. Delvis skyldes det at det er vanskelig å studere, delvis skyldes det at det foreløpig ikke er spesielt godt undersøkt. Det ene kan jo henge sammen med det andre .
Anne S