Romjulsfeber

For første gang på flere år har jeg vært syk og hatt feber. Hele familien og mange på jobben har også vært syke, alle med feber i minst én dag og hoste over flere dager.

I VG leser vi om svineinfluensa, men ingen av oss har vært  syke nok til å sjekke om det er det vi har fått. I stedet har vi brukt romjula til å reflektere rundt immunforsvarets kamp for å gjøre oss friske igjen.

Influensa er et RNA-virus

Influensaviruset er et kappekledd RNA-virus. I kappen har det reseptorer som binder seg til slimproteiner i luftveiene. Det er derfor influensa fortrinnsvis infiserer overflatecellene i de øvre luftveiene.

Når vi hoster eller snakker, står det en sky av virusholdige dråper rundt oss. Folk i nærheten puster inn de små dråpene, og viruset fester seg i luftveiene til den nye personen.

Immunforsvar mot influensa

Både det medfødte og det tilpassete immunforsvaret blir tatt i bruk for å bekjempe influensaviruset. Hos dem som har hatt influensa før eller som er vaksinert, vil det tilpassete immunforsvaret ha hukommelse for tidligere infeksjon. Da har kroppen allerede antistoffer mot influensaviruset som kan binde og nøytralisere viruset før det rekker å trenge inn i cellene.

Fra tid til annen endrer sammensetningen av influensaviruset seg såpass mye at de nøytraliserende antistoffene ikke lenger virker så godt. Da kan selv de som vanligvis holder seg friske gjennom en influensaepidemi, oppleve å bli syke.

Varslingssystem

Det medfødte immunforsvaret har evne til å registrere om en celle har blitt infisert med influensaviruset.

Det skjer gjennom binding av virusets RNA til spesielle signalproteiner inne i cellen. Resultatet er at den virusinfiserte cellen blir endret så viruset ikke like lett blir kopiert og mangfoldiggjort.

Samtidig blir det produsert signalstoffer som setter i gang betennelse i luftveiene og som stimulerer antigenpresenterende celler til å reise til nærmeste lymfeknute for å aktivere det tilpassete immunforsvaret.

En uke før tilpasset forsvar

Det tar omtrent én uke før det tilpassete immunforsvaret har rukket å lage et effektivt forsvar mot det aktuelle influensaviruset. Først da vil den ultimate løsningen som stopper den videre spredningen av viruset og fjerner de infiserte cellene, være på plass.

Man kan derfor regne med at det tar ca én uke fra de første influensasymptomene til man er mer eller mindre frisk igjen.

Immunforsvar gir symptomer

Hva har skjedd i mellomtiden? Mange av symptomene ved influensa skyldes det medfødte immunforsvarets forsøk på å kontrollere viruset. Feberen, muskelsmertene og luftveisproblemene, som er typisk ved influensa, skyldes i hovedsak betennelsesfremmende signalstoffer.

Disse produseres av det medfødte immunforsvaret som tiltak for å begrense infeksjonen i påvente av at det tilpassete immunforsvaret skal komme til unnsetning. Noen ganger skaper dette så store problemer at pasienten trenger sykehusinnleggelse og i verste fall ikke overlever infeksjonen.

For oss andre får feberen og hosten være en påminnelse om at immunforsvaret jobber så vi skal bli friske. Det er ellers ikke alltid man får sjansen til å følge immunforsvarets anstrengelser på så nært hold, vanligvis merker vi jo ikke noe til hva som foregår.

Blogginnlegg skrevet av Anne Spurkland, 3. januar 2013, sist oppdatert 4. oktober 2020