Kategorier
COVID-19 Forebygging

Romjulsdrøm

Vaksinering mot covid-19 er i gang i Norge.

«En skulle vøri nitti år i romjul’n». Nå får de første personene i Norge covid-19-vaksine. Det er en ekte romjulsdrøm! Snart blir det barnebarn på «bæssmorfang» igjen.

Vaksine eller fortsatt pandemi?

Da covid-19-pandemien traff oss i begynnelsen av dette året, var det åpenbart at vi ville trenge en vaksine så fort som overhode mulig.

Det var ikke første gang verden var rammet av en koronavirus-epidemi. SARS var den første, i 2003. Både SARS og covid-19 kan gi alvorlig lungebetennelse, men SARS var mye mer dødelig.

Selv om SARS heldigvis forsvant, og heller ikke rammet spesielt mange, har det siden vært noen forskere som har fortsatt å studere viruset og undersøke muligheten for å lage en vaksine mot det.

Parallelt har andre forskere jobbet med nye måter å lage vaksiner på. Motivasjonen her har vært bredere enn å kunne møte neste koronavirus-epidemi. Nye måter å lage vaksiner på er blant annet nødvendig for å kunne utvikle persontilpasset kreftbehandling.

Et tog i god fart

Da vaksineutviklerne startet jobben med å lage en covid-19-vaksine, kunne de derfor hoppe på et tog som allerede var i god fart. Det fantes allerede mye viktig informasjon som vaksineutviklerne kunne bygge videre på.

Man visste for eksempel allerede hvordan man lager effektive og trygge mRNA-vaksiner. Og man visste at det var nødvendig med noen små endringer i koronavirus-piggeproteinet, for å gjøre det stabilt nok til å fungere i en vaksine.

De første vaksinekandidatene var derfor snart klare for testing i mennesker. Testing av vaksiner på mennesker foregår i tre faser. I fase 1 sjekkes om vaksinen har alvorlige bivirkninger. I fase 2 sjekkes om vaksinen gir en immunreaksjon mot viruset og hvilken dose som er nødvendig. I fase 3 sjekkes om vaksinen beskytter mot sykdommen.

Den amerikanske avisen New York Times har en glimrende og godt oppdatert oversikt over de ulike vaksinekandidatene og hvor langt de er kommet i utprøvingene.

Allerede i midten av november kom de første lovende resultatene fra fase 3- studiene av mRNA-vaksinene. Resultatene så langt viser at vaksinen beskytter 95% mot covid-19.

Foreløpig godkjent

I desember godkjente det amerikanske mat- og medisintilsynet FDA to mRNA-baserte vaksiner mot covid-19.

I et møte i rådgivingskomiteen for vaksiner 10. desember fikk Pfizer-BioNTech-vaksinen foreløpig godkjenning (emergency use). Det ni timer lange møtet ble holdt via nettet, og alle interesserte kunne følge med. Møtepapirene og video fra møtet er fortsatt tilgjengelig på FDAs websider. Et tilsvarende åpent møte ble holdt 17. desember, da Moderna-vaksinen fikk foreløpig godkjenning.

Den vakre kurven

I dokumentasjonen til FDA fra både Pfizer-BioNTech og Moderna finnes det en kurve som viser hvor imponerende effektive mRNA-vaksinene er. På X-aksen er tiden fra første vaksinedose plottet inn. På Y-aksen er antall nye covid-19-tilfeller plottet inn.

Forenklet skisse av kurven ble lagt fram for FDA 10. desember (figur 2, side 29) og som viser Pfizer-BioNTechs covid-19-vaksinens effektivitet. Covid-19-tilfellene de første fire ukene etter 1. dose er ikke med i tallgrunnlaget som er brukt for å beregne vaksineeffekt. Alvorlig covid-19 ble definert som person som ved undersøkelse hadde oksygenmetning på 93% i romluft.

Kurven viser at i de første dagene etter 1. dose med vaksine kommer det like mange nye tilfeller av covid-19 blant dem som fikk placebo og dem som fikk vaksine.

Men etter ca 12 dager knekker kurven for de som har fått vaksine. Fra nå krabber kurven for de vaksinerte bare langsomt oppover, med noen få spredte nye tilfeller av covid-19. Kurven for de som fikk placebo fortsetter imidlertid på samme måte som fra start, jevnt oppover.

At beskyttelsen begynner å bli målbar allerede knapt to uker etter 1. dose, passer godt med at det er omtrent den tiden det tar for det tilpassete immunforsvaret å gå fra få til mange immunceller som kan reagere på en infeksjon (eller i dette tilfelle vaksine).

Beskyttelsen mot covid-19 på 95% er imidlertid beregnet fra én uke etter 2. dose, altså fire uker etter 1. dose for Pfizer-BioNTech-vaksinens vedkommende.

Bivirkninger?

I etterkant av injeksjonen har mange opplevd smerter på stikkstedet, ømhet i muskulaturen og kanskje litt feber i én dag eller to. Dette er ikke egentlige bivirkninger, men tegn på at immunforsvaret reagerer på vaksinen.

Etter at vaksinene nå har blitt tatt i bruk, har det vært rapportert noen svært få tilfeller av akutt overreaksjon (eller anafylaksi) etter injeksjonen. Slik reaksjon kommer i minuttene etter at injeksjonen er satt og forekommer en sjelden gang i forbindelse med vaksinasjon. Det er derfor man blir bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 15 minutter etter at man har fått en vaksine. Anafylaktisk reaksjon behandles effektivt med adrenalinsprøyte (EpiPen).

Det er hittil ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av mRNA-vaksinene mot covid-19. Når mange flere mennesker nå får vaksinen, kan det likevel ikke utelukkes at noen vil oppleve bivirkninger vi ikke vet om i dag.

Det vi imidlertid vet, er at SARS-Cov-2-viruset vi vaksinerer mot, gir alvorlige bivirkninger. Ganske mange har opplevd alvorlig og/eller langvarig sykdom etter å ha blitt smittet med viruset.

Vi vet derfor allerede at vaksinen er vesentlig tryggere enn viruset som strategi for å bli immun mot covid-19.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 28. desember 2020

«Frisk nok!» rett fra trykken

ANNONSE:

«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.

Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.

Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.

18 svar til “Romjulsdrøm”

Hei igjen

Takk for hyggelig melding med lenke til fersk Science paper og artig nerdevits!

Ja, vi vet jo strengt tatt ikke ennå hvor lenge immuniteten mot SARS-Cov-2 varer. Men studier som denne, som viser at folk har antistoffer og T-celler i kroppen ganske lenge etter infeksjonen gir jo en indikaasjon om at man også er immun.

Men det som beviser at man faktisk er immun, er om man har mindre sjanse for å bli smittet med viruset (etter vaksinasjon) eller smittet på nytt (etter naturlig infekson).

Her kom det rett før nyttår en studie av mer enn 10 000 helsearbeidere i UK. Der har frekvensen av smitte i første bølge vært omtrent 10%. Når denne gruppen helsearbeidere ble fulgt opp over tid, var det langt flere som ble smittet av viruset blant de som ikke hadde antistoffer mot viruset fra før, en blant de mer enn 1000 som hadde antistoffer mot SARS-CoV-2 allerede.

Så det ser jo abslutt ut som om gjennomgått infeksjon beskytter mot ny infeksjon, iallefall de første månedene.

Hilsen Anne S

Svar

Hei! Takk for flott innlegg. Et spørsmål til en ekspert: hvis man har autoimmun sykdom, som har gitt utslag i polynevropati, vil du da si at det er ansett som trygt å ta vaksinen? Eller tror du at det å ta vaksinen vil forverre sykdommen?

Mvh
Cathrine

Hei igjen

Takk for ros!

Angående vaksinasjon (generelt) og eksisterende autoimmun sykdom, så kjenner jeg ikke til at man på generelt grunnlag advarer mot å bli vaksinert for å unngå å forstyrre grunnsykdommen.

Det kan like gjerne være tvert i mot. Hvis man har en autoimmun sykdom og så risikerer å få en infeksjon (som det er mulig å hindre ved hjelp av vaksine), er det bedre å ta vaksinen enn å gjennomgå infeksjonen med de mulighetene som ligger der for et uforutsigbart sykdomsforløp.

En annen sak er at det kan være at personer med autoimmmun sykdom bruker medisiner som demper immunforsvaret. Det kan få konsekvenser for når man vil velge å vaksinere, slik at effekten av vaksinen blir best mulig. Slike ting må man diskutere med legen som behandler grunnsykdommen, vil jeg si.

Jeg vet ikke om dette hjalp?

Hilsen Anne S

Svar

Det er blitt hevdet (med henvisning til FHI) at evnen til å mobilisere T-celleimmunitet avtar med alderen – tidligere enn evnen til å danne antistoffer.
Kan du kommentere eller tilføye noe her? Hvis dette stemmer, hvilken betydning har det for vaksineringen av våre eldste, f.eks > 85 år?

Hei igjen

Det er et godt spørsmål.

Slik jeg forstår det er det egentlig ikke noen avgjørende forskjell mellom evne til å mobilisere T-celleimmunitet og antistoffer etter som man blir eldre. Begge deler blir dårligere, delvis fordi det blir færre og færre naive B- og T-celler å trekke veksler på jo eldre man blir.

Men på B-cellesiden vil det være et visst potensial i hukommelsesceller fra tidligere immunreaksjoner. Hvis det aktuelle viruset likner på noe man har møtt før, vil det kanskje være B-hukommelsesceller fra før som kan aktiveres til ny og forbedret innsats.

Det samme er ikke like sannsynlig eller enkelt på T-cellesiden, for disse cellene har ikke mulighet til å endre antigen-reseptoren sin slik B-cellene har. Siden B-celler er avhengig av T-celler for å reagere, henger disse to delene av immunforsvaret likevel sammen.

Betydningen dette har for de eldste, over 85 år, er at vaksinen sannsynligvis ikke vil gi like kraftig immunreaksjon som hos yngre. Men forhåpentligvis vil det gi tilstrekkelig immunreaksjon til at vaksinen også beskytter de eldste mot alvorlig covid-19.

Hilsen Anne S

Svar

Hva er forklaringen bak at vaksinedose nr. 2 hos pfizer og moderna gir flere/sterkere bivirkninger enn dose 1, mens hos astrazeneca ser det ut til å være omvendt?
Og hva har vaksineeffektivitet å si for andel av befolkningen som må vaksineres for å oppnå en form for flokkimmunitet? Siden de har sagt at alt over 50% er en god nok vaksine, og flere av (alle?) kandidatene hittil er godt over dette, vil færre måtte ta vaksine enn estimert på forhånd?

Hei igjen

Vi har vel ikke egentlig noen fullgod forklaring på hvorfor vaksinedose nr 2 av mRNA vaksinen gir flere eller sterkere bivirkninger enn første dose. Men at man får en reaksjon på vaksinen passer godt med at mRNA oppfattes av cellene som et «virus». Altså fremmed arvestoff inne i cellen, er potensielt farlig. Cellene som har tatt opp mRNA-vaksinen vil derfor begynne å produsere interferon. Det har mange effekter på kroppen, og det tilkaller immunceller som også produserer interferoner og andre signalstoffer. Alt dette vil gi feber, ømhet, «influensa-følelse», og også lokalt ubehag på stikkstedet i en dag eller to.

Ved andre dose, skjer det samme, men der får man i tillegg bidrag fra at flere immunceller er blitt stimulert og istand til å reagere på vaksine-proteinet som mRNA koder for. Altså blir reaksjonen kraftigere andre gang.

Hvorfor er det ikke rapportert tilsvarende for Astra-Zeneca-vaksinen for dose nr 2? Til det kan jeg si at jeg ikke har lest noen rapport om dette ennå, så jeg vet ikke om påstanden stemmer. Jeg kan ikke se at det skulle være noen logisk grunn til at det skulle være noen forskjell her, bortsett fra at AstraZeneca-vaksinen baserer seg på et DNA-virus, som helt sikkert påvirker immunforsvaret på en litt annen måte enn mRNA. Altså kanskje ikke like mye interferon-signal, men heller andre måter å få dratt igang immunreaksjonen på, som ikke gir like mye reaksjon fra den som blir vaksinert. Det er jo en god del av vaksinene vi får som gir helt moderate eller ingen slike reaksjoner etter vaksinasjonen, men som likevel beskytter bra mot sykdom.

Jeg har ellers fått med meg at man også for andre vaksiner enn mRNA-vaksinen (kanskje det også gjelder AstraZeneca) har registrert at noen som får andre dose kan få kløe og irritasjon på stikkstedet. Det kan også passe med at den første dosen med vaksine har stimulert immunceller til å reagere, som de da faktisk gjør når man får neste dose.

Når det gjelder hvor mange som må være vaksinert før vi kan si oss fornøyd, så tror jeg ikke vaksinens effektivitet for å beskytte mot sykdom er det eneste som er viktig her. Det har også betydning hvordan viruset oppfører seg. For meslingevaksine for eksempel, må 95% være vaksinert for å hindre utbrudd. Det skyldes at viruset er ekstremt smittsomt, og det er det tallet som brukes for å beregne hvor mange som må være vaksinert.

Når man tidligere har sagt at man ville være fornøyd med en vaksine som beskyttet 50% eller mer mot coronavirus-infeksjon, handlet nok det mest om at noe beskyttelse er bedre enn ingen beskyttelse mot sykdommen, på individ-nivå. Du har nok rett i at med vaksine som gir lavere beskyttelse mot infeksjon må bety at flere må være vaksinert for å oppnå flokkimmunitet. Om vi klarer å oppnå flokkimmunitet mot SARS-CoV-2 ved hjelp av vaksinasjon gjenstår å se (det forutsetter jo at folk faktisk er villig til å la seg vaksinere), men det viktigste nå er å gi vaksine til de mest utsatte og sårbare så de blir individuelt beskyttet mot alvorlig covid-19.

Hilsen Anne S

Svar

Hei Anne,

Tusen takk for en lærerik og engasjerende bok om immunforsvaret!

Det er et spørsmål jeg ikke fant svar på, som det har vært vanskelig å finne litteratur om. Jeg har forstått at det ikke er uvanlig å ha medfødt lav forekomst av mannosebindende lektin, med konsekvens at lektin aktiveringsvei i immunforsvaret ikke fungerer optimalt (og visse typer virus dermed kan slippe lettere til i kroppen). Tror du at (1) denne tilstanden kan føre til økt risiko for komplikasjoner ved virusinfeksjoner (som Covid) evt risiko for atypiske reaksjoner på mRNA-vaksiner, og (2) Kan lav MBL medføre økt sensitivitet overfor magevirus som salmonella etc?

Håper du kan ha noen svar eller tips om videre litteratur på dette temaet.

Takk igjen! Ser fram til din neste bok.

Bertil

Hei igjen Bertil

Takk for ros, jeg liker å høre at boken blir lest. Jeg ser du har fått med meg at jeg holder på med en ny, kortfattet bok. Den kommer i løpet av våren, og skal handle om mange av de spørsmålene om immunforsvaret som folk (og journalister) har vært opptatt av under pandemien.

Når det gjelder spørsmålet ditt her, har du nok rett i at det er vanskelig å finne litteratur om hva det betyr å ha mangel på mannosebindene lektin (MBL). Det er et protein som produseres i leveren i forbindelse med infeksjon, som binder seg til bakterier og aktiverer komplement, en viktig del av det medfødte immunforsvaret mot bakterier.

MBL-mangel er ganske vanlig, og det er uklart hva som er konsekvensen. Det kan gi økt sjanse for alvorlig infeksjon med enkelte bakterier, men på den annen side kan det kanskje også beskytte mot for kraftig betennelse ved andre infeksjoner.

Når det gjelder SARS-CoV-2 og MBL, kan det godt være at MBL-mangel heller er en fordel enn en ulempe. MBL kan binde seg til koronavirus, og sette i gang komplement-kaskaden. Det kan være med på å trigge betennelsen som gir alvorlig-covid-19 sykdom. De som mangler MBL, vil dermed kanskje kunne ha et mildere forløp av covid-19.

Jeg tror ikke at MBL mangel vil bety noe for hvordan man reagerer på mRNA vaksiner.

Det kan se ut at om MBL binder seg til salmonellabakterier vil det hindre at de beveger seg. Hvis dette også skjer i tarmen, kan man tenke seg at mangel på MBL gjør at salmonella får økt mulighet til å infisere tamren.

Du vil nok finne litt litteratur om dette hvis du søker på pubmed etter informasjon om MBL. Her er for eksempel artikkelen om MBL og Salmonella.

Hilsen Anne S

Svar

Hei Anne,

Tusen takk for utdypende svar og interessante refleksjoner samt for lenke til artikkel. Til mer man lærer, til mer fascinerende blir det.

Lykke til med skrivingen og det fremragende formidlingsarbeidet ditt i media.

Bertil

Oppmuntringsdikt i ventetiden

MUTTERS ALEINE
– MED PIGGENE UTE

Ytterst på spissen,
mutteres aleine
Kjemper et virus
med koder kleine

Alfabetet er enkelt
kombinasjoner vrange
Hvem orker mutere
gjennom nettene lange?

Snart er vi alle frie
fra koronaens vrede
mRNA vil sikkert hjelpe
gir antistoff i nytt klede

Hva er sjansen for at mutasjon som gjør at vaksinen ikke fungerer og som igjen ender i at vi må leve i lockdown i åresvis? Og er lockdown effektvt over tid?

Det ser nå ut til at vaksinen fra Astra Zeneca ikke skal gis til flere i Norge. Det er blitt sagt at de som allerede har fått første dose av Astra Zeneca i stedet kan få den andre dosen av en helt annen type. Hva mener du om dette? Personlig tror jeg at jeg heller ville akseptert risikoen med å bli fullvaksinert med Astra Zeneca, som tross alt er prøvet ut i stor skala, framfor å satse på en kombinasjonsløsning som ikke er prøvet ut. Slik jeg forstår det, er det vel heller ikke gitt at antigenet som de forskjellige typene vaksiner inneholder (eller som kroppen selv skaper med MRNA vaksinen) er identisk, og at effekten av den andre dosen dermed helt eller delvis uteblir.

Hei igjen

Beslutningen om AZ-vaksinen er vel ikke tatt ennå, men jeg er enig i at det ser ut til å gå den veien.

Når det gjelder den andre dosen med vaksine, er jeg ikke så bekymret for at det blir et bytte her. Alle vaksinene som er aktuelle for Norge inneholder det samme antigenet, det vil si spike-proteinet. Det er noen ganske små forskjeller mellom vaksinene, i hvilken type spike-protein de har brukt, men det spiller ingen rolle for vaksinene i forhold til å bruke først den ene og så den andre. Viruset vi skal beskytte oss mot ved hjelp av vaksinene vil ofte ikke være helt identisk med vaksinen uansett, og det klarer immunforsvaret fint å håndtere.

Så fra immunforsvarets perspektiv spiller det liten rolle om man får booster-dose med en annen av covid-vaksinene. Nytteeffekten blir den samme. Når det likevel vil være snakk om å gjøre formelle studier av dette, handler det mer om å forsikre seg om at responsene man får er sammenliknbare (eventurelt bedre eller dårligere).

Anne S

Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *