Oberst Brutons gutter

Dr. Oberst Ogden Bruton var leder av barneavdelingen på USAs fremste militærsykehus i Washington DC. I 1952 rapporterte han om en gutt på 8 år som manglet evnen til å danne antistoffer. Gutten hadde hatt gjentatte, til dels livstruende infeksjoner.

Oberst Bruton viste at gutten manglet gammaglobulin i blodet. Etter at Dr. Bruton hadde startet med å gi ham månedlige injeksjoner med gammaglobulin, hadde gutten vært frisk. Dr. Bruton kontaktet andre barneavdelinger i USA, og fant ut at det fantes flere gutter som manglet antistoffer. Sykdommen fikk navnet Brutons agammaglobulinemi.

Rett før jul, for tre måneder siden, fikk jeg en mail fra en jevngammel svensk kollega, Edvard Smith. Han er professor på Karolinska Institutet og har forsket på B-celler og immunsystemet i mange år. Han fortalte at AstraZeneca hadde kjøpt 55% av aksjene i Acerta Pharma for 2,5 milliarder USD, og de regnet med å bruke ytterligere 1,5 millarder USD før den nye kreftmedisinen Acerta Pharma har utviklet vil bli godkjent for bruk i USA.

Det er 63 år imellom disse to hendelsene, som i aller høyeste grad henger sammen. Brutons gutter var de første som noen gang fikk påvist at de hadde arvelig immunsvikt. (Nå kjenner vi til mer enn 240 arvelige immunsviktsykdommer). Brutons gutter mangler en viktig del av immunforsvaret, nemlig B-celler som lager antistoffer. Det er bare gutter som blir rammet fordi genfeilen sitter på X-kromosomet.

I 1993 fant Edvard Smith og kolleger ut at det manglende genet hos Brutons gutter koder for et enzym som er viktig for B-cellenes indre maskineri. Enzymet er nå kjent som Brutons tyrosinkinase (Btk). Btk er helt nødvendig for at en B-celle skal reagere når en mkrobe (eller et antigen) binder seg til B-cellens antigenreseptor på overflaten av cellen. Fordi Brutons gutter ikke har Btk som fungerer, kan ikke B-cellene deres lage antistoffer. Faktisk har ikke guttene normale B-celler i det hele tatt fordi Btk også er nødvendig for at forløperne til B-cellene i beinmargen skal bli til modne B-celler.

Bortsett fra at de ikke kan lage antistoffer selv, er Brutons gutter helt vanlige gutter. Btk-enzymet er bare viktig for utvikling og normal funksjon av  B-celler. Så lenge guttene får regelmessige injeksjoner av antistoffer fra andre, holder de seg friske.

Acerta Pharmas kreftmedisin acalabrutinib er en selektiv hemmer av Btk. Medisinen har vist svært lovende effekt hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi. Denne langsomme blodkreften, som fortrinnsvis rammer eldre menn, skyldes B-celler som er kommet ut av kontroll. Hittil har det vært få muligheter til å behandle sykdommen effektivt.

Slik gir Brutons gutter som mangler B-celler nytt håp til voksne pasienter med alt for mange B-celler.

For min kollega Edvard Smith er dette en fantastisk belønning for mange års innsats for å forstå Btk sin funksjon til minste detalj (selv om han personlig ikke tjener en USD). Brutons gutter og Btk er et glimrende eksempel på at langsiktig grunnforskning har stort potensial langt utover den umiddelbare nytteverdien. Hadde Oberst Bruton fortsatt levd, hadde han helt sikkert vært enig.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 27. mars 2016