Norway Cup

Norway Cup er nettopp avsluttet. I en uke har barn og unge kledd i fargerike fotballdrakter kjempet om ballen mens håpefulle foreldre og trofaste supportere har stått på sidelinjen og heiet. Det får meg til å tenke på hva antistoffer kan brukes til.

Antistoffer kan sammenliknes med klær. Antistoffer er skreddersydd, for å passe nøyaktig til den bestemte strukturen de kan binde seg til. Antistoffer er proteiner som i utgangspunktet er fargeløse, men som forskningsinstrument er det uvurderlig viktig at antistoffer kan påhektes en merkelapp og dermed få farge.

Kroppen lager vanligvis antistoffer rettet mot mikrobene vi møter. Etter en infeksjon vil en enkel blodprøve inneholde rikelig med antistoffer mot mikroben. Men kroppens B-celler kan i prinsippet lage antistoffer mot alle strukturer som normalt ikke finnes i kroppen.

Selv om mennesker, kaniner og mus biologisk sett i hovedtrekk er like, er det mange nok forskjeller til at B-cellene i mus eller kaniner kan lage antistoffer mot celler eller proteiner fra mennesker. Dette har forskerne utnyttet i mange tiår.

Nå finnes det et enormt utvalg av antistoffer som brukes for å studere kroppens celler og vev. Vi har for eksempel mange ulike antistoffer mot alle immunforsvarets celler, slik at vi nå kan kjenne dem igjen i en vevsprøve for eksempel.

Ved å merke et antistoff mot T-celler med en farge som lyser rødt, og tilsvarende å merke et antistoff mot B-celler med en farge som lyser grønt, kan man i mikroskop lett se hvor grønne og røde celler befinner seg i en vevsprøve. Det blir som å være på Norway Cup: Det eneste du trenger å tenke på i øyeblikket er at laget ditt har grønne drakter og motstanderen røde drakter. T-cellene er røde og B-cellene er grønne, bokstavelig talt. Men det kunne like gjerne vært motsatt.

Alle fotball-lag har minst to sett drakter i ulike farger. Da er det aldri noe problem hvis en møter et lag med omtrent samme draktfarge som en selv. På same måte kan forskerne gi samme antistoff ulike farger, slik at det kan kombineres med et annet antistoff uavhengig av hvilken farge dette antistoffet er merket med. Det som begrenser hvor mange farger som kan brukes i ett forsøk, er instrumentet som brukes for å skille fargene fra hverandre.

De aller fleste moderne laboratorier har nå mikroskoper som gjør det mulig å undersøke en håndfull farger i ett enkelt forsøk. Men nylig er det kommet instrumenter* som kan analysere 50-60 ulike «farger» på en gang. Det vil si at det er mulig å skille mellom 50-60 ulike antistoffer i ett forsøk. Det gjør at vi ikke bare kan vi fastslå hvor mange T-celler og B-celler det finnes i en blodprøve, men vi kan også avgjøre nærmere hvilke egenskaper disse cellene har.

For å holde meg til Norway Cup sammenlikningen: Istedet for å bare følge med på en enkelt fotballkamp om gangen, kan forskerne nå holde orden på 20-30 fotballkamper på en gang!

Så fotball og biomedisinsk forskning følger samme prinsipp. Både spillerne i en fotballkamp og ulike antistoffer brukt samtidig på samme prøve må ha ulik farge slik at vi ser hvor spillere eller antistoffer befinner seg. Kombinert med mikroskopering av vevsprøver, gjør fargete antistoffer biomedisinsk forskning til en visuell fest, som ofte er like spennende og fargerik som Norway Cup (synes jeg da).

*CyTOF teknologi er foreløpig bare er tilgjengelig noen få steder i verden, men i disse dager blir det første instrumentet installert ved Oslo Universitetssykehus.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 4. august 2015