Moren min begynte å bake brød i 1970 eller deromkring. Det var en motesak å bake selv, og mor ville ikke være dårligere enn venninnene. Uheldigvis gjorde hun en av de vanligste nybegynnerfeilene, hun brukte for varm deigvæske så gjæren døde. Resultatet var at brødet ikke hevet, og ble nærmest uspiselig.
Genene våre er oppskrifter på proteiner i kroppen. Hvis et gen endres, kan resultatet bli at proteinet ikke lenger fungerer. På samme måte som moren min lærte mye om brødbaking ved å gjøre en kritisk feil, kan man lære veldig mye om hvordan kroppen fungerer gjennom å undersøke de feilene som fra tid til annen oppstår spontant i et gen.
Da jeg var ung forskerspire, var det et stort uløst spørsmål hvordan T-cellene kunne bli eksponert for alle mulige proteiner i brisselen eller thymus. Thymus er stedet der T-cellene lærer å skille kroppens egne proteiner fra alt annet. Hvordan kunne T-cellene lære om dette skillet uten å faktisk møte alle kroppens egne proteiner? Det fantes noen få holdepunkter for at thymus var et helt spesielt sted, der celler faktisk leste av og brukte store deler av arvemassen faktisk. Dette var i motsetning til de aller fleste andre celler i kroppen som bare bruker et begrenset antall gener til en hver tid.
Svaret på dette mysteriet fikk man ikke før forskerne undersøkte noen familier der det var flere tilfelle av barn og unge som hadde flere ulike autoimmune sykdommer på en gang. Tilstanden var åpenbart arvelig, og det viste seg at pasientene hadde en mutasjon i et gen som ble døpt AIRE, autoimmune regulator.
AIRE-proteinet er en transkripsjonsfaktor som binder seg direkte til DNA. Slike proteiner gjør at gen-oppskriftene blir aktivert. Det blir akkurat som om kokeboken blir åpnet og noen begynner å bake brød og muffins etter de oppskriftene boken er slått opp på. Det spesielle med AIRE er at dette proteiner virker først og fremst i thymus og bare i den delen av thymus der T-cellene blir testet for om de har forstått forskjellen på fremmed og eget protein. AIRE aktiverer hele grupper av gener på en gang. Disse genene er ellers normalt ellers bare blir brukt i spesialiserte celler i kroppen, for eksempel hormonproduserende celler.
Ved at AIRE skrur på mange ulike gener i thymus, kan T-celler sjekkes for om de reagerer på proteiner som ellers bare finnes i utvalgte celler i kroppen. Hos personer som mangler AIRE, vil T-cellene ikke bli eksponert for slike proteiner før de slippes ut av thymus som modne celler. Det kan forklare hvorfor denne genmangelen gir så stor risiko for å utvikle mange ulike autoimmune sykdommer. T-cellene er rett og slett ikke godt nok testet ut i thymus før de slippes ut i resten av kroppen.
Mor fikk til brødbakingen etter hvert, slik at vi fikk luftige og fine hjemmelagete brødskiver til skolematpakken. Dessverre er det ikke like enkelt å rette på en medfødt genfeil, selv om slike feil kan gi svært nyttig informasjon om hvordan kroppen (og immunforsvaret) fungerer normalt.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 10. januar 2014