Fødsel i stallen

Det er lille julaften, og jeg har tatt fram julekrybben. Den er i tre og laget av Björn Köhler, en østtysk kunsthåndverker jeg traff på julemarkedet i Lubeck for mange år siden. Det er noe av det aller fineste jeg har fått noen gang. Julekrybben minner om juleevangeliets fortelling om Jesusbarnet som ble født i en stall. Historien om Jesus har, i tillegg til den viktige religiøse betydningen, også noen interessante immunologiske sider.

Jesusbarnet ble født av Maria, på den vanlige måten. Alle barn blir født med et umodent immunsystem. Nyfødte får antistoffer overført fra moren gjennom morkaken før fødselen, og gjennom morsmelken etter fødselen. Dette tilskuddet fra et erfarent immunsystem beskytter spedbarna mot mikrober inntil barna selv klarer å lage nok antistoffer på egenhånd, sånn en gang før fylte ett år.

Før fødselen har fosteret nesten ingen mikrober i tarmen. Men under fødselen, får spedbarnet i seg bakterier fra moren. Disse bakteriene tar seg umiddelbart til rette i og på den nyfødte og koloniserer han eller henne. Ferske studier av nyfødte viser at fødselsmåten (vaginalt eller ved hjelp av keisersnitt) er avgjørende for hvilke bakterier som først koloniserer barnet.

Fødselen i stallen var en nødløsning. Foreldrene til Jesus var på reise for å innskrives i manntallet, og det var ikke plass i herbergene i Betlehem. Men fra et immunologisk synspunkt var ikke stallen nødvendigvis en dårlig løsning for Jesusbarnet.

Den tilsynelatende store økningen av allergier og autoimmune sykdommer i vår del av verden, har vært satt i sammenheng med at vi har det for rent rundt oss. En studie fra Danmark viste for noen år siden at barn som vokser opp på gård har mindre allergi enn barn som bor i by. Barn på gård blir utsatt for et mer variert utvalg av mikrober, og flere mikrober enn barn i bymiljø. På samme måte er det nylig publisert at danske barn som er født med keisersnitt oftere har allergi og andre kroniske sykdommer knyttet til immunsystemet.

De siste årene har det blitt tiltagende klart at det er et samspill mellom bakteriene i tarmen og hvordan immunforsvaret utvikler seg. Dette har man særlig kunnet studere i mus som fødes og lever opp under helt sterile forhold, uten noen bakterier. Slike mus får et svært dårlig utviklet immunsystem i tarmen spesielt og også i resten av kroppen.

De siste få årene har det vært en rekke studier som peker på sammenhenger mellom mikrober og ulike sider ved immunsystemets funksjon. En av de ferskeste rapportene viser at visse bakterier i tarmen er avgjørende for god effekt av den vanlige influensavaksinen. Bakteriene bidrar med signaler som gjør at B-cellene blir stimulert til å lage antistoffer. Mus som hadde vokst opp under sterile forhold eller som var behandlet med antibiotika slik at tarmfloraen ble endret, hadde dårlig respons på vaksinen.

Undersøkelser av sammenhengen mellom bakteriene som omgir oss og immunsystemet er et forskningsfelt som er i eksplosiv utvikling. Det er sannsynlig at vi i de nærmeste årene kommer til å få vite mye mer om hvordan dette samspillet foregår og hva vi selv eventuelt kan bidra til for å få en helsefremmende tarmflora.

Enn så lenge koser jeg meg med julekrybben og Jesusbarnet og tenker at det er mye å glede seg til framover. Både til julefeiringen i morgen og til alt det nye vi etter hvert kommer til å få vite om samspillet mellom mikrobene, immunforsvaret og god helse i årene framover.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 23. desember 2014