Flokken min

Rett før jul startet et utbrudd av meslinger i Disneyland i California. Siden har det vært tilfeller av meslinger også i andre vestlige land, inkludert Norge. Det har ført til at media, helsemyndigheter og politikere i hele vinter har snakket om vaksiner.

Siden meslinger ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, er denne svært smittsomme virussykdommen nærmest utryddet i Norge. Hvorfor dukker den opp igjen nå? Deltagelse i barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig. I de senere årene har stadig flere foreldre valgt å takke nei til tilbudet om vaksiner.

Hvor smittsom en mikrobe er beregnes ved å telle hvor mange personer som hver pasient har smittet. Meslinger er en av de aller mest smittsomme sykdommene. Man regner med at hver pasient kan smitte 14-18 andre personer, forutsatt at alle i befolkningen er mottagelige. Til sammenlikning ble det beregnet at en pasient med svineinfluensa i 2009 smittet 1,5 andre personer.

En av de viktigste egenskapene til immunforsvaret vårt er at det har hukommelse for infeksjoner vi har hatt tidligere. Det gjør oss immune så vi ikke lenger er mottagelige for sykdommen. Det er ikke nødvendig å ha hatt infeksjon med selve mikroben for å bli immun. Det er tilstrekkelig at immunforsvaret har blitt stimulert med deler av mikroben.

Det er dette som utnyttes når vi vaksinerer mot infeksjonssykdommer. Når en mikrobe dukker opp i en befolkning der mange er immune, vil den ikke spre seg like effektivt. For at en sykdom skal spre seg i befolkningen, må den som er syk minst smitte en annen. Hvis tilstrekkelig mange er immune, klarer ikke mikroben å nå fram til dem som fortsatt er mottagelige. Dette kalles flokkimmunitet.

Vi kan beregne hvor mange som må være immune for at flokkimmunitet skal hindre spredning av infeksjonsykdommer. Andelen som kan forbli uvaksinert er omvendt proporsjonal med hvor smittsom sykdommen er. For vanlig sesonginfluensa er det tilstrekkelig at ca. halvparten av oss er immune. Når det gjelder meslinger, må derimot 95% av oss være immune for å beskytte dem som er mottagelige.

På grunn av motstand mot vaksiner er det i enkelte områder bare 70-80% av barna som er vaksinert mot meslinger. Dette er altså for få til at flokkimmuniteten virker ved en så smittsom sykdom som meslinger.

Hvorfor velger foreldre å ikke vaksinere barna sine? En viktig grunn er en oppfatning om at det er sunnere å gjennomgå «the real thing«. Ideen er at immunforsvaret ikke blir stimulert på den rette måten gjennom vaksiner og at det gir bedre generell helse å faktisk gjennomgå en infeksjonssykdom.

Det er riktig at immunforsvaret trenger å bli stimulert av mikrober for å utvikle seg normalt. Men vi omgir oss med et så rikt utvalg av mikrober at det er ingen grunn til å avstå fra å vaksinere mot de få mikrobene vi har gode vaksiner mot og som kan gi livstruende infeksjon hos noen av dem som blir smittet. Og det er mange eksempler på at det å gjennomgå en infeksjonssykdom ikke gir bedre helse, men tvert imot gir risiko for varige skader.

Per Fugelli har de siste årene oppfordret til å «bry deg om flokken din» som resept for det gode liv. Vaksinedebatten i vinter har gitt nytt innhold til begrepet. Vi vaksinerer barna våre for å beskytte våre egne mot potensielt farlige sykdommer. Men den andre grunnen er minst like viktig, vi vaksinerer oss fordi det beskytter de få som ikke kan vaksineres. Barn med immunsvikt på grunn av sykdom og de minste barna som ennå ikke er vaksinert er avhengig av flokkimmunitet for å ikke bli syke.

Vi lever i et samfunn der vi godtar en rekke begrensninger på egen frihet for å beskytte andre. Å delta i vaksinasjonsprogrammet for å bidra til flokkimmuniteten kan sammenliknes med å holde fartsgrensene eller betale skatt.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 6. april 2015