For å stanse koronavirus-pandemien er vi avhengig av en vaksine mot covid-19. I går spurte Fredrik Solvang i Debatten: – Hvem vil få vaksinen først? Jeg bidro med en samtale med Solvang (fra 12.40) om hva vaksiner er. Her er en utvidet versjon av det vi snakket om, huskelappen til intervjuet så og si.
Hva er en vaksine?
En vaksine er en behandling som fungerer som en liten jukse-infeksjon med et virus eller en bakterie. Den første vaksinen var faktisk en ekte infeksjon med en ufarlig virus fra kuer (kukopper), som liknet mye på et svært farlig og dødelig virus, nemlig kopper. Kukopper heter på latin vaccinia, så behandlingen (som ble oppdaget i 1796) ble kalt vaksine.
80 år senere oppdaget Louis Pasteur (han med pasteurisering av melken) at det var mulig å lage svekkete bakterier som beskyttet mot sykdom forårsaket av den egentlige bakterien. Siden denne behandlingen beskyttet mot sykdom på samme måte som kukopper beskyttet mot kopper, ville Pasteur at behandlingen også skulle kalles vaksine, for å hedre den første oppdagelsen.
Hva er hensikten til en vaksine?
Hensikten med en vaksine er å få immunforsvaret til å reagere og produsere forsvarsstoffer og forsvarsceller slik at vi ikke blir syke hvis vi skulle bli infisert med det «ekte» viruset (eller bakterien).
Immunforsvaret vår består av to deler. Den ene delen er medfødt, virker bredt og generelt i starten av en infeksjon.
Hvis det medfødte immunforsvaret ikke er nok til å kontrollere infeksjonen tilkalles den andre delen av immunforsvaret, som tilpasses til det behovet vi har, og som virker direkte beskyttende mot bestemte virus.
Vaksiner gjør at det tilpassete immunforsvaret blir forberedt til å kunne beskytte oss allerede fra starten av infeksjonen med det aktuelle viruset.
Hvordan lages de?
Den første vaksinen (fra 1796) var jo et liknende men ufarlig virus, som var tilstrekkelig likt det farlige koppeviruset til at det beskyttet mot infeksjon.
Senere ble vaksiner laget enten ved å svekke eller drepe den aktuelle bakterien eller viruset, eller ved å bruke bare en del av viruset eller bakterien. Difteri og tetanus er begge sykdommer som skyldes et giftstoff som bakteriene lager. Og vaksinen består av en inaktivert form av dette giftstoffet.
Mer moderne vaksiner består ofte bare av en bit av viruset, den eller de delene som immunforsvaret må reagere på for å kunne beskytte oss mot infeksjonen.
Den nyeste teknologien, som ennå ikke har vært tatt i bruk på bred basis, går ut på å bruke bare RNA eller DNA med informasjonen om virus-bitene som vaksine, og la kroppens egne celler bruke den informasjonen for å lage virusdelene selv.
For at vaksiner skal virke godt må de også inneholde noe som får det medfødte immunforsvaret til å reagere. I mange vaksiner er dette «noe» et aluminiumsalt som får det medfødte immunforsvaret «snakker med» det tilpassete immunforsvaret. Aluminiumsalt har vært brukt i vaksiner i mange ti-år og er trygt.
Er det ulike stadier for utviklingen av en vaksine?
Vaksiner utvikles typisk i flere stadier.
Aller først blir vaksinen testet i dyr, for å se om den får immunforsvaret til å reagere.
Så testes den i tre faser hos mennesker. Den første fasen går ut på å finne ut om vaksinen er trygg, eller om den gir alvorlige bivirkninger.
Den andre fasen går ut på å finne ut om vaksinen gir en immunreaksjon hos dem som får den. Her må man sammenlikne med personer som får kontrollvaksine.
Den tredje fasen går ut på å teste om vaksinen beskytter mot infeksjonen den skal beskytte mot. Her må man inkludere mange flere frivillige forsøkspersoner, som helst bør være utsatt for et visst smittetrykk, slik at det er mulig å se om de er beskyttet mot infeksjon sammenliknet med de som bare får kontrollvaksine.
Hva er utfordringen ved å lage en vaksine?
En viktig utfordring er viruset selv.
Det er ikke alltid mulig å lage en vaksine mot et virus. HIV er et godt eksempel der vi fortsatt ikke har en vaksine. Grunnen til det er at det endrer seg hele tiden, og avhengig av hvilken kropp det oppholder seg i.
Om det lykkes å lage en vaksine, kommer an på virusets egenskaper og hvordan det samspiller med kroppene våre.
Foreløpig ser det jo ut som om vi klarer å lage en vaksine mot koronavirus, men det vi ennå ikke vet er om vaksinene som er under arbeid faktisk beskytter mot infeksjonen.
Hvor lenge virker vaksiner?
Det varierer hvor lenge effekten av en vaksine virker. Immunologer forstår ennå ikke fullt ut hvordan den immunologiske hukommelsen fungerer. For noen vaksiner varer effekten livet ut, og immunforsvaret «husker» at det har møtt vaksinen (eller infeksjonen tidligere), for andre vaksiner må man vaksinere seg på nytt med jevne mellomrom.
Når er en vaksine vellykket?
En vellykket vaksine behøver ikke å være 100% effektiv, slik at man ikke en gang blir infisert av viruset. Det kan være nok at man ikke blir alvorlig syk. Poliovaksinen er et eksempel på det. Den beskytter ikke mot infeksjon, men mot alvorlig forløp av infeksjonen.
For Covid-19 kan det være bra nok at folk ikke blir alvorlig syke av infeksjonen, slik at viruset bare gir en mild luftveisinfeksjon.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 11. september 2020, sist oppdatert 14. september 2020
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.
13 svar til “Covid-19 vaksine”
Du tegnet og forklarte så godt på Debatten i går 👏👏 Går an for «vanlige» folk å forstå 👍
Hei igjen
Takk for hyggelig tilbakemelding.
Figuren inneholdt mer informasjon enn vi faktisk kommenterte i studio, så jeg tenkte det var en god ide å publisere den her på bloggen også, sammen med notatene jeg gjorde på forhånd.
Anne S
Forskningen på en vaksine mot Covid måtte stoppes forleden pga alvorlige bivirkninger. Hva slags type vaksine var det? Og har noen av metodene større fare for alvorlige bivirkninger enn andre?
Hei igjen
Det var utprøvingen av AstraZenecas vaksine, en «hybrid type» vaksine utviklet i Oxford, som ble midlertidig stanset denne uken fordi en av de som deltar i fase 3 utprøvingen har fått en betennelses-sykdom (angivelig i ryggmargen), som må undersøkes nærmere før studien fortsetter. Det er ikke noe dramatisk i dette foreløpig, men saken skal undersøkes nærmere. Når man setter opp en studie der mange tusen personer skal delta, er det det fullt mulig at noen blir syke, helt uavhengig av at de er med i forsøket. Prosjektet har en uavhengig komite som skal granske om denne hendelsen kan knyttes til vaksinen. Så foreløpig få vi vente og se. John Arne Røttingen ble spurt om dette i starten av Debatten i går.
Anne S
Tusen takk for innslag på Debatten og blogginnlegget. Jeg lurer veldig på hvilke mekanismer som påvirker hukommelsen til immunforsvaret. Forskes det mye på dette i Norge og har man identifisert «noe» som kan være med å påvirke hvor lenge en immunrespons huskes?
Hei igjen
Takk for hyggelig kommentar.
Som jeg sa på debatten er det en god del vi foreløpig ikke vet om hvordan hukommelsen i immunforsvaret vedlikeholdes. Det forskes på dette både i Norge og andre steder.
Norske immunologer har relativt nylig relativt nylig relativt nylig kunnet vise ved hjelp av prøver fra pasienter som er blitt transplantert med biter av tarm, at det finnes hukommelsesceller i tarmveggen som produserer antistoffer mot virusinfeksjoner man typisk får som barn. Disse cellene har derfor sannsynligvis vært i tarmveggen nesten hele livet.
Immunologisk hukommelse er også avhengig av at man har langlivete T-celler, og også her har den samme norske gruppen vist at det finnes langlivete T-celler i tarmen hos de transplanterte pasientene.
Men akkurat hva som skal til for å få slike langlivete antistoff produserende celler og langlivete hukommelses T-celler, er fortsatt gjenstand for intens forskning. Dette får jo konsekvenser for hvordan man skal lage vaksiner, for eksempel.
En aktuell teori er at cellene må møte det aktuelle viruset eller bakterien av og til, så de blir minnet om at det finnes. For T-celler kan det være nok at de blir aktivert med noe som likner.
Hilsen Anne S
Vet man egentlig om man vil kunne gi en og samme person flere av disse vaksinene?
Er vel ikke et helt utenkelig scenario at vi får tilgang til en vaksine tidlig neste år som gir en viss beskyttelse, men ikke 100%? Og at det noen måneder/år senere kommer en som er bedre og gir tilnærmet full beskyttelse?
Kan de som vaksinerte seg i første runde da få den nye i tillegg, eller er de «stuck» med den gamle?
Setter som flere andre her veldig pris på gode og pedagogiske blogginnlegg og TV-innslag. Keep up the good work! 👌
Hei igjen
Takk for interessant og hyggelig kommentar.
Svaret er nei, du er ikke stuck med den første vaksinen du fikk, hvis det etter noen måneder eller år kommer en ny og mer effektiv vaksine.
Det er ganske mange eksempler på at man har fått en type vaksine først, og så en annen type vaksine på et senere tidspunkt, mot den samme sykdommen.
Immunforsvaret kan ha godt av en oppfrisker av den første vaksinen, og det er ikke avgjørende akkurat hvilken vaksineformulering som blir brukt. Det som er viktig er at vaksinene må inneholde informasjon om det samme viruset, som immunforsvaret kan reagere på.
De aller fleste om ikke alle covid-19 vaksinene som er under utvikling inkluderer pigg-proteinet (S-proteinet) som viruset bruker for å komme inn i cellene våre. Så selv om vaksinene lages på litt ulike måter, vil de stort sett stimulere til produksjon av antistoffer mot den delen av viruset er avhengig av for å kunne infisere oss.
Hilsen Anne S
Ny måte å lage vaksine på! Er den sikker. Blir dnaet mitt endret, alltid litt ekkelt med nye måter å lage vaksiner på. Er nøye og revaksinerer hvert 10 år, + lungebetennelse hvert 5 år, skogflått hvert 3. år.
Jorunn
Takk for kommentar. Jeg holder på å skrive et blogginnlegg om dette. Svaret er ja på første spørsmålet og nei på andre. Jeg skal forklare mer om hvorfor jeg kan svare slik i neste blogginnlegg (regner med å ha det klart om et par dager).
Anne S
Hei igjen
Ja da har jeg fått ferdig blogginnlegget om mRNA-vaksiner. Det finnes her.
Hilsen Anne S
God formiddag 🙂Ett spørsmål mtp covid-vaksine; Hvordan vil det virke på immunforsvaret å ta vaksinen h v i s man har autoimmune sykdommer? Hvordan vil det virke på autoimmune reaksjoner? Da er det etter hva jeg har forstått immunforsvaret ditt som går helt bananas, og går løs på egne indre organer og systemer osv, så hvordan vil vaksinen kunne påvirke det? Kan den trigge slike uheldige reaksjoner hos de som har en eller flere autoimmune sykdommer?
Jeg er bare nysgjerrig, og er klar for vaksine når det blir min tur 🙂
Hei igjen
Spørsmålet er hvordan covid-19-vaksinen påvirker immunforsvaret hos en person med en autoimmune sykdom.
Jeg vil si at svaret henger sammen med alternativet: hvordan påvirker infeksjonen man vaksinerer mot immunforsvaret hos en person med en autoimmune sykdom
For noen autoimmune sykdommer, slik som multippel sklerose, kan infeksjoner utløse forverring av sykdommen. For noen autoimmune sykdommer, slik som noen bindevevssykdommer, er det også antatt at infeksjon kan være en utløsende årsak til sykdommen.
Personer med autoimmune sykdommer bør derfor vaksineres når det er mulig, også mot covid-19, for å hindre at de får infeksjoner som kan forverre grunnsykdommen deres.
Mange pasienter med autoimmune sykdommer blir nå behandlet med ulike immunmodulerende medisiner. Det kan påvirke hvor god immunresponsen blir etter vaksinering. Det er derfor fornuftig at behandlende lege tas med på råd om når det passer best å få vaksine i forhold til behandlingen av grunnsykdommen.
Anne S