Bløtkake kan være så mangt

Oppskrifter på gode bløtkaker går ofte i arv i norske familier. Akkurat kombinasjonen av fyll og pynt kan variere ganske mye fra familie til familie. Men ingen er i tvil om at det er en bløtkake, og heller ikke at den er fristende og vel verdt å smake på.

På samme måte er det en del gener som det finnes i utallige varianter av i befolkningen. Men hver og en av oss har bare arvet to varianter av hvert slikt gen, en fra far og en fra mor. Disse mangeartede (polymorfe) genene gir oppskriften på samme protein i kroppen, selv om det kan variere mye hvordan det endelige produktet ser ut.

De overlegent mest polymorfe genene vi har er HLA-genene. HLA-molekyler er svært viktige for at immunforsvaret skal kunne reagere på ukjente trusler som mikrober og kreftceller.

Vi kjenner over 2000 ulike varianter av HLA-B genet, og også for de andre fem HLA-genene (A, C, DR, DQ og DP) er svært mange varianter nå blitt kartlagt. Nesten alle forskjellene mellom de ulike variantene av hvert HLA-molekyl er lokalisert til gropa. Gropa er den delen av molekylet som kan binde og vise fram fremmede stoffer til immunforsvarets celler. Gropa har plass å binde et peptid, det vil si en kort bit av et protein. Gropas fasong og oppbygning påvirker hvilke peptider som kan bindes til gropa. Hver grop kan binde en god del ulike peptider som har noen felles kjennetegn. Men for hver grop vil det være mange peptider som ikke kan bindes.

Dette betyr i praksis at siden hver av oss er utstyrt med et begrenset antall HLA-molekyler, har vi også en begrenset mulighet til å binde og presentere peptider fra mikrober og kreftceller for våre immunceller. Dette vil kunne få konsekvenser for overlevelse i epidemier, hvis bakterien eller viruset har peptider som bare binder seg bra til noen men ikke alle HLA-molekyler. Men stort sett er de HLA-molekylene hver av oss er utstyrt med tilstrekkelig for å overleve de fleste infeksjoner vi utsettes for.

Så på samme måte som norske bløtkaker gjør nytten som festmat og dessert nesten uansett pynt og fyll, så gjør våre HLA-molekyler også nytten som forsvarsverk nesten uansett hvilken virus eller bakterie vi utsettes for.

Det er ikke mulig på forhånd å si om et HLA-molekyl er spesielt bra eller dårlig, det kommer an på hvilke mikrober vi utsettes for i løpet av livet. Og det er slett ikke lett å vite hvilken bløtkake som vil seire i damebladenes kakekonkurranser heller. Hvilken variant vil slå best an? Bløtkake pyntet med krumkaker for eksempel?

Det at hver av oss har et begrenset antall HLA-molekyler er resultatet av et kompromiss immunforsvaret har måttet gjøre, og som jeg skal komme tilbake til på bloggen senere. Kortversjonen er at både for få og for mange HLA-molekyler vil gi problemer, akkurat som et kakebord til fest faktisk kan inneholde for mange kaker.

Blogginnlegg skrevet av Anne Spurkland, 12.10.12