I begynnelsen av mars ble blodplater plutselig nyhetssak. Flere var blitt alvorlig syke med blodpropp og mangel på blodplater. Fellesnevneren var at pasientene nylig hadde fått adenovirus-basert vaksine mot covid-19. Men hva er blodplater?
Små blodceller
Blodplater er små kjerneløse celler, eller kanskje rettere biter av celler, som finnes i blodet sammen med røde og hvite blodceller.
Blodplater lages i beinmargen, og er den nest-mest tallrike celletypen vi har i kroppen (den mest tallrike er røde blodceller). Utgangspunktet for blodplatene er såkalte kjempeceller i beinmargen. Fra disse store, uregelmessige cellene knipes det hele tiden av biter av cellene, som slippes ut i blodet som blodplater.
«Plaster» for blodårene
Hovedoppgaven til blodplater er å være en slags «plaster» for blodårene. Særlig de minste blodårene, er skjøre, og får stadig små skader. Da endrer blodåreveggen seg, og blodplatene får det signalet de trenger for å feste seg til skaden, og tette igjen hullet.
Hvis man mangler blodplater, vil disse små skadene ikke bli reparert. Da kan man få små blødninger ut i vevet. Det merker man ved at det dukker opp knappenålstore mørkerøde prikker i huden, som ikke forsvinner når man trykker på dem med kanten av et glass.
Danner blodpropper
For å tette hull i blodåreveggen, får blodplatene hjelp av proteiner i blodet, såkalte koagulasjonsfaktorer. Dette er ulike proteiner som produseres i leveren, og som på gitt signal kan lage proteintråder som binder sammen blodplater og røde blodlegemer til en geleaktig masse, en blodpropp.
Blodpropper kan tette igjen blodårene så blodet ikke lenger kommer fram til deler av kroppen. Hvis det skjer i en arterie, en blodåre som frakter oksygenrikt blod ut til vevene, kan resultatet bli oksygenmangel i en del av kroppen. Hvis det skjer i en vene, en blodåre som frakter oksygenfattig blod tilbake til hjertet, kan resultatet bli at blodet hoper seg opp i vevet, og den aktuelle delen av kroppen blir hoven og smertefull.
Blodplater kan brukes opp
Vi har normalt mellom 150 og 450 milliarder blodplater pr liter blod. Blodplatene byttes ut hver 8. dag, enten fordi de brukes opp, eller fordi de «slites ut» og fjernes i milten og leveren. Hvis produksjonen av blodplater blir for dårlig, eller hvis de fjernes for raskt, kan man få blødninger.
Det forekommer at kroppen lager antistoffer mot blodplater. Det kan skje i forbindelse med graviditet, der barnets blodplater har molekyler på overflaten som mor ikke har. Hvis barnets blod kommer i kontakt med morens blod, kan morens immunceller begynne å lage antistoffer mot barnets blodplater.
Antistoffene mor lager, fraktes over morkaken til barnet. Slik kan barnets blodplater bli dekket av antistoffer fra mor. Blodplater som er dekket med antistoffer, vil bli fjernet av spiseceller i milten. Da kan barnet få for få blodplater og kan få hjerneblødning under fødselen.
Alle gravide sjekkes derfor for om de har gener som gir dem risiko for å lage antistoffer mot barnets blodplater.
Blodpropper og blødninger samtidig
I forbindelse med alvorlige infeksjoner, kan blodplater bli aktivert til å danne blodpropper selv om blodårene ikke er skadet. Det kan føre til at så mange blodplater klumper seg sammen ulike steder i blodårene, at det blir for få av dem i blodet. Det kan blant annet skje ved hjernehinnebetennelse. Pasientene får en blanding av blødninger og blodpropper som fort kan bli livstruende.
Ved hjernehinnebetennelse er det meningokokkene som aktiverer prosessen som fører til blodpropper. Ved andre alvorlige sykdommer, kan det være signalstoffer fra immuncellene eller fra vevet som utløser tilstanden.
Blodproppsykdommen som dukket opp i mediene i mars i år har fått navnet VITT (vaksine indusert trombotisk trombocytopeni) var også en slik kombinasjon av blodpropp og blødning. Akkurat hva som utløste det, er fortsatt uklart. Men det er sannsynlig at det har noe med adenovirus å gjøre. Det skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.
Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 29. april 2021
ANNONSE:
«Frisk nok! Håndbok i immunforsvar» en no-nonsense bok om hvordan
immunforsvaret virker og hvordan det påvirkes av for
eksempel søvn, mat, stress og vaksiner.
Dagbladet har utpekt boken blant Årets beste bøker og gav terningskast 6. Boken har toppet salgslisten for generell litteratur. Den kan bestilles i nettbutikk, fra forlaget eller fra en bokhandel nær deg.
Boken samler trådene etter ett år med pandemi, der mange har blitt interessert i å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom.