Kategorier
COVID-19

Immunforsvar i koronaens tid

Det er kveld dag 3 etter lockdown av Norge for å bremse spredningen av koronaviruset SARS-CoV-2, som gir sykdomen COVID-19.

Mange har hjemmekontor. Ingen får dra på hytta. Barnehagene, skolene og univeritetene er stengt. Kommende uke skal all undervisning skje digitalt, uten direkte personkontakt.

Grunnen til nedstengingen av Norge og snart «hele verden» er kombinasjonen av nytt, smittsomt koronavirus og uforberedt immunforsvar.

Hva er det med immunforsvaret i koronaens tid? Det vil jeg skrive om i dagene som kommer.

Småsyk eller dødssyk

Viruset SARS-CoV-2 gir sykdommen COVID-19. Det er en øvre luftveisinfeksjon som hos mange gir få og ukarakteristiske symptomer som går over etter noen dager.

Men hos noen, og særlig hos eldre eller folk med svekket immunforsvar, kan COVID-19 gi alvorlige problemer med å puste. De hardest rammete pasientene trenger pustehjelp eller respirator, og mange av disse pasientene overlever ikke.

COVID-19 likner på tidligere koronavirus-utbrudd ved at det kan gi alvorlig lungesykdom, såkalt «respiratory distress syndrome». Men til forskjell fra tidligere virusutbrudd der det var lett å oppdage de syke og begrense smittespredningen, gir COVID-19 milde symptomer hos mange.

Det har gjort det vanskelig å begrense utbredelsen av viruset.

Fra dyr til mennesker

Koronaviruset som gir COVID-19 ble første gang oppdaget i Wuhan i Kina, for ca. tre måneder siden. Dette spesielle koronaviruset er helt nylig overført fra dyr til mennesker. Det er derfor helt nytt for oss.

I utangspunktet har ingen av oss antistoffer mot viruset. Ingen er immune før de har blitt smittet av viruset.

Det betyr ikke at vi ikke har et immunforsvar mot viruset.

Medfødt og tilpasset immunforsvar

Evolusjonen, kroppens evige kamp for å overleve i konkurranse med virus og andre mikroorganismer, har gitt kroppen et rikholdig utvalg mekanismer for å hindre og begrense infeksjoner. Dette kaller vi det medfødte immunforsvaret.

Det medfødte immunforsvaret kan imidlertid bare hjelpe oss et stykke på vei. For effektivt å slå tilbake viruset og hindre ny infeksjon, trenger vi også å lage antistoffer mot viruset. Det er først når vi har fått et slikt tilpasset immunforsvar mot viruset at vi er blitt immune.

Mye fortsatt ukjent

Ingen mennesker har tidligere blitt smittet med COVID-19 før i slutten av 2019. Det er derfor mye vi ennå ikke vet om viruset, sykdommen og hvordan kroppen reagerer på viruset.

I de neste dagene i lockdown vil jeg skrive mer om hva vi vet til nå om koronavirus og om sykdommen COVID-19, om hvordan kroppens medfødte immunforsvar virker og hvordan tilpasset immunitet etter hvert vil beskytte oss mot viruset.

Legg gjerne igjen kommentarer med spørsmål eller kommentarer. Dette blogginnlegget vil bli redigert ved behov.

Blogginnleggg av Anne Spurkland, publisert 15. mars 2020

  • COVID-19 står for coronavirus disease 2019
  • SARS står for severe acute respiratory syndrome

Neste innlegg i serien er:

Immunforsvar i koronaens tid II – viruset

Immunforsvar i koronaens tid III – barrieren

Immunforsvar i koronaens tid IV – oksygen

Immunforsvar i koronaens tid V – overleverserum

Immunforsvar i koronaens tid VI- virustester

ANNONSE:

Pandemi-aktuell bok. Les «Immun» og forstå mer om hva som skjer når immunforsvaret møter et helt nytt virus.

Kjøp boken her

20 svar på “Immunforsvar i koronaens tid”

Hei
Deler denne på FB?
Vi går spennende tider i møte. Du var også intervjuet i dagspressen. Men jeg finner ikke igjen intervjuet??
Venter i spenning om mer info.
PS
Vår sønn har fått tilbud om lungebetennelse-vaksine. Håper d gjør han mer forberedt?

Hei igjen.

Ja, bare del i vei. Det er derfor jeg skriver, for å bli lest.
Jeg tenker at det er ekstra stort behov for informasjon om akkurat immunforsvaret nå i koronaens tid.

Og veldig bra å ta lungebetennelsesvaksine, hvis dere får tilbud om det. Det hjelper ikke konkret mot COVID-19, men vil kunne hindre en av komplikasjonene som er superinfeksjon med bakterier og dermed enda mer alvorlig lungebetennelse. Her er pneumokokker den vanligste årsaken, som vaksinen beskytter mot.

Intervjuet finner du her:
https://www.nrk.no/sorlandet/slik-kan-du-bedre-immunforsvaret-ditt-1.14936517

Hilsen Anne S

Svar

Hei! Tusen takk for fin artikkel! Kan du si noe mer om hvorvidt det er sannsynlig at man kan bli rammet av infeksjonen mer enn én gang? Og hvis man kan få det flere ganger, vil kroppen da være bedre forberedt påfølgende gang?

Hei igjen

Takk for ros! Det kommer flere blogginnlegg de nærmeste dagene. Som jeg skriver, er det mye vi ennå ikke vet. Vi regner abslutt med at infeksjon vil gjøre at folk blir immune, og dermed ikke kan bli syke en gang til. Men det har også vært noen rapporter nå om folk som fortsatt har viruset selv en stund etter at de normalt burde ha vært friske etter sykdom. Jeg skal sjekke litt nærmere hva som er skrevet om dette til nå, og komme tilbake til det i et blogginnlegg.

Som jeg skrev i innlegget du kommenterer på er det mye vi fortsatt ikke vet. På generelt grunnlag kan jeg si at vi normalt blir immune etter gjennomgått virusinfeksjon. Og hvis immuniteten ikke er komplett, som for eksempel ved nye runder med influensa, der viruset ikke lenger passer helt med det forrige antistoffet som ble laget, så er kroppen likevel bedre forberedt fordi det tross alt finnes antistoffer som passer sånn ganske bra til viruset. Det gjør at det tilpassete immunforsvaret ikke må bygges opp fra grunnen, men har et utgangspunkt å utvikle videre istedet.

Så det at vi nå har en virussykdom, der ingen har antistoff i utgangspunkt er ganske unikt. Veldig lenge siden sist verden har sett en tilsvarende pandemi, vil jeg si.

Men hvis du tenker mer historisk på det, så ble urbefolkningen i Amerika rammet av liknende pandemi da Europerne kom til Amerika med koppevirus, meslinger og kanskje også andre infeksjoner. De hadde ingen immunitet, og døde i stort antall, selv før de traff Europerne direkte, fordi infeksjonen spredte seg fra person til person.

Anne S

Svar

Viruset gir i utgangspunktet infeksjon i øvre luftveier. Noen får imidlertid diffuse symptomer helt andre steder i kroppen, feks smerter i korsrygg, symptomer forenelig med nyresvikt eller urinveisinfeksjon osv. Ofte uten typiske symptomer i luftveiene. Skyldes det sepsis, eller er det fortsatt luftveiene som i hovedsak er infisert, mens symptomene tilskrives annet enn infeksjonen selv? Hva avgjør hvilke organer et virus «foretrekker'»?

Hei igjen
Symptomene folk får fra andre steder i kroppen ved COVID-19, typsk muskelsmerter og feber, skyldes ikke sepsis (eller blodforgiftning på norsk). Det er heller en del av immunreaksjonen mot viruset i luftveiene. Tilsvarende symptomer får man også ved influensa og endel andre virusinfeksjoner.

Viruset lager en (liten) betennelse der det befinner seg i kroppen. «Betennelseshormonene» (mitt foretrukne samlebegrep for cytokiner, interleukiner og andre signalstoffer) skilles ut på betennelsesstedet og bringes med blodet til andre steder i kroppen. Det gir i varierende grad sykdomsfølelse, muskelsmerter og tretthet.

Nyresymptomene ved COVID-19 vet jeg mindre om, så det får jeg heller komme tilbake til i et blogginnlegg etterhvert.

Anne S

Svar

Noen hevder at viruset i liten grad smitter fra barn til voksen??? Har viruset sin interaksjon med immunforsvaret til min 13 åring gjort at viruset vanskeligere kan angripe meg? Eller er antagelsen mer at samværsformen barn og voksne imellom er annerledes enn mellom voksne?

Hei Silje
Beklager sent svar her. Jeg er helt sikker på at jeg hadde svart, men finner ikke teksten noe sted nå.

Ja, jeg har også sett det referert, at barn ikke så lett smitter voksne. Men jeg synes det er vanskelig å forstå hva som kan være den immunologiske forklaringen. Bortsett fra om barn har kortere periode der de er smittsomme. Det siste er ikke helt usannsynlig.

Barns immunforsvar er fortsatt under utvikling, og derfor reagerer det kanskje raskere og mer effektivt på nye utfordringer. Siden SARS-CoV-2 er et helt nytt virus, blir det lettere å observere slike mulige forskjeller mellom barn og voksne.

Som du skjøenner, dette svaret er litt sånn «veive-med-armene». Hvis du har en 13-åring med viruset, ville jeg ha forholdt meg til at tenåringen var smittsom.

Anne S

Svar

Takk for fin blogg. Barna er hjemme og har hjemmeskole mens vi voksne er på jobb.
Tenk så gøy om du kunne illustrert covid-19 så vi foreldre kunne vist barna, hvordan viruset går inn i nesa/munn og hva som videre skjer inni cellene i luftveiene og hva som gjør at vi smitter andre..?
Og så er det jo også spennende dette med at flaggermusa (og pangoliner?) ikke selv blir syke av virus. Hvorfor blir de ikke det?
Og hvor får flaggermus virus fra?
Og kommer alle slike epidemier fra Kina ?

Hei igjen Elin

Takk for tips til bloggtema. Jeg skal absolutt skrive om dette, og forhåpentligvis så enkelt at det er lett å forklare videre til barna. Om jeg også lager en mer barnevennlig variant av blogginnlegget gjenstår å se.

Akkurat nå tenker jeg på å kjøpe meg et tegnebrett, slik at jeg kan supplere bloggen med noen enkle tegnete animasjoner, i tillegg selvsagt til å bruke brettet til andre undervisningsoppgaver som vi nå alle sammen på universitetet må gjøre hjemme fra.

Ja, hvorfor flaggermusa ikke blir syk, mens vi blir det, handler om utvikling og tilpasning til hverandre. Det er det også interssant å tenke over. I boken min «Immun» har jeg skrevet blant annet om dette. Og jeg kan også skrive noe om det her på bloggen i tillegg.

Ja, hvor flaggermusene får virus fra, si det. Virusene flytter seg nok fra art til art, og tilpasser seg vertene sine etter tur.

Nei, det er nok ikke riktig å si at alle slike epidemier kommer fra Kina, selv om det kan se slik ut. Ebola-viruset kommer for eksempel fra Afrika, det samme med HIV. Så det er litt tilfeldig hvor en ny infeksjon dukker opp. Men det betyr nok en god del hvor mange folk som bor i et område, og hvor tett de kommer på ulike (ville) dyr.

Hilsen Anne S

Svar

Er det sånn at hvis du får corona, vil man bygge opp et immunforsvar som gjør at du da er bedre rustet til å bekjempe et annet og mer dødelig SARS virus dersom man skulle bli smittet av det i fremtiden?

Hei igjen
Ja og nei. Hvorvidt gjennomgått infeksjon med ett koronavirus beskytter mot infeksjon av et annet virus, kommer an på hvor like koronavirusene er.

Nå er det akkurat kommet en ny forskningsrapport som viser at SARS-CoV viruset (som gav SARS) og SARS-CoV-2 viruset (som gir COVID) bruker samme inngangsport på cellene (ACE2, et molekyl som vanligvis regulerer blodtrykket). Forskerne fant at antistoffer fra pasienter som hadde gjennomgått SARS, delvis hindret SARS-CoV-2 viruset i å komme inn i celler.

Det må bety at de to virusene har ganske like overflateproteiner (se neste blogginnlegg om viruset).

Det virker derfor også overveiende sannsynlig at for en som allerede har SARS, vil det gå mye raskere å danne effektive antistoffer mot COVID-19, siden det allerede finnes immunitet å ta utgangspunkt i.

Anne S

Svar

Hei igjen Oddrun

Ja, det skulle jeg veldig gjerne gjort, men foreløpig vil jeg først skrive mer om selve sykdommen.
Jeg antar du tenker på om personer med autoimmun sykdom har større risko for covid-19 sykdom enn andre på samme alder.

Utifra det jeg forstår om dette nå, tenker jeg at det å være under behandling for en autoimmun sykdom, ikke nødvendigvis betyr at det er økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Endel pasienter med autoimmun sykdom blir foreksempel allerede behandleet med korokin (paquenil) som Trump nå vil bruke i behandlingen av covid.19 i USA.

Men det er likevel tryggest å anta at det er litt økt risiko for sykdom sammenliknet med andre på samme alder. Så vær ekstra forsiktig med hygienen, hold avstand og følg rådene fra FHI.

Hilsen AnneS

Svar

Hei, i familien min er det 3 stykker som har cøliaki. Etter som jeg har forstått overreagerer T-cellene på gluten, og vil forsvare seg mot det. Ved covid-19 kan immunsystemet overreagere slik at man blir alvorlig syk. Vet man noe om personer som har «sykdommer» som cøliaki, laktoseintoleranse er spesielt utsatt, eller omvendt, at de ikke blir syke.

Hei igjen
Også i min familie er det noen med cøliaki. Det er derfor jeg også har en blogg om frie kaker…:-)

Det at cøliaki skyldes at T-celler overreagerer på gluten, betyr ikke at immunforsvaret overreagerer på alt mulig annet, inkludert infeksjoner. Så det er ingen grunn til å tro at personer med cøliaki som går på glutenfri diett skal være mer utsatt enn andre for alvorlig covid-19 infeksjon.

Når det gjelder laktoseintoleranse, er nesten alle voksne i hele verden laktoseintolerante. Så det i seg selv skal ikke være noen spesiell risikofaktor i forhold til andre. Men laktoseintoleranse er vanlig ved ubehandlet cøliaki også. Da er tarmen betent, og man kan få mangelfullt opptak av viktige næringsstoffer.

I en studie fra Sverige fant man at pasienter med ubehandlet cøliaki hadde økt risiko for alvorlig influensa. Så når man etterhvert får oversikt over hvem som får alvorlig covid-19 infeksjon, kan det kanskje være at man vil se noen flere personer med ubehandlet cøliaki der enn det man anslår for resten av befolkningen.

Går man på diett og har normalisert tarm, skulle ikke dette være noe å bekymre seg for mer enn for folk flest.

Hilsen AnneS

Svar

Hei, takk for gode innlegg. Jeg lurer på en sak jeg ikke finner noe godt svar på. Når det snakkes om covid-19 og risikogrupper nevnes ofte nedsatt immunforsvar. Enkelte grupper som de med autoimmune sykdommer kan ha lave hvite blodlegemer uten at de går på medisiner. Det jeg lurer på er disse da i risikosonen eller blir man så spesifikk at en ser på de neutrofile for å avgjøre om immunforsvaret er nedsatt ? Har man et nedsatt immunforsvar så lenge de hvite blodlegemene er lave eller hvor lave må de være for at en skal regne immunforsvaret som nedsatt ? og ser en da kun på de neutrofile eller på totalen ?

Hei igjen
I utgangsgpunktet må vi regne med at personer med nedsatt immunforsvar, altså de som av ulike grunner bruker medisiner som demper immunforsvaret, eller som har sykdommer som på ulike måter reduserer immunforsvarets funksjoner, er mer utsatt for å få ulike infeksjoner. Men det betyr likevel ikke at man like utsatt for alle typer infeksjoner. Når det gjelder covid-19 ser det foreløpig ikke ut som om folk med nedsatt immunforsvar er spesielt utsatt for å få de mest alvorlige forløpene av sykdommen.

Når det gjelder muligheten for å «måle» immunforsvaret med en blodprøve, er det ikke noe direkte samsvar mellom antall hvite blodlegemer i en blodprøve, og hvor godt eller dårlig immunforsvaret virker. Det gir riktignok en indikasjon på at immunforsvaret ikke er optimalt, men det behøver ikke å bety at man ikke har et tilstrekkelig immunforsvar mot infeksjoner.

Så spørsmålet ditt er egentlig umulig å svare på. Når du nevner neutrofile granulocytter (en viktig type hvite blodlegemer som produsereres hele tiden i beinmargen), brukes den særlig som et mål på hvordan beinmargen fungerer etter kraftig behandling med cellegift. Cellegift vil sette beinmargen sterkt tilbake, og det går verst utover de nøytrofile siden de må produseres hele tiden. Dessuten er de vikige i førstelinjeforsvaret mot bakterier. Uten nøytrofile kan man lett få en alvorlig bakterieinfeksjon.
Men immunforsvaret består av mange flere celler enn nøytrofile, og hvis man har nedsatt mengde nøytrofile uten at man går på medisiner, vil likevel resten av immunforsvaret kunne fungere tilfredsstillende.

Hilsen AnneS

Svar

Legg igjen en kommentar til Silje Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s