Kyllingfilet

I ukene før jul falt salget av rå kyllingfilet dramatisk. Antibiotikaresistente mikrober i  norsk kylling førte til nærmest hysteriske medieoppslag, som anbefalte å bare ta i kyllingfiletene med gummihansker og skrubbe kjøkkenet med klorin etterpå.

Vi hadde trodd at norske kyllinger var bedre enn ellers i Europa, der antibiotikaresistente bakterier har vært et økende problem lenge. Så viste det seg at også Norge bruker bakteriedrepende narasin i fôret, som gjør at kyllingene holder seg friskere og vokser raskere.

Det har alltid vært mikrober på kyllingfiletene. All rå og ubehandlet mat inneholder mikrober i større eller mindre grad. Så lenge vi har et fungerende immunforsvar, vil vi stort sett aldri bli syke på grunn av mikrober i maten vi spiser. Antibiotikaresistente mikrober i seg selv gir derfor liten grunn til bekymring.

Mikrober kan bli resistente mot antibiotika gjennom naturlig utvalg av mikrober som allerede er resistente, eller gjennom overføring av resistensgener på tvers.

Antibiotika dreper følsomme mikrober, og fremmer dermed vekst av mikrober som allerede er resistente. Følsomme mikrober kan bli resistente mot mange antibiotika på en gang ved overføring av resistensgener på tvers, mellom mikrober som ikke er «i slekt».

Så hva er da problemet? Mikrober utvikler motstandskraft mot antibiotika når det finnes antibiotika i miljøet. Selv om det kanskje bare er noen få mikrober som i utgangspunktet er antibiotikaresistente, vil disse mikrobene overleve i et miljø der det finnes antibiotika. De andre blir naturlig nok drept.

Antibiotikaresistens er arvelig mellom mikrobene og overførbar på tvers. Det betyr at bakterier som ikke har arvet resistensgener fra sin forgjenger, likevel kan bli resistent ved å plukke opp resistensgener fra nabobakteriene.

Resistensgener finnes ofte samlet i en «pakke». Hvis en bakterie «trenger» å bli resistent mot et antibiotikum, for eksempel narasin som brukes i kyllingproduksjonen, vil den derfor kunne bli resistent mot flere ulike antibiotika på en gang ved å plukke opp en slik pakke med resistensgener. Antibiotikaresistente mikrober i kyllingfilet er derfor ikke bare et isolert problem knyttet til kyllingproduksjon. Når vi får kyllingmikrobene inn i vårt miljø, kan de bidra til å spre antibiotikaresistens til andre mikrober som vi måtte ha på eller i kroppen.

Infeksjonssykdommer var tidligere den vanligste dødsårsaken, særlig blant barn, men også voksne. Inntil Emil von Behring i 1892 oppdaget at blodserum fra immuniserte dyr inneholdt antistoffer og kunne brukes for å behandle difteri, hadde man ingen virksom medisin mot infeksjoner. Og før Paul Ehrlich i 1909 fant Salvarsan, den første syfilis-medisinen, var utfallet av infeksjonssykdommer helt avhengig av et velfungerende immunsystem. Salvarsan var det første stoffet som var virksomt mot en mikrobe uten direkte å skade kroppens egne celler. De siste 60-70 årene har vi imidlertid vært velsignet med et bredt utvalg av antibiotika. Sammen med vaksinasjoner og generelt bedre levestandard, har antibiotika nærmest fjernet infeksjoner som vesentlig dødsårsak i vår del av verden.

Kyllingfiletene er en kraftig påminnelse om at dette kan endre seg. For de med et velfungerende immunsystem er antibiotikaresistente mikrober i prinsippet ikke farligere enn andre mikrober. Immunforsvaret vil vanligvis uansett klare å bekjempe mikroben, skulle den lure seg forbi kroppens første forsvarsverker. Uten hjelp av antibiotika kan det riktignok ta lengre tid før jobben er gjort.

For folk med svekket immunforsvar representerer derimot antibiotikaresistente mikrober i kyllingfiletene en potensiell trussel. Moderne kreftbehandling innebærer ofte at pasientens immunforsvar slås helt ut for en periode. Da er det helt avgjørende at eventuelle infeksjoner som oppstår underveis kan behandles med antibiotika. Moderne medisinsk behandling og mange kroniske sykdommer og tilstander innebærer ofte en økt infeksjonsrisiko. Hvis infeksjoner ikke lenger kan behandles med antibiotika, vil risikoen ved mange kirurgiske inngrep øke, og flere pasienter vil få redusert livskvalitet og kanskje et forkortet liv på grunn av infeksjoner som ikke kan behandles.

Antibiotikaresistente mikrober er en stor samfunnsmessig utfordring. Selv om det ikke er en direkte sammenheng mellom infeksjonssykdom og kyllingfilet, er det all grunn til å rope varsku mot antibiotikaresistente mikrober i kjøttet vi kjøper.

Det viktigste vi som forbrukere kan bidra med, er å velge kjøtt fra produsenter som ikke bruker antibiotika i produksjonen. Det betyr dyrere kjøtt, men det har vi råd til.

(Eller hvorfor ikke bare slutte å spise kjøtt rett og slett?)

Blogginnlegg av Anne Spurkland, publisert 29. desember 2014 

2 thoughts on “Kyllingfilet

  1. Jeg slutter nok ikke spise kjøtt, men industrikylling (og svin) har jeg ikke kjøpt på årevis. Et annet viktig punkt – syns jeg – er hvordan folk tenker om bakterier. Vi trenger bakteriene våre, denne «krigen mot bakterier» som en eller annen rengjøringskampanje førte, gir et helt feil inntrykk av hvilken plass mikroorganismer har i økosystemet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s