Lørdagsbrus

Da jeg var barn fikk vi unger av og til en brus på deling på lørdag. Dette var før litersflaskenes tid, så det var stor vitenskap å få delt brusen likt. Den som ikke delte fikk velge først. Det var derfor viktig at de to glassene ble så like som overhodet mulig. Slik er det ikke nødvendigvis for immunforsvarets celler.

Det er umulig å snakke om hvordan immunforsvaret fungerer uten å komme inn på at celler kan dele seg. Hvordan det skjer er avgjørende for alt som har med kropp og helse å gjøre. Når en celle deler seg og blir til to nye celler, inneholder de to dattercellene en nøyaktig kopi av alt arvematerialet, hele oppskriftsboken, som fantes i morcellen. De to nye cellene kan selvsagt også dele seg, så på kort tid kan en enkelt celle bli til svært mange celler. Celledeling er derfor en prosess som er nøye regulert. Hvis en celle begynner å dele seg uten kontroll har vi fått starten på en kreftsvulst. Det kan raskt utvikle seg til å bli livstruende, fordi kreftcellene fortrenger og tar ressursene fra de friske cellene.

Selv om alle dattercellene har arvet hele oppskriftsboken, bruker de ikke nødvendigvis alle de samme oppskriftene som morcellen gjorde. Spesielt gjelder dette immunceller som blir stimulert til å dele seg i forbindelse med en infeksjon. Akkurat som våre egne barn, vokser disse dattercellene opp i et annet miljø enn vi selv. Det påvirker hvilke gener de tar i bruk, og hvordan de oppfører seg. Slik kan dattercellene bli bedre i stand til å bekjempe infeksjonen enn morcellen var, ikke bare fordi de er flere, men også fordi de er mer effektive. 

Når en celle deler seg, overtar dattercellene også alt det øvrige morcellen besto av, omtrent som når vi barn delte lørdagsbrus. Men i motsetning til oss barn, er det ikke alltid at de to dattercellene deler «brusen» helt likt. Denne skjevdelingen kan gi grunnlag for ulik utvikling av de to dattercellene, selv om omgivelsene ellers er like. En viktig forutsetning for at vi skal ha et velfungerende immunforsvar gjennom hele livet er at det alltid finnes stamceller i beinmargen som kan dele seg og gi opphav til nye immunforsvarsceller. Slike celler kan dele seg skjevt, slik at den ene dattercellen forblir lik som morcellen, mens den andre dattercellen utvikler seg videre, deler seg og gir opphav til mer spesialiserte celler.

Mange år etter at lørdagsbrus var et av ukens høydepunkt, er jeg fortsatt tilhenger av å dele godene likt. Men for immunforsvarets modne celler kan skjevdeling i noen tilfelle være mer hensiktsmessig. Nye funn tyder på at i starten av en immunrespons kan både T- og B-celler dele seg skjevt. Slik kan en dattercelle ta vare på minnet om den angripende mikroben gjennom et langt liv, mens den andre dattercellen tar opp kampen mot fienden her og nå.

Blogginnlegg av Anne Spurkland, skrevet 6. november 2012