Tale etter Borgertoget i Risør, 17. mai 2023
Gratulerer med dagen
Kjære alle sammen
Gratulerer med dagen!
I dag feirer vi at Norges grunnlov er 209 år gammel!
Og i Risør er det bare få dager siden byen, gjennom en hel uke, feiret 300 år som selvstendig kjøpstad!
Så nå feirer vi 17. Mai i byen Risør for 209. Gang.
Grunnloven
Vi feirer 17. Mai, fordi Eidsvollmennene undertegnet den norske grunnloven denne dagen.
Grunnloven handler om prinsippene Norge som stat skal styres etter.
17. Mai er derfor fødselsdagen til Norge slik vi kjenner det. Og måten vi feirer nasjonaldagen vår på, er unik. 17. Mai er langt på vei barnas dag. Det er barna som er i sentrum for feiringen.
Men slik har det ikke alltid vært. Den svenske kongen likte ikke at nordmennene feiret denne dagen.
Først i 187o ble det første barnetoget organisert i Oslo; – av Bjørnstjerne Bjørnson. 1200 gutter marsjerte opp Karl Johans gate til slottet. Nitten år senere, i 1889, fikk jenter også bli med i 17. Mai toget.
17. mai 2020
17. Mai dagene står som merkesteiner i livet og historien.
For tre år siden var 17. Mai feiringen slik vi kjenner den avlyst. Vi var ikke immune mot det nye koronaviruset. Vi måtte holde avstand til hverandre for å hindre det i å spre seg.
Vi kunne ikke gå i tog. Vi kunne ikke stå gatelangs og hilse barnetoget.
Torget i Risør var tomt. Borgertog ble båtparade.
I Oslo kjørte kongefamilien en runde i åpen bil, siden barnetoget ikke kom til slottet.
Pandemi
I to år levde vi med en usynlig trussel, som folk verden over merket i form av sykdom og død.
Takket være tiår med internasjonal grunnforskning, fikk vi på rekordtid vaksine mot viruset. Nå er vi blitt tilstrekkelig immune.
Nå kan vi igjen være tett sammen på torget, og i 17. mai togene. På nytt tåler vi hverandres nærvær, uten risiko for å bli alvorlig syk.
Pandemien ligger bak oss.
Ukrainakrisen
De siste smittevernreglene i Norge ble fjernet 12. februar 2022. To uker senere invaderte Russland nabolandet Ukraina.
Den globale helsekrisen, ble avløst av krig i Europa. Igjen ble vi minnet om hvor uforutsigbart og skjørt livet er.
Siden krigen startet har mer enn 42 000 ukrainere søkt tilflukt i Norge. Noen av dem bor nå i Risør.
Det er fortsatt mange i Norge som har opplevd det samme som Ukraina, at landet vårt ble invadert av en fremmed makt. Det skjedde 9. April 1940.
17. mai 1940
17. Mai dagene står som merkesteiner i livet og historien.
Nordahl Griegs dikt om 17. Mai 1940, minner oss om det. Diktet starter slik:
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
I 1940 hadde Risør to aviser:
På Fredag 17. Mai meldte Aust-Agder blad: “Fra Urheia spiltes i dag morges “Ja vi elsker”. Aldri har vel vår nasjonalsang vert hørt med dypere følelser og kanskje for mange med tårer i øynene”.
Risøravisa Folketanken kunngjorde dagen etter at det var Risør Hornmusikk som hadde spilt fedrelandssanger fra kl. 9 til 9.30 fra Urheia.
Ifølge Folketanken hadde det vært en strålende solskinnsdag i Risør. Flaggene gikk til topps over hele byen, og enkelte hadde også utstyrt seg med 17. Mai sløyfe. Noen av de aller yngste hadde små flagg og syntes det var trist at det ikke var iskrem å oppdrive.
Minner om krigen
Min bestefar er født og oppvokst på Kirkeberget. Familien har fortsatt har et lite hus der, som vi besøker hver sommer.
Jeg er derfor en av Risørs faste sommergjester. I Risør blir jeg hver sommer minnet om krigen.
Festningsverkene i Urheia er tydelige spor etter okkupantene. Tyske tropper bygget anlegget som del av “Festung Norwegen”. Tyskerne var forberedt på angrep fra sjøen.
Hva 17. mai betyr
17. Mai dagene står som merkesteiner i livet og historien.
Både i 2020 og i 1940 ble vi minnet om hva 17. Mai faktisk betyr:
Vi feirer vi at vi lever i et samfunn med fritt folkestyre, der vi kan si hva vi vil og vi kan være med og påvirke utviklingen.
Så hva er det som gjør Norge til et så bra samfunn å leve i:
Folkestyrets bærebjelker
Det norske folkestyret hviler på tre viktige bærebjelker:
Tillit, dugnad og medvirkning.
Disse tre bærebjelkene henger innbyrdes sammen. Under pandemien ble dette svært tydelig.
Tillit
Den første bjærebelken er tillit:
I Norge har vi har tillit til hverandre.
Vi har tillit til at politikerne våre arbeider for vårt felles beste.
Vi har tillit til at politiet hjelper oss når vi trenger det.
Vi har tillit til at forskere og journalister formidler det som er korrekt og sant, så langt det er mulig.
Overført til Risør kommune, kan vi stole på at kommunen likebehandler borgerne, at kommunen ikke misbruker makt og at kommunen har nærhet til borgerne.
I et tillitsamfunn kan du regne med å få saken din behandlet uten at du må betale for det. Høy tillit til hverandre gjør oss mer effektive i hverdagen og mer robuste i kriser.
Sammenliknet med de aller fleste andre land, klarte Norge seg bra under pandemien. Vi stolte på myndighetene når de ba om at vi holdt avstand for å hindre smittespredning.
Vi hadde tillit til at vaksinene vi ble tilbudt var trygge nok, og vi møtte frivillig opp for å bli vaksinert. I land og stater, der folk ikke har tillit til informasjon fra myndighetene, ble færre vaksinert og flere døde.
Tillit under press
Men tillitssamfunnet er under press.
I det moderne samfunnet, der mer og mer av livet leves på nettet og styres av algoritmer, blir kjennskapen vi har til hverandre dårligere.
Ulik virkelighetsforståelse gir grobunn for mistillit.
Dugnad
Den andre bærebjelken i den norsk samfunnet er “dugnad”.
Ordet finnes ikke på engelsk. Frivillig arbeid til felleskapets beste har et eget navn i Norge, men ikke andre steder.
Under pandemien ble begrepet godt kjent. Når vi holdt avstand bidro vi til dugnaden. når vi vaksinerte oss bidro vi også til dugnaden som måtte til for å komme oss igjennom pandemien.
Tidligere var folk avhengig av hverandre for å lande store prosjekter.
Når en bonde skulle tekke taket på låven, kom naboene. Slik ble jobben gjort raskt, før regnet kom. Neste gang var det en annen nabo som trengte dugnadshjelp.
Dugnadsånden fra det gamle bondesamfunnet, finner vi fortsatt i det moderne Norge.
Lyden av marsjerende skolemusikkorps på 17. Mai er lyden av dugnad. Foreldrene legger ned stor frivillig innsats for å drifte korpset og skaffe lønn og uniformer.
Alle de små og store organisasjonene i Norge, arbeidersamfunnene, de kristne og religiøse forsamlingene, idrettslagene, sanitetsforeningene, alle er avhengig av frivillighet og dugnadsinnsats.
De mange organisasjonene som deltok i Borgertoget idag, viser hvor sentral “dugnad” er for den norske samfunnsveven og for Risør.
Risør og dugnad
Under den store bybrannen i juni 1861, var mennene stort sett til sjøs. Kvinner fra alle samfunnslag dannet en lang spannkjede fra Tjenna til kirka for å beskytte den med vann. Kirka ble reddet med kvinnenes dugnadsinnats.
De tre store festivalene Kammermusikken, Villvinfestivalen og trebåtfestivalen som trekker mye folk til Risør hvert år, er alle sammen tuftet på dugnad.
Disse store årlige dugnadsprosjektene styrker Risør som lokalsamfunn, både sosialt og økonomisk.
Årets nykommer “Spelet om Bybrannen” er siste skudd på stammen. Lag og foreninger bidrar til å gjøre det nye spelet til en uforglemmelig opplevelse for alle involverte.
Enda et eksempel på kraften i den norske dugnadstradisjonen er skjærgården rett utenfor Risør. Alle har fri tilgang til skjæra i Risør. Det er resultat av dugnad.
Risør arbeiderforening samlet inn midler og kjøpte holmene i 1933. Eiendommen gav de til Risør kommune, til felleskapets beste.
Ny i Norge
Risør har gjennom årene mottatt et stort antall flyktninger og nye landsmenn. Noen har reist videre, andre har blitt værende.
Årets leder av 17. Mai komiteen er et eksempel på det siste. Ister Ali kom til Risør i som 14 årig enslig mindreårig asylsøker. Nå, 20 år etter, er hun kommunepolitiker og helsefagarbeider i Risør.
For å gjøre det lettere for nye borgere å bli en del av det norske felleskapet er tillit og dugnad to nøkkelord. I Norge møter vi både kjente og ukjente med tillit og velvilje.
Og den raskeste veien til nordmenns hjerter er gjennom dugnad. Når vi jobber side om side, mot et felles mål, er det lett å snakke og lett å bli kjent. Da er mye oppnådd. Da får nye borgere i Risør øvd på språket, og de får kontakter og informasjon som kan være nyttige videre.
Og når nye borgere deltar i dugnaden, kan vi få nye ideer og bedre løsninger:
I Baptistkirka her i Risør, ville nye medlemmer fra Burma ikke delta i 17. Mai-dugnaden, å arrangere kafe etter barnetoget, hvis det ikke var gratis. Så nå har Risør en 17. Mai-kafe der man betaler så lite eller mye man vil. Jeg er vilt begeistret. (Og stappmett på kake).
Medvirkning
17. Mai dagene står som merkesteiner i livet og historien.
At vi fritt kan feire folkestyret vårt med taler og opptog må og skal vi ikke ta for gitt. Andre steder i verden blir folk straffet for å si det de mener.
I mange land vi kan sammenlikne oss med er demokratiet under press. Partier som vil begrense folks rettigheter, får økende oppslutning, også i vår egen del av verden.
Stemmerett
Den tredje bærebjelken i den norske samfunnet, henger sammen med tillit og dugnad. Det er medvirkning.
I dag feirer vi at vi lever i et land der vi kan være med og bestemme hvem som skal ta beslutninger på våre vegne.
Stemmeretten har blitt kjempet fram, et skritt om gangen. Dagens stemmerett for alle norske er resultat av enkeltpersoner og organisasjoners kamp for stemmerett for flere.
Grunnloven fra 1814 gav stemmerett ved stortingsvalgene til Norske menn over 25 år, forutsatt at de betalte skatt til staten. Og det var det ikke så mange som gjorde.
I Risør var det i starten så få stemmeberettigete at man samarbeidet med Kragerø om å velge stortingsrepresentant.
I 1898 fikk alle norske menn og i 1913 fikk også alle norske kvinner over 25 år alminnelig stemmerett. Men den gjaldt fortsatt ikke alle.
De som fikk støtte fra datidens NAV, ble strøket fra valglistene. Det gikk særlig utover enslige kvinner med forsørgeransvar. Støtte for å kjøpe skolebøker eller sko til barna var nok til å miste stemmeretten. Fattigdom ble avskaffet som suspensjonsgrunn i 1919.
Nå er det unge mellom 16 og 18 år som står på dagsorden. Skal de også få stemmerett ved kommunevalg?
Hvordan bidra?
Vi kan alle medvirke til at samfunnet vårt i blir best mulig.
Vi kan gjøre det ved å engasjere oss i lag og foreninger, gjennom dugnad og frivillig arbeid.
Vi kan gjøre det ved å engasjere oss i politiske prosesser. Vi kan skrive leserinnlegg i lokalavisen. Vi kan snakke med kommunepolitikerne. Vi kan lage innbyggerforslag for å sette saker på dagsorden i kommunestyret.
Solidaritet
Dugnad, tillit og medvirkning er også grunnlaget for internasjonal solidaritet.
Når vi lever i trygge, velfungerende lokalsamfunn som vi selv har mulighet for å påvirke, har vi også overskudd til å rette blikket utover. Og det er det god tradisjon for i Risør.
Vi har overskudd til å være opptatt av hvordan kan vi bidra til likhet og rettferdighet andre steder i verden.
Grip folkestyret
17. Mai dagene står som merkesteiner i livet og historien.
Noen uker etter invasjonen i 2022 talte president Zelensky til det norske Stortinget via videolink. Han erklærte at når krigen er over, vil han at ukrainske barn skal feire nasjonaldagen ved å gå i barnetog.
I Risørs jubileumsår 2023, feirer vi at vi lever i et fredelig og fritt land der vi kan være med og bestemme hvem som skal ta beslutninger på våre vegne.
Til høsten er det kommunevalg. Det er en ypperlig anledning til å påvirke utviklingen i Risør.
Bidra til Risørsamfunnet, fordi du kan
Si hva du mener, fordi du kan.
Stem, fordi du kan.
Ha en fortsatt god 17. Mai!
Tale for dagen Anne Spurkland, hoveddaler i Risør 17.5.23. Publisert som side på immunglimt.no 19.5.23.